Av redaksjonen i Tjen Folket Media.
Formann Gonzalo har syntetisert maoismen og definert den som et nytt, tredje og overlegent stadium av proletariatets vitenskapelige ideologi. Dette er det viktigste bidraget fra Gonzalos tenkning. På denne måten stadfestes formann Maos enorme historiske rolle, som anfører for partiet og revolusjonen i Kina, og i flere tiår anfører av den internasjonale kommunistiske bevegelsen. Formann Mao og hans lederskap er uløselig forbundet til hans tenkning, som er syntetisert som maoismen. I dag 26. desember 2021, markerer vi 128-årsdagen for Maos fødsel. Den som i dag skal være marxist, må være marxist-leninist-maoist, hovedsakelig maoist.
Innledning
Perus Kommunistiske Parti slår fast at ideologien til det internasjonale proletariatet har sin begynnelse med det kommunistiske manifest i 1848, og at denne vitenskapelige ideologien har utvikla seg gjennom tre stadier og milepæler: marxismen, leninismen og maoismen. De tre stadiene, utvikla i teori og praksis midt i proletariatets brennende klassekamp, er uløselig forbundet med Marx, Lenin og Mao Zedong. Perus Kommunistiske Parti stadfester at formann Gonzalo er den som fortsetter Marx, Lenin og Mao sitt virke, og slår fast at maoismen må løftes opp, forsvares og anvendes konkret og kreativt, i hvert enkelt land og i hele verdensrevolusjonen.
Formann Mao er den som aller mest forbindes med det nye, tredje og høyere stadiet. Da dette er det høyeste nivået, er det også det hovedsakelige. Vi må vektlegge tyngst det som er mest avansert, mest utvikla, og som ikke bare bygger på det foregående men tar det opp i seg og løfter det til et nytt nivå. Maoismen er en videreføring av marxismen-leninismen som utvikler denne til et mer avansert stadium. Maoismen har universell gyldighet, da den innebærer et sprang for ideologien i alle dens tre aspekter: filosofien, den politiske økonomien og den vitenskapelige sosialismen. Maoismen er universelt anvendelig i alle land, da den avdekker lover og etablerer prinsipper som gjelder for revolusjoner leda av proletariatet overalt.
Formann Maos liv og kamp i den kinesiske revolusjonen
Perus Kommunistiske Parti slår fast at alle nye ting, slik marxismen selv var for mer enn 150 år siden, må etablere seg gjennom kamp. Alt nytt må kjempe for livets rett, men med tiden vil maoismen anerkjennes som vår tids marxisme, og den vil seire. Maoismen er uovervinnelig i hendene til det kjempende proletariatet og folkemassene som kjemper under denne internasjonale klassens ledelse. Maoismen er en teori etablert i en praksis uten sidestykke. Tre historiske milepæler må vektlegges på 1900-tallet: Den russiske revolusjonen i 1917, den kinesiske revolusjonens seier i 1949 og den store proletariske kulturrevolusjonen som ble innleda i 1966. To av de tre ærerike bragdene ble leda av formann Mao.
Under formann Maos ledelse ble Kina den proletariske verdensrevolusjonens nye senter. Før dette hadde senteret vært i Russland, og atter før dette i Frankrike (Pariserkommunen 1871). Tyngdepunktet i den proletariske verdensrevolusjonen forflytter seg med historisk lovmessighet, slik enhver prosess og krig, på grunn av loven om motsigelsen, aldri er i fullstendig likevekt og balanse. Perus Kommunistiske Parti skriver at maoismen ble konkretisert i de mest komplekse kamper, i verdens mest folkerike land, gjennom mer enn et halvt århundre. De løfter frem enkelte historiske hendelser:
1911: Det mandsjuriske riket faller, blant annet som følge av folkelig opprør.
1919: Den antiimperialistiske bevegelsen med påfølgende bondeopprør.
1921: Konstitueringen av Kinas Kommunistiske Parti.
1925: Høstopprøret, som ga opphav til linja for å omringe byene fra landsbygda.
1935: Zunyi-konferansen i KKP konsoliderer formann Maos lederskap og hans tenkning som veiledende.
1949: Konstitueringen av Folkerepublikken Kina, etter den langvarige krigens seier.
1958: Det store spranget innledes, for sosialistisk konstruksjon og Kinas uavhengighet.
