Av en kommentator for Tjen Folket Media.
19. desember var det valg i Chile og venstresidas kandidat Gabriel Boric vant med 12% flere stemmer enn fascisten Jose Antonio Kast. Mange ser med stor optimisme på denne “seieren for folket”, men latinamerikanske revolusjonære advarer om å ikke la seg lure av den falske sosialisten.
Tribune of the People har skrevet en artikkel som sammenfatter uttalelser fra revolusjonære i Chile, Ecuador og Peru. De skriver at Boric fremstiller seg selv som en progressiv som kan forvandle den gamle chilenske staten, men i realiteten overtar han stillinga som leder av staten for å prøve å blåse liv i det samme døende borgerlige, kapitalistiske systemet som er rota til folkets elendighet.
Etter den første valgrunde ga chilenske revolusjonære ut en uttalelse på nettsida Prensa Chiripilko der de fordømmer Boric, den gamle chilenske staten og deres forsøk på å lure folket. Chilenske revolusjonære sier at valget tjener til å legitimere et råttent system som faller fra hverandre, og de har reist slagordet «Veien er kamp, ikke valg!», som er dokumentert i graffiti i Chile.
Graffiti i Chile: «Veien er kamp, ikke valg!»
Det chilenske folket blir nedtynga av økende priser på basisvarer, noe de chilenske kameratene tilskriver herskerklassen for å utnytte de økonomiske og helsemessige krisene for å heve prisene. De revolusjonære sier at Boric og andre kandidater lover at de vil løse denne krisa som drar med seg flere tiår gamle problemer. Boric er også en del av koalisjonen for å omprofilere den gamle staten ved å utarbeide en ny grunnlov, som selges inn av den falske venstresida i Chile som et middel til å overvinne arven etter fascismen i landet og ta tak i økende kriser. Ny grunnlov eller ikke, Chile er et diktatur under sin borgerlige herskende klasse. Disse herskerne er underordna imperialismen, hovedsakelig den amerikansk, og denne det gjelder også falske «sosialister» som Boric.
Nuevo Peru som er tilknytta peruanske revolusjonære, kommenterte valget slik: «Resultatene av valgets første runde viser at de to kandidatene som gikk videre til andre runde vil ha liten vekt i senatet . … Derfor, etter andre runde, vil opportunisten Boric måtte regjere med godkjenning fra de to fraksjonene av storborgerskapet, komprador- og byråkratborgerskapet, det vil si at regjeringsmekanismen med koalisjon med pinochetismen vil bli gjentatt.»
I land i den tredje verden er kompradorborgerskapet de private kapitalistene, som er knytta til de store godseierne på den chilenske landsbygda som selger jord til de imperialistiske monopolene for landbruksvirksomhet og ressursutvinning. Byråkratborgerskapet søker å nasjonalisere kapital under borgerlig statskontroll, ikke for folkets fordel, men for å tjene imperialistiske interesser. Boric vil kun kunne styre etter viljen til disse private og statlige monopolkapitalistene, inkludert fascistene fra Kasts Christian Social Front, som representerer arven etter Augusto Pinochet.
Pinochet, som styrte Chile fra 1973 til 1990, blei innsatt i et kupp med støtte fra CIA, som styrte og drepte den sosialdemokratiske presidenten Salvador Allende. Før kuppet ble Pinochet utnevnt til leder av militæret av Allende selv. Allende, som president i Chile, var bare en annen gallionsfigur i borgerskapets gamle, råtnende samfunn, og leda folket fra veien med væpna kamp for å erobre makta og førte dem i stedet inn i slaktehuset.
De chilenske revolusjonære opprettholder arven etter Luis Emilio Recabarren, som grunnla Chiles Kommunistiske Parti. Recabarren deltok i føderale valg på begynnelsen av 1900-tallet, og erfarte at det ikke var noe å vinne for revolusjonære i de reaksjonære parlamentene.
