Grorud i Oslo. Foto: Jørn Eriksson
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Statistikere har i mange år slått fast at forskjellene i Norge øker, at det blir flere fattige og det såkalte “utenforskapet” vokser. De siste ti årene har antallet som regnes som fattige økt fra 400 000 til 500 000 mennesker. Det utgjør hele ti prosent av befolkningen. Samtidig kritiseres tallene av Kirkens Bymisjon for å ikke få med alle som har økonomiske problemer. De snakker om en voksende sosial nød i Norge.
Utenforskap og skyteepisoder i Oslos fattigste bydeler
Den svenske nykristne kjendisrapperen Sebastian Stakset (“Sebbe Staxx” fra Kartellen) deltok i august på et møte om sosiale problemer i Oslo. Her uttalte han at man i Sverige har 100 000-talls mennesker uten lojalitet til samfunnet, og at disse har konstruert et parallellsamfunn. Møtet ble arrangert for politikere, politi og sosialarbeidere i Oslo. Møtet ble holdt i forbindelse med valgkampen, og fokuset var på bydel Søndre Nordstrand hvor Holmlia og Mortensrud ligger. Mortensrud fikk oppmerksomhet i høst etter en av 8 skyteepisoder i Oslo, der til sammen 10 ungdommer er blitt skutt.
VG skriver i sin reportasje fra møtet, at Sverige nå ligger på toppen av lista over skyteepisoder med dødelig utgang i Europa. Stakset sa på møtet at roten til den grove kriminaliteten ligger i at bydelene som nå kalles “utenforskapsområder” ble sviktet på 1970-tallet. Høy arbeidsledighet og en rekke sosiale problemer preget disse, og beredte grunnen for dagens situasjon, sier rapperen, og etter et besøk i en av Oslos utsatte bydeler sier han melodramatisk at han har sett utenforskapet i øynene til ungdommen der. Det har vært en rekke reportasjer i forskjellige medier om ungdom på Mortensrud som trakasseres av politiet, blant annet med vilkårlige ransakelser og utspørringer. Flere beskriver tilliten til politiet som lav.
Dagbladet har intervjuet en 15 år gammel gutt som sier at ungdom på Søndre Nordstrand ikke har noe sted å gjøre av seg. Gutten peker på andre fattige områder i Oslo, Furuset og Stovner, og sier at politikerne der har bygget ut bibliotek, svømmehall og klubber, men at de på Mortensrud har brukt pengene til å hogge ned skogen ved idrettsparken for å hindre salg av narkotika.
Videre skriver avisen om at byrådsleder Raymond Johansen og arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik med stor fest og mye oppmerksomhet åpnet et jobbsenter på torget på Mortensrud 8. november 2021. Kommunen lovet midler til 20 jobber for ungdom mellom 18 og 25 år. En måned senere avslører avisen at senteret ikke hadde skaffet en eneste konkret jobb, og videre at planen til jobbsenteret er at de 10 første stillingene skal være “vertskap” i bydelshuset på Mortensrud.
De konkrete eksemplene viser hvordan logikken er for staten. For det første viser de at klubber, biblioteker og idrettsanlegg etableres som kriminalitetsforebyggende tiltak, og lite annet. For det andre viser det at deres “løsning” på kriminalitet og sosiale problemer er å forsøke å hemme rekrutteringen til kriminelle gjenger med oppkonstruerte jobber for unge. Dette tar ikke tak i roten til problemene, men fungerer nærmest som kosmetiske løsninger, som til en viss grad skjuler voksende fattigdom og sosiale problemer.