1966: Den store proletariske kulturrevolusjonen fra 1966 til 1976.
1969: Den 9. kongressen i KKP fortsetter kulturrevolusjonen og stadfester sin tilslutning til marxismen-leninismen, Mao Zedongs tenkning.
1976: Formann Mao dør og Hua-Deng-klikken gjennomfører sitt kontrarevolusjonære statskupp.
Formann Mao var den anerkjente anføreren og den fremste lederen gjennom de fleste av disse hendelsene. Den kinesiske revolusjonen, gjennom alle disse milepælene, var en transcendental revolusjon i menneskehetens historie av flere årsaker. En av disse er de enorme massene som ble mobilisert i denne. 400 millioner ble mobilisert for å beseire imperialistene, føydalherrene og kompradorborgerskapet. Gjennom den store proletariske kulturrevolusjonen ble 800 millioner mobilisert. I disse voldsomme kampene, uten sidestykke i historien, trer Kinas Kommunistiske Parti og formann Mao frem, og løfter marxismen til den høyeste tind: Marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen. Hendelsene i Kina rystet verden til sine grunnvoller, og utruster proletariatet med et uovervinnelig våpen.
Formann Mao ble født 26. desember i 1893, og Perus Kommunistiske Parti skriver at han åpnet øynene til en urolig verden. Han var bondesønn og hadde fylt 7 år da “Bokseropprøret” begynte. Han var 18 år og studerte ved en lærerhøyskole, når det kinesiske imperiet kollapset, og han vervet seg da som soldat. Han ble deretter en viktig bonde- og ungdomsorganisator i hjemprovinsen Hunan. Formann Mao deltok i å grunnlegge Kinas Kommunistiske Parti og den røde arméen av arbeidere og bønder. Han utforma strategien for å omringe byene fra landsbygda og han utvikla folkekrigen som den proletariske militærteorien. Han var teoretikeren bak nydemokratiet og grunnleggeren av folkerepublikken.
Formann Mao tok initiativ til det store spranget og sto i spissen for å utvikle sosialismen i Kina. Han leda kampen mot den moderne revisjonismen til Khrusjtsjov i Sovjetunionen, som hadde avskaffa proletariatets diktatur og restaurert borgerskapets diktatur i en fascistisk og sosialimperialistisk form. Formann Mao tok initiativ til den store proletariske kulturrevolusjonen for å hindre kontrarevolusjon og kapitalistisk restaurasjon i Kina. Dette er milepælene, skriver kameratene i Perus Kommunistiske Parti, i et liv som var fullstendig viet til revolusjonen.
For vår del vil vi her også løfte frem den enorme vekten av at den kinesiske revolusjonen løftet verdens mest folkerike land ut av tilbakeliggenhet, av dyp fattigdom, føydale forhold, imperialistisk undertrykking og oppsplitting, frigjorde hundretalls millioner masser fra sult og nød, og fordoblet både levealderen og folketallet. Dessuten utvidet Kina den sosialistiske leiren, ved å forene seg med Sovjetunionen og de folkedemokratiske landene, og skapte sammen med disse en frigjort del av verden som omfattet en tredel av denne ved inngangen til 1950-tallet. Herfra ga de enorm ideologisk-politisk inspirasjon til alle verdens frigjøringsbevegelser og folk, til frigjøringskrigene fra kolonialismen i Asia og Afrika, og de ga både militær og økonomisk praktisk støtte til dusinvis av land og folk verden over. De utdannet tusenvis av revolusjonære ved sine skoler for utlendinger som reiste til Kina, blant disse formann Gonzalo som ble utdannet gjennom flere måneders opphold i folkerepublikken Kina. Dette var noen av Kina og formann Maos konkrete bidrag til revolusjonene i alle verdens land, som del av og i tjeneste for den proletariske verdensrevolusjonen.
Maoismens innhold
Videre syntetiserer Perus Kommunistiske Parti maoismen, og løfter frem 7 punkter som syntetiserer maoismen: (1) En utvikling av teorien i sine tre bestanddeler, (2) nydemokratiet, (3) de tre verktøyene, (4) folkekrigen, (5) kulturrevolusjonen, (6) verdensrevolusjonen og (7) tenkning om overbygning, ideologi, kultur og utdanning. Videre gir de en historisk fremstilling av hvordan og i hvilken kontekst formann Mao har utvikla dette nye, tredje og overlegne stadiet av proletariatets vitenskapelige ideologi.
