Ti krav til Kuomintang

Teksten er henta fra Mao Tsetung verker i utvalg, bind 2 utgitt av Forlaget Oktober 1978.

TI KRAV TIL KUOMINTANG¹

1. februar 1940

1. februar blei det holdt et massemøte mot Wang Jingwei i Yen’an. I rettferdig harme vedtok dette møtet enstemmig å fordømme Wang Jingwei for landssvik og kapitulasjon, og det vedtok å føre mot­standskrigen mot Japan til siste slutt. Med dette legger vi fram ti ho­vedpunkter om hvordan vi kan berge landet, slik at vi kan overvinne denne krisa og sikre at vi vinner motstandskrigen. Vi håper at den na­sjonale regjeringa, alle politiske partier og grupper, alle offiserer og menige som kjemper i motstandskrigen, og alle våre landsmenn vil godta dem og sette dem ut livet.

1. Hele nasjonen må fordømme Wang Jingweiene. Nå har lands­svikeren Wang Jingwei samla sammen gjengen sin, sveket landet, gått over til fienden og undertegna hemmelige landssvikpakter. Han er handlanger for fienden, og alle våre landsmenn krever at han skal dø. Men dette rammer bare de åpne Wang Jingweiene, mens de fordekte går fri. De sprader omkring og bruker list for å rive til seg nøkkelstil­linger, eller så arbeider de i det skjulte og ormer seg inn i alle sam­funnslag. I virkeligheten er de korrupte embetsmennene med i Wang Jingwei-gjengen, og alle de som steller i stand gnisninger er redska­per for dem. Dersom det ikke kommer en nasjonal kampanje for å for­dømme Wang Jingweiene, får vi aldri utrydda dem. De kommer til å fortsette med den skjendige virksomheten sin, og de kan gjøre større skade enn noen kan tenke seg ved å åpne dørene for fienden utafra og drive undergravingsvirksomhet innafra. Kampanjen må omfatte by og land, og gå fra øverst til nederst. Alle må mobiliseres — de politiske partiene, regjeringsorganene, de militære og sivile organisasjonene, pressa og utdanningsinstitusjonene. Regjeringa må sende ut ei forord­ning som maner hele folket til å fordømme Wang Jingweiene. Der forordninga ikke blir fulgt, må embetsmennene stilles til ansvar. Wang Jingwei-gjengen må utryddes. Dette er det første punktet som vi inn­stendig oppfordrer dere om å godta og sette ut i livet.

2. Styrk enheten. I dag fins det folk som ikke snakker om enhet, men om samling. Det er underforstått at samling ikke betyr annet enn å legge ned kommunistpartiet, oppløse Den åttende rutearméen og Den nye fjerde arméen, avskaffe grenseområdet mellom Shaanxi, Gansu og Ningxia, og knuse de anti-japanske styrkene overalt. De som farer med slikt prat ser bort fra at kommunistpartiet, Den åttende rutearméen og Den nye fjerde arméen og grenseområdet mellom Shaanxi, Gansu og Ningxia er de ivrigste talsmennene for samling i hele Kina. Var det ikke de som gikk inn for ei fredelig løsning på Xi’an-hendinga? Var det ikke de som gikk i spissen for å danne den nasjonale enhetsfronten mot Ja­pan, fremma forslag om en enhetlig demokratisk republikk, og arbeid­de virkelig hardt for begge deler? Er det ikke de som står i første linje for å forsvare landet, som står mot angrepa fra sytten fiendedivisjoner, verner Sentralsletta og Nordvest-Kina, og forsvarer Nord-Kina og om­rådene sør for nedre løp av Yangtze-elva, og er det ikke de som setter Folkets tre prinsipper og Programmet for væpna motstand og gjen­oppbygging av landet besluttsomt ut i livet? Likevel slutta kjeltringer som Zhang Jiasen og Yeh Ching seg til koret og skreiv ensidige ar­tikler i samme øyeblikk som Wang Jingwei gikk åpent ut mot kom­munistene og tok parti for japanerne. Anti-kommunistene og stribuk­kene hengte seg på ved å skape «gnisninger». De har innført eneveldig styre under dekke av samling. De har kasta prinsippet om enhet over bord, og slått inn en kile for å splitte. Hvem som helst kan gjennom­skue dette Szuma Chao-knepet.[1] Kommunistpartiet, Den åttende rute­arméen, Den nye fjerde arméen og grenseområdet går fast inn for ekte og mot uekte samling. De er for fornuftig og mot ufornuftig samling, for samling i innhold og mot samling i form. De går inn for samling for å gjøre motstand, og ikke for å kapitulere. De er for enhet og ikke splittelse, for framsteg og ikke tilbakesteg. Samling som bygger på dis­se tre tingene — motstand, enhet og framsteg — er ekte, fornuftig og virkelig samling. Uansett hvilke renker og knep som blir tatt i bruk for å få i stand samling på et annet grunnlag, blir det som å «dra sørover ved å kjøre vogna mot nord». Vi tillater oss å være uenige i dette. Alle de lokale anti-japanske styrkene må få like god behandling. Det går ikke an å gi noen fordeler, og la andre gå for lut og kaldt vann. Alle disse styrkene må bli vist tillit. De må få forsyninger og støtte, og bli oppmuntra med belønninger. Folk må bli møtt med oppriktighet, og ikke med hykleri, med storsinn og ikke smålighet. Dersom dette virke­lig blir gjort, kommer alle unntatt de som har uærlige motiver, til å gå sammen og slå inn på vegen som fører til samling av nasjonen. Sam­ling må bygge på enhet, og enhet må i sin tur bygge på framsteg. Bare framsteg kan føre til enhet, og bare enhet kan føre til samling. Dette er en sannhet som ikke kan endres. Dette er det andre punktet som vi inn­stendig oppfordrer dere om å godta og sette ut i livet.