Over 500 000 fattige i Norge – andelen øker
Etter beregningene og kriteriene til FN lever 10% av Norges befolkning under fattigdomsgrensen, noe som vil si at de tjener mindre enn 60% av medianinntekten – altså den mest vanlige inntekten i landet. Antallet som lever under fattigdomsgrensen har økt fra rundt 400 000 i 2011-2013, mens i 2017-2019 hadde dette økt til 500 000 mennesker. En økning på omtrent 25% altså, fra 8% av befolkningen til 10. Fattigdommen gjør blant annet at man risikerer mer feilernæring og psykiske plager, i tillegg til de rene økonomiske problemene. Over 100 000 barn vokser opp i fattige familier i Norge, et tall som har økt med 26% fra 2013 til 2017. Antallet fattige barn nådde for første gang over 100 000 for fem år siden, og per 2019 hadde det økt til 115 000, i følge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det må understrekes at studenter ikke teller med blant de 500 000 som regnes som fattige. I følge SSB sa 19% i 2020 at de bor i en husholdning som ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift.
Kriteriet i denne statistikken er at man regnes som fattig om man bor alene og har inntekt på under 237.600 kroner etter skatt. Den vanligste lønna i Norge er, målt etter median, 311.000 kroner. Nesten 4 av 10 innvandrerbarn lever i husholdninger med vedvarende lav inntekt, et antall som er doblet de siste ti årene, og de utgjør halvparten av alle fattige barn. Videre opplyser SSB at fattigdom er nært knyttet til arbeidsløshet. Blant de med lite penger er det større risiko for dårlig helse og de med lavest inntekt og formue er mest misfornøyd med livet. Dårlig råd skaper mange bekymringer. Det er åpenbart for de fleste, men det er også fastslått gjennom undersøkelser.
På den andre siden blir det flere rike. Det er blitt 230 flere milliardærer i Norge de siste ti årene, skriver næringsmagasinet Kapital. Eiendommen deres vokser også. I 2011 var milliardærenes formue samlet på 527 milliarder kroner, mens i 2020 hadde milliardærenes formue økt til 1401 milliarder, nesten en tredobling. Forskjellene øker over hele linja, og de med best inntekt har økt inntekten og formuen mye de siste årene. De 10% rikeste eier mer enn halvparten av den samlede formuen i Norge per 2020, og den rikeste 1% hadde en fjerdedel (23%) av den private formuen.
Kirkens Bymisjon har vært kritisk til tallene fra SSB, fordi de mener grensen for lavinntekt gir et feilaktig bilde av hvor lite mange har å leve for. De sier at det er voksende sosial nød i Norge, og at stadig flere må ha hjelp til grunnleggende ting, som mat og klær. De mener staten må øke velferdsordningene og støtten til arbeidsløse, uføre og fattige. Men staten har gjort det motsatte, blant annet ved å kutte i støtte til barnebriller, redusere bostøtte og kutte i arbeidsavklaringspenger til unge under 25 år i løpet av de siste åra.
Mer konsentrasjon av sosiale problemer i enkelte bydeler
En eldre undersøkelse publisert i 2003 sier noe om hvor de fattigste bor, og hvilke områder i Norge med størst opphoping av sosiale problemer og fattigdom. Nesten tjue år senere har utviklinga i all hovedsak fortsatt. De peker en tydelig tendens til konsentrasjon av mennesker med “levekårsproblemer” i sentrumsområder i Gjøvik, Moss, Drammen, Porsgrunn og Larvik, samt ett distrikt av Ålesund. Bydelene i Oslo indre øst skiller seg ut ved særlig høy konsentrasjon sammen med høyt antall innbyggere, og ved siden av Oslo indre øst var andre folkerike bydeler med mange fattige og større sosiale problemer: Storhaug i Stavanger, Sentrum i Kristiansand, Saupstad i Trondheim og Stovner i Oslo. Dette er sannsynligvis utdaterte tall, da også bydelene Grorud, Alna og Søndre Nordstrand nå peker seg ut i slik statistikk fra Oslo kommune selv. Undersøkelsen beskrev en svak tendens til at levekårsproblemer hoper seg opp i storbyene, men også fire kommuner i Finnmark hadde svært høye verdier på indeksen for levekårsproblemer i 2001 – høyere enn bydelene i Oslo indre øst. Kommunene i Troms og Finnmark skilte seg klart ut skrev forskerne.
