Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Staten flater ut den økonomiske krisa og dens konsekvenser, ved midlertidig støtte til bedrifter og permitterte. Det løser ikke problemene, men fordeler byrden for krisa i kapitalismen på folkemassene, og utsetter eller haler ut de verste konsekvensene.
Ved begynnelsen av 2020 gikk verdensøkonomien inn i krise. Krisa kalles “covid-krise”, men i likhet med “finanskrisen” (2008) og “.com-krisen” (2000) er det ikke viruset som er årsaken. Årsaken er at kapitalismen med omtrent ti års mellomrom går inn i en krise.
Denne sykliske krisa ble av Marx kalt et overproduksjonskrise, eller en relativ overproduksjonskrise. Krisens formål i den kapitalistiske økonomien, er å ødelegge kapital: først og fremst de bedriftene som er minst effektive og de varene som er “til overs” på lager. Altså varene som ikke blir solgt fordi massene ikke har nok penger til å kjøpe alle varene som produseres.
Etter en periode av krise med påfølgende depresjon, vil systemet gå mot en oppgang på nytt, men denne oppgangen må betales av noen. Her kommer folkemassene inn i bildet. Byrdene for krisa skal hovedsakelig veltes over på oss. Noen kapitalister rammes hardt av krisa. Noen går konkurs også. Men de som skal betale det meste, er massene. Det skal betales indirekte med arbeidsløshet, og direkte gjennom skatter og avgifter og økte priser. Slik skapes grunnlaget for ny vekst i kapitalismen.
Det er slik vi må forstå krisepakkene fra staten til bedriftene. Her går skattepengene til å berge kapitalister, og dermed fordeles kostnaden på skattebetalerne. Videre utfører staten en av sine viktigste funksjoner i kapitalismen, nemlig å dempe klassekampen og konfliktene i samfunnet. Dette gjør den nå ved å utsette og trekke ut den verste smellen. Vi kjenner begrepet “flate ut kurven” fra pandemihåndteringa. Dette gjør staten nå også i møte med den økonomiske krisa. Konkurser og arbeidsløshet skal “flates ut” med statlig støtte til bedriftene.
Pengene kommer blant annet fra de enorme inntektene staten får som følge av rekordhøy strømpris. Den største eieren av energi i Norge er offentlig sektor: Staten, fylkeskommunene og kommunene. De håver inn penger, og noe av dette går nå til “flate ut kurven” i møte med den økonomiske krisa.
Avslutningsvis må vi slå fast at byrdene som bæres av folk i Norge er lette sammenlignet med byrdene som bæres av folkemassene i den tredje verden. Krisa og pandemihåndteringa har rammet mange i Norge med dårligere råd og store personlige problemer, både økonomisk og helsemessig. I den tredje verden har vi gjennom 2020 og 2021 sett et regelrett folkemord. Millioner er døde som følge av den elendige tilstanden i helsevesenet. Fattigdommen vokser med galopperende fart. Sultkatastrofer er under utvikling i flere land i Afrika og Asia. Matvareprisene har økt dramatisk, noe som kaster millioner inn i en kamp på liv og død. Krisetida rammer ikke bare skjevt internt i Norge, men enda mer når vi ser på hele verden under ett. De norske myndighetene og de norske kapitalistene er medansvarlige som før, for nøden de tjener gode penger på.
Vi kan kort konstatere at den kapitalistiske økonomien igjen viser seg fra sin verste side. Krisene er uttrykk for det Marx kalte anarkiet i produksjonen. Nå trer staten inn for å bøte på dette anarkiet med å velte byrdene for krisa over på massene. Vi får det verste fra to verdener, slik kapitalismen må være, for den kan slett ikke overleve uten. Den holdes så og si kunstig i live i vår tid. Krisene blir dypere og dypere, og bærer svært håndfast bud om at kapitalismens dager er talte.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.