Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Maoister setter fortsett frem standpunktet om at imperialismen innebærer statsmonopolkapitalisme. Vi har påvist hvordan den nye regjeringsplattformen og den generell utviklinga peker i retning av stadig mer statsmonopolkapitalisme, men hva innebærer dette begrepet? Vi publiserer her et utdrag fra den sovjetiske læreboka i politisk økonomi som forklarer det.
Lærebok i politisk økonomi, utarbeidet av sovjetiske økonomer under direkte veiledning av Josef Stalin, inneholder det følgende kapitlet som forklarer fenomenet. Læreboka slår fast at utviklinga av statsmonopolkapitalisme betyr at den borgerlige staten underlegges monopolene, det vil si de store monopolistiske selskapene som dominerer økonomien i imperialismen (vår tids kapitalisme) og kapitalistene som eier disse.
Videre slår læreboka fast at statsmonopolkapitalismen for det første fører til mer sosialisering av produksjonen, noe som peker frem mot sosialismen, og for det andre fører til mer utbytting av proletariatet og folkemassene, noe som utvider grunnlaget for revolusjonen. Det sisnevnte fører til en voldsom skjerping av klassekampen, er lærebokas tese, noe som er bekreftet av de påfølgende 60-70 årene.
Til sist vil vi understreke to viktige poenger i denne forbindelsen:
For det første at det er en myte at staten har krympet sammenlignet med 1950-tallet. Det er en forestilling om at “alt” var offentlig da, og at man siden har sett en voldsom privatisering. I virkeligheten økte for eksempel antall ansatte i offentlig forvaltning fra 199 000 i 1965 til 814 000 i 2015. En firedobling på 50 år altså. Gjennom hele 1900-tallet økte dessuten også overføringene fra staten til privat sektor, for eksempel i form av subsidier og støtte til landbruk og industri.
For det andre avviser vi fullstendig den opportunistiske teorien om “antimonopolistisk enhetsfront” og “antimonopolistisk strategi”. Dette er en teori med opphav i Moskva etter det kontrarevolusjonære kuppet i 1956. Den har til hensikt å legitimere reformisme og valgteknisk samarbeid med sosialdemokratiet. Forestillingen den forfekter er at imperialismen har splittet borgerskapet i de imperialistiske landene i så stor grad at det er skilt ut en egen monopolborgerlig klasse, og at det ikke-monopolistiske borgerskapet kan være en alliert i en “antimonopolistisk” revolusjon.
Lignende ideer forfektes i dag av Pål Steigan og hans like, med deres teori om en “superrik elite”. Det er korrekt at monopolene utnytter sin monopolstilling til å tilegne seg en del av merverdien fra de ikke-monopolistiske kapitalistene, men også sistnevnte tjener på monopolkapitalismen (imperialismen) og de imperialistiske landenes stilling innenfor imperialismen. Det er slett ikke noe grunnlag for en revolusjonær front med disse, da en revolusjon åpenbart ville sette alt de eier i fare og de slett ikke har motstridende interesser med monopolene. For eksempel har små kapitalister stort sett alle sine viktigste kunder blant de store monopolene, og de får også en andel av den imperialistiske superprofitten som ranes fra fattige land.
Å forfekte at man kan ta makta fra monopolene gjennom valg og reformer er gammel og velkjent reformisme. Om man anerkjenner at disse kontrollerer staten, slik de gjør mer og mer under imperialismen, er sosialistisk revolusjon, hvor denne staten knuses, det eneste som kan frigjøre samfunnet fra monopolenes grep.
Utdrag fra Lærebok i politisk økonomi:
Statsmonopolkapitalismen
I imperialismens epoke er den borgerlige stat, som er finansoligarkiets diktatur, i hele sin virksomhet underordnet de herskende monopolers interesser, og utelukkende deres interesser.
Etter hvert som imperialismens motsetninger skjerpes, tar de herskende monopoler mer og mer over den direkte ledelse av statsapparatet. I økende utstrekning opptrer de største kapitalmagnatene personlig i ledende funksjoner i statsapparatet. Monopolkapitalismen blir til statsmonopolkapitalisme. Allerede den første verdenskrig påskyndte og skjerpet denne prosessen i meget høy grad.