I forbindelse med koronapandemien viser tallene at de fem bydelene Stovner, Søndre Nordstrand, Grorud, Alna og Gamle Oslo har hatt klart høyest smittetrykk siden nyttår. Dette sammenfaller med alle sosiale problemer i disse bydelene, som igjen er fullstendig sammenfallende med arbeidsløshet og lav inntekt. Utviklingen av større forskjeller og mer fattigdom faller åpenbart ikke bare sammen med mer sykdom, men også med kriminelle gjenger og ikke minst med polititrakassering. Vi kan se skyteepisodene i 2021 i sammenheng med alle disse problemene, iallefall om vi skal tro en rekke av de som uttaler seg til media. Dermed er det ingen urimelig spådom at vi kan se mer av dette i årene som kommer, om vi ser på tendensen i utviklinga av fattigdom, arbeidsløshet og andre levekårsproblemer.
Fattigdommen vil fortsette å øke og utvide det sosiale grunnlaget for den revolusjonære bevegelsen
Kort oppsummert ser vi en markant økning av mennesker med lav inntekt, med en halv million mennesker som regnes som fattige, studentene ikke medregnet. Nærmere 1 million mennesker lever tilsynelatende i husholdninger som ikke kan takle en uforutsett utgift. Nesten halvparten av alle barn av innvandrere lever i relativ fattigdom. Tendensen er som sagt økende gjennom de siste ti årene, og ingen sier at tendensen vil snu. I forbindelse med dette øker levekårsproblemer: arbeidsløshet, helseproblemer, psykisk helse, rus, lav utdanning og så videre. Og konsentrasjonen av alle disse problemene øker særlig i storbyene og i enkelte bydeler i disse, uten å glemme at kommuner i Troms og Finnmark også utmerker seg.
Disse tendensene vil fortsette i åra som kommer. Regjering etter regjering har varslet at den norske velferdsstaten står overfor “utfordringer”, noe som betyr kutt i massenes velferd. De økonomiske krisene som kommer omtrent hvert tiende år har blitt dypere og dypere, og vi ser en økende tendens til krig, til flere såkalte “mislykkede stater” hvor hele samfunn mer eller mindre kollapser som følge av imperialistenes herjinger (Somalia, Irak, Libya, Jemen, Afghanistan, Mali osv.), og det er en rekke andre problemer som vil slå ut over hele verden, for eksempel i den internasjonale varehandelens logistikk (mangel på containere, flaskehalser i produksjon og frakt osv.).
Den marxistiske analysen av dagens situasjon er at imperialismen i verden er i en allmenn krise som har skjerpet seg og som vil fortsette å skjerpe seg, innen alle aspekter av samfunnet. Konkret ser vi av eksemplene og tallene vi her har lagt fram, at krisa slår ut i økt fattigdom og større sosiale problemer i Norge, og at disse konsentrerer seg særlig i enkelte bydeler i Oslo og andre storbyer i landet. Fattigdommen er resultat av utbytting, og utbyttinga er kilden til rikdommen. Slik er fattigdommen uløselig forbundet med rikdommen i dette systemet. Videre skaper dette det sosiale grunnlaget for skjerpelse i klassekampen, og det marxistiske standpunktet er at også i Norge vil revolusjonen vokse ut av kampen til de mest utbytta og undertrykte menneskene, særlig fra de laveste sjiktene i proletariatet, og disse vil øke i antall og konsentrasjon i årene som kommer.
Referanser
Politiet om skyteepisodene i Oslo: – Skremmende – VG
Konflikt på Mortensrud – – Svenske tilstander uten tillit
Fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen
De fattigste i Norge lever på under 15.000 i måneden
Flere fattige barn i Norge – øker mest blant innvandrere – VG
Levekår i storbyene: Noen bydeler er særlig utsatte – SSB
Byrådet med millionsatsing i utsatte bydeler i Oslo
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.