Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Mandag 10. januar pågår det møter i Genève og Brüssel angående konflikten i Ukraina. Bakteppet er blant annet Russlands forstørrede styrkekonsentrasjon overfor Ukrainas øst-grense, samt stadige skuddvekslinger ved frontlinjen innad i Ukraina mot de to utbryterrepublikkene under russisk dominans. Ukraina sier de frykter at Russland vil invadere landet innen kort tid. Vi må forstå konflikten hovedsakelig som et uttrykk for rivaliseringen mellom USA-imperialismen og russisk imperialisme.
Russlands hovedsakelige motpart er ikke den ukrainske regjeringen, en marionette for USA-imperialismen, men USA selv. NATO og dens generalsekretær Jens Stoltenberg er også aktivt innblandet i forhandlingene og spillet om Ukraina, hovedsakelig på vegne av yankee-imperialismen. Møtene i dag omtales som krisemøter av flere medier, og fra flere hold sies det at faren for krig er reell. Samtidig antyder president Biden og også statsminister Støre at et russisk angrep ikke vil besvares med krigshandlinger, men kun med nye sanksjoner.
Svært spent situasjon
VG skriver at en sikkerhetskilde på vestlig side har uttalt til dem: “Man blir mer og mer bekymret. Situasjonen er vanskelig og krevende” og at NUPI-forsker Julie Wilhelmsen beskriver situasjonen som svært krevende og “ekstremt betent”. I Genève møtes USAs viseutenriksminister og hennes russiske motpart, og Russland har blant annet stilt krav om at Ukraina ikke skal kunne bli NATO-medlem og at NATO-tropper skal trekkes tilbake fra Russlands naboland. Disse kravene blir i vestlige medier omtalt som umulige å innfri.
Samme dag møter Natos generalsekretær Jens Stoltenberg Ukrainas visestatsminister Olga Stefanishyna i Brüssel i forkant av at NATO-Russland-rådet skal møtes onsdag denne uken, for første gang på to år. Dette er et råd for forhandlinger mellom NATO (USA) og Russland. Førstkommende torsdag møtes også Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) i Wien. Russland er medlem av denne organisasjonen, og det forventes at situasjonen i Ukraina blir tema.
VG omtaler Russlands krav overfor NATO og USA, og nevner her et krav de tolker som at Russland krever en slutt på store militærøvelser for NATO i Nord-Norge. Russland har lagt frem to dokumenter som er forslag til avtaler mellom Russland og NATO og Russland og USA, og disse dokumentene er blitt drøftet den siste tiden. Russland uttaler at det de foreslår er “et nytt sikkerhetssystem i Europa”, men at de vestlige landene har avslått dette. Samtidig fortsetter Russland sin akkumulasjon av militært personell og materiell ved grensen, hvor det allerede er 100.000 soldater og samt droner, artilleri, tanks og andre kjøretøy.
På den andre siden mobiliserer Ukraina, og det er en massiv oppbygging i tilknytning til systemet av skyttergraver og artilleristillinger øst i landet. VG har laget reportasjer derfra, og beskriver scenene som utspiller seg som noe likt bildene vi kjenner fra 1. verdenskrig. I Norge og i NATO føres det frem standpunkter om at Russlands krav må møtes ikke med nedtrapping på vestlig side, men med mer støtte finansielt og materielt til land som Ukraina og Georgia, samt NATO-landene Polen, Litauen og så videre. Til Aftenposten sier ukrainske styrker ved frontlinjen at de ikke tror forhandlingene mellom USA og Russland vil forandre noe på situasjonen.
Uansett er dialogen mellom NATO og Russland reetablert med Jens Stoltenberg som generalsekretær i den yankee-dominerte militære alliansen. Han har omtalt dialog-sporet overfor Russland som “den norske modellen”, med henvisning til en lang tradisjon for at Norge har kombinert sin integrasjon i USAs militære allianse med en fast dialog og et begrenset samarbeid med Russland, hovedsakelig i Nord-Norge og nordområdene generelt. Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier til media at det ikke har vært aktuelt for Norge å gå inn i Ukraina med mer militært personell og materiell, fordi målet til Norge har vært å minske spenningen.
