Presentasjon av Den Kinesiske Arbeideren

Teksten er henta fra Mao Tsetung verker i utvalg, bind 2 utgitt av Forlaget Oktober 1978.

PRESENTASJON AV DEN KINESISKE ARBEIDEREN

7. februar 1940

Utgivelsen av Den kinesiske arbeideren[1] dekker et behov. Den kinesi­ske arbeiderklassen har kjempa heltemodig i tjue år under ledelse av sitt eget politiske parti, Kinas Kommunistiske Parti, og den er blitt den politisk mest bevisste delen av folket og lederen for den kinesiske revo­lusjonen. Arbeiderklassen har samla bøndene og alle revolusjonære mot imperialismen og føydalismen, og kjempa for å skape et nydemokratisk Kina og drive ut den japanske imperialismen. Det arbeider­klassen har bidratt med her, har vært enestående. Men den kinesiske revolusjonen har ikke seira ennå, og fortsatt må det store anstrengelser til for å samle sjølve arbeiderklassen og for å samle bøndene og de an­dre delene av småborgerskapet, de intellektuelle og hele det revolusjo­nære folket. Dette er ei enorm politisk og organisatorisk oppgave. An­svaret for at den blir gjennomført, ligger hos Kinas Kommunistiske Parti, hos de progressive arbeiderne og hos hele arbeiderklassen. Den endelige frigjøringa av arbeiderklassen og hele folket kommer først un­der sosialismen. Den er det endelige målet som det kinesiske proletaria­tet må kjempe for å nå. Men før vi kan gå inn i sosialismens stadium, må vi gjennom stadiet med den demokratiske revolusjonen mot impe­rialismen og føydalismen. Oppgava som den kinesiske arbeiderklassen står foran i dag, er derfor å styrke enheten innafor sine egne rekker og samle folket, bekjempe imperialismen og føydalismen og å kjempe for et nytt Kina, et nydemokratisk Kina. Den kinesiske arbeideren blir gitt ut nettopp med denne oppgava for øye.

Den kinesiske arbeideren kommer til å bruke et folkelig språk og forklare arbeiderne bakgrunnen for mange ting, fortelle om det som virkelig skjer i arbeiderklassens kamp i motstandskrigen og oppsum­mere erfaringene. På dette viset vil den prøve å fylle oppgava si.

Den kinesiske arbeideren må bli en skole for å utdanne arbeiderne og lære opp kadrer fra deres egne rekker. Leserne av tidsskriftet blir studentene på denne skolen. Det er nødvendig å utdanne mange kadrer fra arbeidernes rekker, kunnskapsrike og dyktige kadrer som ikke stre­ber etter tomme æresbevisninger, men som gjør arbeidet sitt skikkelig. Arbeiderklassen kan ikke frigjøre seg uten en mengde slike kadrer.

Arbeiderklassen må hilse velkommen hjelp fra de revolusjonære in­tellektuelle, og aldri avslå den. For uten deres hjelp kan ikke arbeider­klassen gå framover, og revolusjonen kan ikke lykkes.

Jeg håper at tidsskriftet blir godt redigert og bringer mange livlige bidrag, og at det omhyggelig unngår kjedelige og innholdsløse artikler som er platte, slappe og uforståelige.

Når et tidsskrift først er kommet i gang, må det bli drevet samvittig­hetsfullt og godt. Dette har både leserne og medarbeiderne ansvaret for. Det er svært viktig at leserne sender inn forslag og skriver korte brev og artikler som peker på hva de liker og misliker, for dette er det eneste som kan gi tidsskriftet framgang.

Hermed har jeg uttrykt mine ønsker. La dem tjene som en presenta­sjon av Den kinesiske arbeideren.

NOTER

1. Den kinesiske arbeideren var et månedstidsskrift som blei grunnlagt i februar 1940 i Yen’an. Det blei gitt ut av fagforeningskommisjonen i sentralkomiteen i Kinas Kommu­nistiske Parti.