1. Teorien
Marxismen består av marxistisk filosofi, marxistisk politisk økonomi og av vitenskapelig sosialisme. En videreutvikling av alle tre bestanddeler skaper et sprang i helheten til et høyere nivå, og etablerer et nytt stadium.
1.1. Formann Mao utvikla filosofien ved å etablere loven om motsigelsen som den eneste grunnleggende loven i dialektikken. Han utvikla kunnskapsteorien med at spranget fra kunnskap til praksis er det viktigste spranget. Han brakte filosofien til folkemassene, og løste slik en oppgave som Marx hadde etterlatt seg.
1.2. Innen politisk økonomi konkluderte han med at overbygninga kan endre basisen, at produktivkreftene kan utvikles med politisk makt. Han etablerte at politikken må ha kommando på alle nivå. Han utvikla tesen om byråkratkapitalisme, den kapitalismen som utvikles av imperialismen i de undertrykte nasjonene, en avgjørende tese for de nydemokratiske revolusjonene i den tredje verden. Han videreutvikla sosialismens politiske økonomi gjennom en kritikk av den sosialistiske konstruksjonen i Sovjetunionen, med tesen om å utvikle sosialismen med jordbruk som basis og industri som ledende kraft, samt helhetlig utvikling av jordbruk, tungindustri og lett industri, med tungindustrien som senter uten å forsømme de to andre. Det store spranget må fremheves med den politiske linja som veileda det, de forskjellige organisasjonsformene og massenes enorme innsats og drivet i kampanjen som førte den til suksess. Perus Kommunistiske Parti løfter videre frem jordbrukskooperativene og deretter folkekommunene for organisering av jordbruket, og til sist hans lære om objektivitet og subjektivitet i håndteringa av sosialismens lover, samt slagordet “grip revolusjonen og frem produksjonen”.
1.3. Innen vitenskapelig sosialisme videreutvikla formann Mao teorien om klasser ved å analysere dem både økonomisk, politisk og ideologisk. Han slo fast at revolusjonær vold er en universell lov og at “politisk makt vokser ut av geværløpet”. Han løste spørsmålet om å erobre politisk makt i undertrykte nasjoner og påviste de universelle lovene for dette. Han formulerte og utvikla teorien om klassekampen i sosialismen, og kampen mellom restaurasjon og kontrarestaurasjon. Han løste dette spørsmålet med den store proletariske kulturrevolusjonen, som viderefører den sosialistiske revolusjonen under proletariatets diktatur.
2. Nydemokratiet
Formann Mao etablerer teorien om nydemokratiet, ved å utvikle videre marxismens teori om staten. Nydemokrati er en av tre typer diktatur, og er et fellesdiktatur basert på arbeider-bonde-alliansen, leda av proletariatet og dets parti: kommunistpartiet. Nydemokratiet i Kina oppsto i landets demokratiske revolusjon, og det er også oppstått i folkekrigen i Peru, konkret uttrykt i folkekomiteene og Den nydemokratiske folkerepublikken under konstruksjon. Teorien skiller mellom statsform og regjeringsform, hvor det førstnevnte beskriver hvilken klasse som har makta og den sistnevnte beskriver hvordan denne makta organiseres. Formann Maos teori viser at kun proletariatet kan lede den nydemokratiske revolusjonen, som er en borgerlig revolusjon av ny type, særegen for den nye epoken av proletarisk verdensrevolusjon, som begynte med den russiske revolusjonen. Den nydemokratiske revolusjonen innebærer ny økonomi, ny politikk og ny kultur, som knuser den gamle ordenen med våpen. Den nydemokratiske revolusjonen går uavbrutt over i sosialistisk revolusjon.
3. De tre verktøyene
Formann Mao etablerer teorien om de tre verktøyene: partiet, hæren og enhetsfronten. De tre verktøyene må konstrueres samtidig midt i folkekrigen, basert på makta til de væpna massene. Konstruksjonen veiledes av prinsippet om at en riktig ideologisk linje avgjør alt, og den organisatoriske konstruksjonen utvikles på et ideologisk-politisk grunnlag, midt i klassekampen og midt i tolinjekampen mellom den proletariske og borgerlige linja.