Statsmonopolkapitalismen består i at de kapitalistiske monopolene underordner seg statsapparatet og bruker det til å gripe inn i landets økonomi (særlig i samband med militariseringen av økonomien) for å sikre monopolene maksimalprofitt og styrke finanskapitalens allmakt. Herunder blir enkelte bedrifter, næringsgrener og økonomiske funksjoner (sikring av arbeidskraft, forsyning med råstoffer som det er skort på, rasjonering av matvarer, bygging av krigsbedrifter, finansiering av militariseringen av økonomien osv.) overtatt av staten, men uten at den private eiendomsrett til produksjonsmidlene er blitt berørt.
Monopolene utnytter statsmakta til aktivt å fremme konsentrasjonen og sentraliseringa av kapitalen, til å styrke stormonopolenes makt og innflytelse: ved hjelp av spesielle tiltak tvinger staten de sjølstendige bedriftsherrene til å bøye seg for monopolsammenslutningene, og under krig gjennomfører den tvangskonsentrasjon av produksjonen ved å stenge en mengde små og mellomstore bedrifter. I monopolenes interesse legger staten på den ene siden høy toll på importvarer, og på den andre siden stimulerer den vareeksporten ved å utbetale eksportpremier til monopolene og gjøre det lettere for dem å erobre nye markeder ved hjelp av dumping.
Monopolene bruker statsbudsjettet som middel til å plyndre befolkningen i sitt land gjennom skattene og bestillinger fra staten som bringer dem veldige profitter. Under påskudd av å «oppmuntre det økonomiske initiativ» betaler den borgerlige stat veldige summer til de store bedriftsherrene i form av subsidier. Når monopolene er truet av bankerott, gir staten dem midler til å dekke tapene, og deres skatterestanser blir ettergitt.
Utviklingen av statsmonopolkapitalismen skyter særlig fart i perioder da det forberedes og føres imperialistiske kriger. Lenin kalte statsmonopol-kapitalismen et tukthus for arbeiderne og et paradis for kapitalistene. Regjeringene i de imperialistiske land gir monopolene veldige ordrer på leveranser av krigsmateriell, utstyr og proviant, bygger krigsfabrikker på statskassens bekostning og overlater dem til monopolene, dvs.de tar opp krigslån. Samtidig velter de borgerlige stater alle krigsbyrdene over på det arbeidende folk. Alt dette skaffer monopolene kolossale profitter.
Utviklinga av statsmonopolkapitalismen fører for det første til fortsatt påskynding av den kapitalistiske sosialisering av produksjonen, noe som skaper de materielle forutsetninger for at kapitalismen kan vike plassen for sosialismen. Lenin pekte på at statsmonopolkapitalismen er den mest fullstendige materielle forberedelse av sosialismen.
Utviklinga av statsmonopolkapitalismen fører for det annet til at proletariatets utarming øker både relativt og absolutt. Ved hjelp av statsmakten øker monopolene på alle måter utbyttingsgraden av arbeiderklassen, bøndene og de brede lag av intellektuelle, og dette framkaller uunngåelig en voldsom skjerping av motsetningene mellom de utbyttede og utbytterne, og en forsterket kamp fra proletariatet og andre arbeidende lag for å gjøre slutt på kapitalismen.
Kapitalismens forsvarere prøver å skjule den borgerlige stats underordning under de kapitalistiske monopolene, og hevder at staten er blitt den avgjørende kraft i de kapitalistiske lands økonomi og er i stand til å sikre en ledelse av samfunnshusholdningen etter en plan. I virkeligheten er den borgerlige stat ute av stand til å lede økonomien etter en plan, fordi økonomien ikke er underlagt staten, men ligger i hendene på monopolene. Alle forsøk på stats«regulering» av økonomien under kapitalismen er maktesløse overfor de spontane lover som styrer det økonomiske liv.
(…)
Referanse
Lærebok i politisk økonomi – Tjen folket – kommunistene i Norge
Andelen sysselsatte i offentlig forvaltning størst i Nord-Norge
Offentlig pengebruk, OECD | Staten eser ut: Norge topper internasjonal kåring
Jevn økning i offentlige utgifter – SSB
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.