3. Innfør konstitusjonelt styre. De lange åra med «politisk formynderskap» har ikke ført til noen ting. «En ting forvandler seg til si mot­setning hvis den blir drevet for langt.» Derfor står konstitusjonelt styre på dagsorden nå. Vi har ennå ikke ytringsfrihet. Forbudet mot politiske partier er ikke oppheva, og prinsippene om konstitusjonell styreform blir brutt overalt. Dersom grunnloven blir utarbeidd under slike omstendigheter, blir den ikke annet enn ei byråkratisk papirfille. Ei slik konstitusjonell styreform ville ikke skille seg fra ettpartidiktaturet. Nå står vi oppe i ei djup krise for nasjonen. Japanerne og Wang Jingwei forstyrrer oss utafra, og svikerne driver undergraving innafra. Dersom politikken ikke blir endra i denne situasjonen, blir både nasjonen og folket satt i alvorlig fare. Regjeringa må øyeblikkelig opp­heve forbudet mot politiske partier og oppmuntre meningsfrihet for å vise at den virkelig har til hensikt å innføre ei konstitusjonell styre­form. Ikke noe haster mer enn dette om vi skal vinne full tillit fra fol­ket og skape ei ny framtid for nasjonen. Dette er det tredje punktet som vi innstendig oppfordrer dere om å godta og sette ut i livet.

4. Få slutt på «gnisningene». Skrik og skrål om å «innskrenke», «oppløse» og «bekjempe» kommunistpartiet har gjalla over hele landet etter at «Tiltak for å innskrenke virksomheten til fremmede partier» blei innført i mars i fjor. Vi har hatt den ene forferdelige hendinga et­ter den andre, og blodet har flytt i strie strømmer. Som om dette ikke skulle være nok, blei det i tillegg innført «Tiltak for å løse problemet med fremmede partier» i oktober i fjor. I Nordvest-, Nord- og Sentral-Kina har vi attpåtil «Retningslinjer for å løse problemet med fremmede partier». Folk har helt rett når de sier at «politisk innskrenking» av kommunistpartiet er blitt fulgt opp med «militær innskrenking». I vir­keligheten er innskrenking av kommunismen jamgodt med anti­kommunisme. Og anti-kommunismen er ledd i en slu og ondsinna plan som japanerne og Wang Jingwei bruker for å underkue Kina. Der­for er folk mistenksomme og opprørte. De snakker sammen om dette, og er redde for at den bitre tragedien som utspilte seg for ti år sia, skal gjenta seg. Vi har hatt blodbadet i Pingjiang i Hunan, blodbadet i Chuehshan i Henan, Chang Yin-wus angrep på Den åttende rutearméen i Hebei, Chin Chi-jungs angrep på geriljastyrkene i Shandong, den grusomme nedslaktinga av mellom fem og seks hundre kommunister som Cheng Ju-huai satte i verk i Øst-Hubei, sentralhærens storstilte angrep på garnisonsstyrkene til Den åttende rutearméen i Øst-Gansu, og nå nylig tragedien i Shanxi, der den gamle hæren gikk til angrep på den nye hæren, og inntok stillinger som Den åttende rutearméen holdt. Nå har det gått langt nok. Begge parter er dømt til undergang dersom det ikke straks blir satt en stopper for slike hendinger. Hvordan kan vi ellers håpe på seier over Japan? For å bevare enheten i motstandskri­gen må regjeringa gi ordre om at alle som sto bak disse blodbada skal straffes, og kunngjøre for hele nasjonen at den ikke kommer til å finne seg i flere slike ting. Dette er det fjerde punktet som vi innstendig opp­fordrer dere om å godta og sette ut i livet.