USAs Biden sier at de vil svare “bestemt” om Russland invaderer Ukraina, men han sier ikke at de vil svare militært. Konkret snakkes det fra vestlige land kun om nye økonomiske og diplomatiske sanksjoner. Tyske myndigheter sier ifølge det russiske nyhetsbyrået TASS at konflikten rundt Donbass bare kan løses med diplomatiske og politiske midler, ikke militære.
Et resultat av imperialistisk rivalisering
I forbindelse med denne konflikten, viser vi til Komiteen for den forente maoistiske internasjonale konferansen (CCIMU) og deres dokument for en generallinje for den internasjonale kommunistiske bevegelsen. Her skriver de (vår oversettelse):
Dagens verdenssituasjon er preget av yankee-imperialismens plan om å utvikle sin angrepskrig gjennom blod og ild. Deres strategiske hovedmål er å rive vekk Russlands status som atomsupermakt og holde sosialimperialistiske Kina nede ved å åpne opp deres økonomi bit for bit. Allianser med andre imperialistiske makter anvendes med dette formålet, i henhold til hva som til enhver tid er tjenlig, som med Tyskland, Frankrike, England og så videre, til å undergrave ordenen i innflytelsessonene av stor strategisk viktighet for Russland og å tvinge gjennom økonomiske sanksjoner som en trussel overfor alle imperialistmakter. Russland på sin side anstrenger seg for å opprettholde sine innflytelsessoner, særlig i Ukraina, Syria og Iran.
Det må understrekes at Ukrainas regjering var en marionette for Russland, før det såkalte Maidan-opprøret i 2013 førte USA-lakeier til makta, men også ledet til at Russland annekterte Krim-halvøya og til at to separatistrepublikker ble etablert øst i Ukraina. Den siste uroen i Hviterussland, Serbia og Kasakhstan må også forstås i denne konteksten. I tidligere uttalelser fra maoistene i verden er det satt frem en vurdering som sier at USA og de europeiske stormaktene ikke ønsker en storkrig med Russland nå, og at dette heller ikke er i Russlands interesse. Likevel fortsetter spenningen å bygges opp, og motsigelsene skjerpes på grunnlag av USA-imperialismens strategiske behov for å omringe og kvele russisk og kinesisk ekspansjonisme.
Helt til sist slår vi fast at fokuset for revolusjonære ikke hovedsakelig er faren for krig mellom imperialistene, noe som alltid er situasjonen under imperialismen, men mulighetene for revolusjonen. Det eneste som for alltid kan henvise den imperialistiske krigen til skraphaugen, er massenes egen krig, folkekrigen, som er nødvendig for at de undertrykte verdens folk selv skal gripe og forsvare makta. Til dette er skjedd, vil det alltid være fare for nye imperialistiske kriger og også storkrig.
Les mer:
Referanser
Ukraina-møtene: Skjebnedøgn for å unngå krig – VG
Russland med nye krav til Nato: Slik vil Putin endre Europa – VG
Steile fronter mellom USA og Russland i Genève
Ukraina hører hjemme på Norges agenda for FNs sikkerhetsråd
Støre før skjebneuke i Nato: – Situasjonen er alvorlig for hele Europa. Også Norge.
Huitfeldt om norsk bistand til Ukraina: – Ikke vært aktuelt
Pessimistisk på frontlinjen i Ukraina
Biden vil «svare bestemt» hvis Russland invaderer Ukraina
Tre alternativ til krig i Ukraina – Vårt Land
No concessions, no breakthroughs: Russia, US cast pall on Ukraine talks | Reuters
If Russia Invades Ukraine, Its Front-Line Air-Defenses Will Be The Most Dangerous In The World
Donbass conflict can’t be solved militarily: Berlin comments on Ukraine weapons requests
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.