3.1. Formann Mao tar utgangspunkt i nødvendigheten av kommunistpartiet, og knytter dette uløselig til målet om å erobre og forsvare makta, og dermed også uløselig til folkekrigen. Et parti av en ny type, som baserer seg på massene, som utvikler seg og endrer seg i stadier av revolusjonen og hvor drivkrafta er tolinjekampen, som uttrykker motsigelsen i partiets hjerte. Partiet anvender korrigeringskampanjer for å justere kursen i alle ledd av partiet, for at den proletariske linja skal holde partiledelsen i et jerngrep. Partiet tjener etableringa av proletariatets makt og utviklinga helt til kommunismen, og på dette grunnlaget må partiet lede alt fullstendig og på alle vis.
3.2. Partiet skaper en revolusjonær hær av en ny type, som har tre oppgaver: Føre krig, å produsere slik at den ikke blir en byrde på folket og å mobilisere massene. Formann Mao etablerer prinsippet om at partiet kontrollerer geværet og ikke omvendt, og etablerer grunnleggende prinsipper og retningslinjer for hæren av en ny type og peker frem mot bevæpning av hele folket og havet av væpna masser.
3.3. Formann Mao var den første som utvikla en helhetlig teori om enhetsfronten og etablerte lovene for dens utvikling. Dette er en front av sosiale klasser, hvor aksen er arbeider-bonde-alliansen som garanterer proletariatets hegemoni, proletariatets ledende rolle, representert av proletariatets eneste parti: kommunistpartiet. Enhetsfronten er en samling av de revolusjonære kreftene mot de kontrarevolusjonære kreftene, og den forandrer seg gjennom alle fasene av revolusjonen, og gjennom ulike historiske perioder.
4. Folkekrigen
Formann Mao oppsummerer og systematiserer for første gang på en fullstendig måte, proletariatets militære erfaringer, og skaper proletariatets militærteori. Det er først med formann Mao at vår klasse får sin egen militærteori, hvor han viser at geriljakrig får en strategisk funksjon, og at krigen utvikles videre til nye former og gjennom offensiver i store planer for å nå den strategiske offensiven hvor fienden feies vekk. Formann Mao utvikler militærteorien midt i den kinesiske revolusjonen, gjennom flere tiår i verdens mest folkerike land, i krig mot føydalherrer, utenlandske imperialister, fascismen på verdensbasis og komprador- og byråkratborgerskapet og deres parti Guomindang. I denne krigen finnes alle tenkelige eksempler, alle mulige våpen, kampformer, organisasjonsformer, slag og trefninger, i alle slags klima og både på bygda og i byene. Formann Mao utvikla dermed proletariatets militærteori, og formulerte denne mesterlig i form av prinsipper, lover, strategi og taktikk, på dette rike praktiske grunnlaget. Folkekrigen er universelt gyldig, og kan tillempes konkret på alle revolusjoner i alle land, også i de imperialistiske landa, slår Perus Kommunistiske Parti fast, og siterer Mao: “Ja, vi er talsmenn for den revolusjonære krigens allmektighet. Det er ikke en dårlig ting, det er en god ting, det er i samsvar med marxismen”.
5. Kulturrevolusjonen
Perus Kommunistiske Parti skriver at den store proletariske kulturrevolusjonen er i et historisk perspektiv den mest grenseoverskridende utviklinga av marxismen-leninismen, skapt av formann Mao. Selv om borgerskapet styrtes i nydemokratisk og sosialistisk revolusjon, gir det ikke opp sin kamp mot revolusjonen. Det forsøker fortsatt å bruke gamle ideer, kultur, skikker og vaner til å korrumpere massene og få et ideologisk grep om deres sinn, for så å gjøre alt de kan for å restaurere sin gamle makt. Proletariatet må slå tilbake ved å bruke proletariatets nye ideer, kultur, skikker og vaner til å omdanne det åndelige verdensbildet til hele samfunnet. Dette er kampen i den ideologiske sfæren av samfunnet, som grunnlag for kampen om de politiske posisjonene, for å forvandle overbygninga slik at den står i samsvar med den sosialistiske økonomiske basisen i samfunnet. I kampen mellom borgerskap og proletariat vokste et jordskjelv av en politisk prosess frem, historiens største mobilisering av massene, i form av den store proletariske kulturrevolusjonen. Målet var å konsolidere proletariatets diktatur, hindre kapitalistisk restaurasjon og føre videre konstruksjonen av sosialismen. Perus Kommunistiske Parti skriver at kontrarevolusjonen i 1976 ikke gjør kulturrevolusjonen ugyldig, men bekrefter tvert om riktigheten av den og dette kontrarevolusjonære kuppet utgjør restaurasjonen i motsigelsen mellom restaurasjon og kontrarestaurasjon. Dette beviser bare kulturrevolusjonens betydning i menneskehetens marsj til kommunismen.