5. Vern ungdommen. I det siste er det blitt oppretta konsentrasjons­leirer nær Xi’an. Mer enn sju hundre progressive ungdommer fra pro­vinsene i Nordvest- og Sentral-Kina er allerede blitt sperra inne i disse leirene. De blir holdt i åndelig og fysisk trelldom, og behandla som straffanger. Folk blir forferda når de får vite dette. Hvilke forbrytelser har disse ungdommene begått for å gjøre seg fortjent til denne grusom­me behandlinga? Ungdommen er det beste nasjonen har, og framfor alt er den progressive ungdommen det mest verdifulle vi har i mot­standskrigen. Alle må ha frihet til sjøl å komme fram til ei overbevis­ning. Tanker kan aldri undertrykkes med våpenmakt. Alle kjenner til forbrytelsene som blei begått i løpet av de ti åra med «kulturell under­trykking». Hvorfor skulle noen ha lyst til å gjenta dem i dag? Regje­ringa må øyeblikkelig sende ut en ordre om å verne ungdommen i hele landet og om å legge ned konsentrasjonsleirene ved Xi’an. Den må ned­legge strengt forbud mot de voldshandlingene som ungdommen har blitt utsatt for mange steder. Dette er det femte punktet som vi inn­stendig oppfordrer dere om å godta og sette ut i livet.

6. Støtt fronten. Troppestyrker som Den åttende rutearméen, Den nye fjerde arméen og en del andre enheter, kjemper i første linje ved fronten, og har utmerka seg i kamp. De blir behandla dårligst av alle. De går tynnkledd, får dårlig mat, og de får ikke nok ammunisjon og medisiner. Likevel får skrupelløse kjeltringer lov til å baktale dem. Un­der øredøvende spetakkel blir det spredd utallige meningsløse løgner om dem. Fortjenester blir ikke belønna og tapperhet i strid blir ikke nevnt, men de falske anklagene og de ondsinna sammensvergelsene blir frekkere og frekkere. Denne meningsløse situasjonen legger en demper på kampgløden til våre offiserer og menige. Det er bare fienden som jubler over dette. Det må absolutt ikke få lov til å fortsette. Regjeringa må skaffe nok forsyninger til de troppestyrkene ved fronten som har utmerka seg i strid, for å sette mot i soldatene og styrke krigsinnsatsen. Samtidig må den nedlegge strengt forbud mot svikefull bakvaskelse og beskyldninger som retter seg mot dem. Dette er det sjette punktet som vi innstendig oppfordrer dere om å godta og sette ut i livet.

7. Sett en stopper for etterretningstjenesten. Folk sammenlikner et­terretningsagentene med Chou Hsing og Lai Chun-chen[2] fra Tang-dynastiet og Wei Zhongxian og Liu Chin³ fra Ming-dynastiet fordi de er så lovløse og brutale. De bryr seg ikke om fienden, men bare om vå­re egne landsmenn. De dreper folk i hopetall, og kan aldri få nok be­stikkelser. I virkeligheten er etterretningstjenesten hovedkvarteret for ryktemakerne og en yngleplass for svik og ondskap. Overalt rygger vanlige folk tilbake og snur seg vekk i frykt når de får øye på disse brutale agentsvina. Hvis regjeringa vil beholde sitt gode navn og rykte, må den øyeblikkelig sette en stopper for denne virksomheten og omor­ganisere etterretningstjenesten. Regjeringa må slå fast at etterretnings­tjenesten bare skal være retta mot fienden og landssvikerne. Da kan den vinne tilbake folkets tillit, og grunnlaget for staten kan bli styrka. Dette er det sjuende punktet som vi innstendig oppfordrer dere om å godta og sette ut i livet.

