Foren dere under maoismen!

Av redaksjonen i Tjen Folket Media.

Med stor revolusjonær entusiasme publiserer vi her en norsk oversetting av den internasjonale erklæringa i anledning 128-årsjubileet for formann Mao Zedongs fødsel. Erklæringa ble publisert av Kommunistisk Internationale (ci-ic.org) 31.12.2021.

Oversettelsen er vår egen, og vi bærer alene ansvaret for eventuelle feil og mangler. For flere av våre leseres skyld har vi lagt til enkelte fotnoter. Vi oppfordrer på det sterkeste våre lesere til å studere erklæringen.

Proletarer i alle land, foren dere!

Foren dere under maoismen!

Formann Mao Zedong ble født 26. desember 1893, og gjennom sitt liv stilte han seg fullstendig i tjeneste for folket, for de dypeste og bredeste massene. Han var hovedprotagonisten, den anerkjente lederen, i den kinesiske revolusjonen og han ble leder for den proletariske verdensrevolusjonen. Han grunnla Kinas Kommunistiske Parti og det kinesiske folkets røde armé av arbeidere og bønder, og introduserte veien med å omringe byene fra landet, utvikle folkekrigen og med dette proletariatets militærteori. Som nydemokratiets teoretiker grunnla han folkerepublikken, han var den viktigste initiativtakeren til det store spranget og forkjemper for utviklingen av sosialismen. Formann Mao var lederen av kampen mot den samtidige revisjonismen til Khrusjtsjov ¹ og hans håndlangere. Han ledet den store proletariske kulturrevolusjonen, og oppnådde den største milepælen til da i kampen for kommunismen. Under denne enorme prosessen, midt i klassekampen og tolinjekampen, utviklet han kvalitativt de tre integrerte delene av marxismen som én enhet – marxistisk filosofi, marxistisk politisk økonomi og vitenskapelig sosialisme – og proletariatets ideologi gjorde spranget til marxisme-leninisme-maoisme.

Når vi feirer formann Maos fødselsdag i dag, gjør vi det som alltid med folkekrigene i India, Tyrkia, Filippinene og Peru, med konstitueringen eller rekonstitueringen av kommunistpartier som er fast bestemt på å forberede og utvikle folkekrigen. Vi gjør dette i krigen mot de revisjonistiske utbytterne som gjenopprettet det borgerlige diktaturet i Kina etter hans død, vel vitende om at disse skurkene aldri vil få fred og at det kinesiske proletariatet og folket vil gjenvinne makta og beseire sosialimperialismen med blod og ild. Vi ønsker velkommen dannelsen av en ny generasjon maoister i Kina som vil styrke motstanden til de som aldri overga seg der, og vi er sikre på at de side om side med det internasjonale proletariatet vil gjenoppbygge det strålende partiet grunnlagt av formann Mao.

Formann Maos oppdrag var kommunismen, og derfor kan vi ikke feire fødselsdagen hans med verdighet uten å se hvordan kampen for kommunismen skrider frem.

Det er rett å gjøre opprør

Mer enn noen gang trenger menneskesamfunnet en sosial revolusjon med et ideologisk lederskap som holder fast ved en rettferdig og korrekt kurs for å komme fremover. Det imperialistiske verdenssystemet står i absolutt motsetning til fremskritt og utvikling. Det har ikke annet å by på enn folkemord, krig og den mest motbydelige utbytting og undertrykking som tjener en håndfull blodsugere som lever i en overflod og dekadanse som får de romerske keiserne til å se ut som asketer. 

Verdens undertrykte folk og nasjoner utsettes systematisk for videre undertrykking og aggresjon fra de imperialistiske maktene. Ulikheten i verden i dag er på samme nivå som på begynnelsen av det forrige århundre, dvs at de over hundre åra har ikke betydd mer frihet og fremskritt, men bare opprettholdelse og til og med fordypelse og utvidelse av undertrykkinga og utbyttinga av massene. De øverste 10 prosent av den sosiale pyramiden eier mer enn halvparten av den samla formuen, mens de nederste 50 prosent, altså flertallet, eier maksimum 2 prosent, og de mister i økende grad det lille de eier. I undertrykte land som Mexico der 10 prosent av befolkninga eier 79 prosent av rikdommen, mens rundt halvparten av befolkninga ifølge offisielle tall lever i fullstendig fattigdom, er øker sulten, elendigheten og undertrykkingen. 800 millioner mennesker i verden lider av sult eller vet ikke om de har nok å spise neste dag, 267 millioner av dem lever i Latin-Amerika og Karibia, og utgjør rundt 40 prosent av befolkninga i denne regionen. Dette er de imperialistiske institusjonenes offisielle data, og vi kan gi nesten uendelig mange flere eksempler. I den globale økonomiske krisa, som dypest sett er en overproduksjonskrise som har foregått i årevis, og som den gamle ordens krypende smigrere og lakeier forsøker å dekke over med Covid-19-pandemien, forverres situasjonen for de fattigste dramatisk, noe som fremgår av at mer enn 100 millioner barn var blant de fattigste forrige år. Pandemien blir brukt så kynisk av imperialistene og de reaksjonære over hele verden, støttet som alltid av revisjonismen og opportunismen, at det ikke bare blir brukt til å begå folkemord verden over, særlig mot de undertrykte folk, men også til angrep på proletariatets og folkets rettigheter og seire i alle land, kalt tiltak mot “epidemikrisa”. De angriper de mest grunnleggende liberale demokratiske rettigheter, hvor enn de kan, innfører unntakstilstand og ødelegger hundrevis av millioner små virksomheter, småborgerlige bedrifter, for å konsentrere og sentralisere kapitalen mer til fordel for de store monopolene, som de gir milliarder fra statskassa, under påskudd av å redde og styrke økonomien for å skape “jobber og inntekter” for massene. De bruker også klimaforandringer til på den ene sida å ekspropriere millioner av bønder og på den andre sida til å “modernisere” deres stater og “transformere” sine økonomier for den imperialistiske konkurransen. Også i de imperialistiske landa lider proletariatet og folket under følgene av den imperialistiske krisa, avskjedigelser og lønnsnedgang i massivt omfang, lengre arbeidstid og dårligere arbeidsvilkår, som ikke bare påvirker de nederste laga av proletariatet, men også de mellomste og øvre laga. I et land som Tyskland ble lønna for de best betalte arbeiderne skåret ned med 1,4 prosent. Og alt dette midt i en verdensomspennende krise for det borgerlige demokratiet. Dette er hva den gamle imperialistiske ordens overherrer kan tilby oss. 