6. Verdensrevolusjonen
Perus Kommunistiske Parti slår fast at formann Mao understreker viktigheten av å se verdensrevolusjonen som en enhet, og at revolusjon er hovedtendensen i vår tid, hvor imperialismen råtner mer og mer for hver dag som går. Formann Mao tidfester at imperialismen faller i løpet av “de neste 50 til 100 åra” (skrevet på 1970-tallet) og slår fast at massenes rolle vokser kontinuerlig i perioden. Vi legger til at empiriske data både viser at antallet masser er vokst enormt på jorda de siste femti åra, og at en vekst i folkelige kamper og protestene er påvist av borgerlige vitenskapsfolk. Formann Mao formulerte tesen om verdens deling i tre, og hans teori fører videre til nødvendigheten av å utvikle strategi og taktikk for verdensrevolusjonen.
7. Overbygning, ideologi, kultur og utdanning
Til sist løfter Perus Kommunistiske Parti kortfatta frem at formann Mao også har studert disse og en rekke lignende spørsmål, og at hans bidrag til disse også fortjener vår oppmerksomhet.
8. Konklusjon
Perus Kommunistiske Parti konkluderer med at vi har fått et nytt, tredje og overlegent stadium av marxismen, og at om man skal være marxist i dag må man være marxist-leninist-maoist, hovedsakelig maoist. Videre slår de fast at det grunnleggende i maoismen er politisk makt, mer spesifikt politisk makt til proletariatet, og de definerer maoismen slik:
“Maoismen er marxismen-leninismen som løftes til et nytt, tredje og overlegent stadium i kampen for proletariatets ledelse av den demokratiske revolusjonen, utvikling av sosialismens oppbygging og videreføring av revolusjonen under proletariatets diktatur gjennom proletarisk kulturrevolusjon, i epoken der imperialismen går dypere ned i sin nedbrytning og revolusjon har blitt den historiske hovedtendensen, midt blant de mest komplekse og omfattende krigene sett til dags dato, og i midt i den uforsonlige kampen mot moderne revisjonisme.”
Avslutning
Til sist slår vi fast at Perus Kommunistiske Parti innleda en kampanje for å etablere maoismen som kommando og veiledning for en ny stor bølge av den proletariske verdensrevolusjonen. I dag kan ikke denne kampanjen skilles fra kampanjen for formann Gonzalos lederskap og allmektige tenkning. Det viktigste i formann Gonzalos tenkning er at denne syntetiserer og definerer maoismen. Uten formann Gonzalo hadde ikke dette skjedd da det skjedde. På samme måte som Friedrich Engels var avgjørende for å etablere og utbre marxismen, og at Josef Stalin var avgjørende for å syntetisere og definere leninismen som et nytt stadium av proletariatets ideologi, er formann Gonzalo avgjørende i prosessen for å syntetisere og definere maoismen, og å etablere denne som kommando og veiledning for verdensrevolusjonen.
Denne kampen konkretiseres i dag i kampanjen for maoismen som uløselig er knyttet sammen med kampanjen for formann Gonzalos lederskap og allmektige tenkning, og i kampen for å holde den forente maoistiske internasjonale konferansen og etablere proletariatets nye internasjonale organisasjon. På dette grunnlaget, og i en kontekst hvor imperialismens allmenne krise og den ujevne utviklinga av verdensrevolusjonen tar et sprang, markerer vi i dag 128-årsdagen for formann Maos fødsel.
EVIG HEDER OG ÆRE TIL FORMANN MAO!
EVIG HEDER OG ÆRE TIL FORMANN GONZALO!
LEVE MAOISMEN!
Referanser
Om marxismen-leninismen-maoismen
EN CONMEMORACION DEL 40 ANIVERSARIO DE LA REVOLUCION CHINA
Les også:
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.