Recabarren sa at gjennom revolusjonens vei kan vi lage en plattform som vi kan si mye mer enn fra parlamentet, og at arbeidet som gjøres på gata alltid vil finne tilhengere, mens vi ikke vil verve en eneste en fra parlamentene, for det er ingen mennesker der, bare monstre som er ufølsomme for andres smerte. Og videre at å sende folk til parlamentet betyr å bekrefte det urettferdige regimet, konsolidere og opprettholde forbrytelsen som er etablert i systemet.
I dag er valg enda mer en farse enn på begynnelsen av 1900-tallet, da imperialismen var mindre utvikla, valgbåsen er ikke en vei ut av imperialismens tilbakevendende kriser og den brutale undertrykkinga den medfører. Dette hindrer ikke falske marxister fra å prøve å vri proletær ideologi til passe deres behov. Det såkalte «kommunistiske» partiet i Chile, som for lenge sia har mista sin revolusjonære karakter, slutta seg til Borics opportunistiske koalisjon.
I USA presenterte magasinet Jacobin, et uoffisielt talerør for Democratic Socialists of America (DSA), desperat valgresultatene ved kalle Borics margin på 56 % til 44 % i andre runde for et «skred». De ignorerte faktumet at Kast i første runde vant en høyere prosentandel av stemmene, og at ingen av kandidatene fikk flertall, noe som utløste den andre runden i utgangspunktet.
Jacobins bidragsyter Francisco Dominguez håner det chilenske folket som ser at Boric er lite annerledes enn Kast, og sier at de har «en ultravenstre holdning.» I noen arbeiderklassekommuner i Chile avsto 65-75 % fra å stemme, noe som gjorde disse enorme delene av folket som ikke lar seg lure av Boric, til «ultravenstre» i øynene til amerikanske opportunister.
I motsetning til dette ber de chilenske revolusjonære folket «å følge kampens vei, som er det som kan vinne og forsvare våre rettigheter. Organisasjonens vei, enten det er å bekjempe fascismen i direkte aksjon eller å reise folkelige mobilisering og krav, kan aldri erstattes av valgdeltakelse hvert fjerde år.»
Frente de Defensa de Luchas del Pueblo (FDLP-EC) har publisert en uttalelse til støtte for chilenske revolusjonære, med tittelen «Gabriel Boric, uttrykket for en kua venstreside» De kaller Boric en kua «kommunist» som er villig til å fortsette å trekke massene med på den byråkratiske veien til storborgerskapet og store godseierne.
For å bekjempe dette, sier FDLP-EC at proletariatet i Chile bør samle styrken til å ta tilbake Recabarrens vei, for å rekonstituere kommunistpartiet, en oppgave som i dag ligger i hendene til den røde fraksjonen, de sanne fanebærerne av den eneste mulige veien, og i hendene til proletariatet, fattigbøndene, nasjonale minoriteter og andre undertrykte folk, veien for folkekrigen fram til kommunismen.
Opportunistene i og utenfor Chile presser fram valg og konstitusjonelle reformer fordi de ikke har noen tro på at folket skal kjempe for en revolusjon som kan styrte storborgerskapet og rike godseiere, og kaste ut USAs imperialisme. Dette hatet mot massene er mer avskyelig blant dem som hevder arven fra sosialismen, som Boric, som tar i bruk revolusjonære fraser mens de drar folk inn i selve systemet som driver deres undertrykkelse og utbytting.
Revolusjonære i Latin-Amerika og over hele verden har ingen illusjoner om hva som er nødvendig for å bryte ut av imperialismens stadig dypere kriser. Dette er grunnen til at de fordømmer farsen til det borgerlige valget og kjemper for revolusjon for å styrte de gamle samfunnene.
Gabriel Boric, uttrykket for en kua venstreside.
Referanser
Tribune of the People: A Domesticated ‘Leftist’: Latin American Revolutionaries on Gabriel Boric, Chile’s New President
Nuevo Peru: Chile: No te dejes engañar: ¡Viva la organización y lucha del pueblo!
Frente de Defensa de Luchas del Pueblo (FDLP-EC): Gabriel Boric, la expresión de una izquierda domesticada
Prensa Chiripilko: Alza del costo de la vida ¿Se justifica la vida cara en nuestro país?
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.