8. Avsett korrupte embetsmenn. Etter at motstandskrigen tok til, har det hendt at embetsmenn har tjent opptil 100 millioner yuan på den nasjonale krisa, og tatt seg inntil åtte eller ni konkubiner. Utskriv­ning av soldater, statsobligasjoner, økonomiske kontroller, katastrofe­hjelp og flyktningehjelp — alt dette har de korrupte embetsmennene utnytta til å tjene penger. Det er ikke rart det er kaos i statssakene når en slik ulveflokk er løs. Folket koker av misnøye og sinne. Likevel tør ingen avsløre hvor samvittighetsløse disse embetsmennene er. Skal lan­det berges fra sammenbrudd, er det nødvendig å treffe vidtrekkende og effektive tiltak øyeblikkelig for å renske ut alle korrupte embetsmenn. Dette er det åttende punktet som vi innstendig oppfordrer dere om å godta og sette ut i livet.

9. Sett testamentet til dr. Sun Yatsen ut i livet. I testamentet står det:

I førti år har jeg ofra meg for den nasjonale revolusjonen. Målet er å vinne frihet og likhet for Kina. På grunnlag av erfaringene fra disse førti åra er jeg blitt fast overbevist om at vi må reise folkemassene … for å nå dette målet.

Dette er klar tale, og velkjent for alle oss 450 millioner kinesere. Men det er vanligere å messe fram testamentet enn å sette det ut i livet. De som skjender testamentet får belønning, og de som hedrer det i handling, blir straffa. Kan noe være mer meningsløst enn det? Regjeringa må vedta ei forordning der det står at alle som våger å krenke testamentet, og alle som tråkker på folkemassene istedenfor å reise dem, skal straf­fes fordi de vanærer dr. Sun Yatsens minne. Dette er det niende punk­tet som vi innstendig oppfordrer dere om å godta og sette ut i livet.

10. Sett Folkets tre prinsipper ut i livet. Folkets tre prinsipper er plattforma til Kuomintang. Likevel har mange gjort anti-kommunismen til den viktigste oppgava si. De legger ned krigsinnsatsen, og gjør alt de kan for å undertrykke og hemme folket når det reiser seg for å gjøre motstand mot Japan. Dette er det samme som å gå fra prin­sippet om nasjonalisme. Embetsmennene nekter folket alle demokrati­ske retter, og det er det samme som å gå fra prinsippet om demokrati. De bryr seg ikke om at folket lir nød, og det er det samme som å gå fra prinsippet om folkets utkomme. For slike folk er Folkets tre prinsipper bare talemåter. Alle som oppriktig prøver å sette dem ut i livet, blir en­ten hengt ut for sin nidkjærhet eller straffa strengt. Dette har ført til at alle slags fantastiske uskikker har grodd fram, og regjeringas prestisje har nådd et lavmål. Regjeringa må øyeblikkelig kunngjøre en utvetydig ordre om at Folkets tre prinsipper skal gjennomføres strengt over hele landet. De som bryter denne ordren, må straffes hardt, og alle som føl­ger den, må få skikkelig oppmuntring Bare slik kan Folkets tre prin­sipper endelig bli satt ut i livet, og bare slik kan vi legge grunnlaget for seier i krigen. Dette er det tiende punktet som vi innstendig oppfordrer dere om å godta og sette ut i livet.

Disse ti forslaga er helt nødvendige tiltak for å berge nasjonen og vinne krigen. Nå som fienden trapper opp aggresjonen mot Kina, og landssvikeren Wang Jingwei går amok, tør vi ikke legge skjul på det vi mener er avgjørende spørsmål. Dersom dere godtar disse forslaga og setter dem ut i livet, er det til stor nytte for motstandskrigen og den na­sjonale frigjøringskampen. Vi legger fram vårt syn med en sterk følelse av at det haster. Nå venter vi å få et gjennomtenkt svar fra dere.

NOTER

1. Szuma Chao var statsminister i staten Wei (220—265). Han bar på en hemmelig drøm om å overta trona. En gang sa keiseren: «Hvem som helst kan gjennomskue plane­ne til Szuma Chao.»

2. Chou Hsing og Lai Chun-chen var forhørsdommere under Tang-dynastiet. De var berykta for grusomheten sin. De organiserte et spionnett som vilkårlig arresterte folk de ikke likte, og utsatte dem for all slags tortur.

3. Liu Chin og Wei Zhongxian var hoffevnukker under Ming-dynastiet. Liu var ynd­lingen til keiser Wuzong (i det 16. hundreåret), og Wei var yndlingen til keiser Hsi Tsung (i det 17 hundreåret). De hadde store etterretningsorganisasjoner som forfulgte og myrda motstanderne deres.

1. amerat Mao Zedong skreiv utkastet til dette åpne telegrammet på vegne av massemøtet for å fordømme Wang Jingwei i Yen’an.