Det er det internasjonale proletariatets og det undertrykte folkets oppgave å gjøre slutt på dem, å bryte lenkene, rive ned murene og erobre tindene. Enten dem eller oss, nok av dette helvetet: storm himmelen! Det er dagens agenda.

Fordriv mørket med maoismens lysende fakkel

Imperialistene og deres lakeier promoterer idealisme og metafysikk overalt, sprer religiøs obskurantisme og andre former for den mest perverse obskurantisme for å sløve massenes sinn og gjøre dem blinde. Enten det er gjennom å fremme den massive spredninga av evangelistiske sekter, den katolske kirkas konstante propaganda eller islamistisk fundamentalisme, tjener alt dette til å avlede folkets kamp, til å splitte motstanden mot imperialismen og til å bekjempe kommunismens innflytelse. Dette tjenes særlig med utbredelsen av den såkalte «postmodernismen» som angivelig er «progressiv og radikal» med sine utallige teorier: «relativisme», «enhvers sannhet», «diskursanalyse», «postkolonial kritikk», «kjønnsteori», «kritisk hvithet», for å nevne noen få, solid forankret i universitetene og toneangivende institutter for reaksjonær hjernevask og i pressen, og i de opportunistiske partiene, utgjør dette en vesentlig del av den kontrarevolusjonære generaloffensiven, som USA-imperialismen utvikler i samarbeid og kamp med de andre imperialistiske maktene. Verdensreaksjonen og revisjonismen, retta mot marxismen, sosialismen, proletariatets diktatur og revolusjonær vold, forsøker å benekte den uerstattelige nødvendigheten av det kommunistiske partiets ledelse av proletariatet i revolusjonen, enten denne er demokratisk eller sosialistisk. Revisjonisme og opportunisme av enhver type har, som alltid helt siden Bernstein ², hatt til hensikt å bruke de borgerlige “innovasjonene” til å bekjempe marxismen. Dermed gjenforteller de historien om den “edle indianeren” – som går hånd i hånd med den britiske koloniale teorien om “den hvite manns byrde” – som forfektes av “NGOene” i de imperialistiske institusjonene, som glorifiserer gamonalismen ³ og benekter eksistensen av klasser på landsbygda, med sikte på å fornekte eksistensen av fattigbønder og dermed eksistensen av semi-føydalisme for å sette “sosialistisk revolusjon” på agendaen i de undertrykte landene. De etterligner de gamle trotskistiske tesene mens de forkynner parlamentarisk kretinisme og valgopportunisme.

Det er opp til oss kommunister og revolusjonære å forsvare og anvende marxismen-leninismen-maoismen, den eneste sanne ideologien til det internasjonale proletariatet, for å beseire og knuse disse imperialismens monstrositeter og intriger og dens reaksjonære og revisjonistiske lakeier. Mørket bekjempes med lyset, idealisme med dialektisk materialisme. Marxismen-leninismen-maoismen har alltid seiret i kampen mot borgerlig ideologi og alle reaksjonære posisjoner, og det er ikke annerledes i dag. For å beseire den kontrarevolusjonære generaloffensiven er det uunnværlig å føre en kamp på liv og død mot revisjonismen og opportunismen, noe som betyr at vi kraftfullt må fremme den verdensomspennende kampanjen for maoismen som eneste kommando og veileder for den proletariske verdensrevolusjonen. På alle språk, på alle kontinenter og i alle land er det nødvendig at vi holder oss til den proletariske ideologien, avviser borgerlig ideologi i alle dens manifestasjoner og lyser opp proletariatets og folkets vei med marxismen-leninismens-maoismens fakkel.

La oss stoppe utbyttinga og undertrykkinga med revolusjonær vold i hvert hjørne av verden

Formann Mao lærte oss å være forkjempere for den revolusjonære krigens allmakt, og det er det vi maoister er. Imperialismen er et monster utstyrt fra topp til tå med det mest forferdelige arsenal historien noensinne har sett. Den slipper sine aggresjonskriger løs mot folket over hele verden og sliper knivene for en ny verdenskrig for å dele byttet: de undertrykte nasjonene og folkene. Enhver ny teknologi blir pervertert til et våpen mot folket. Den tar sikte på absolutt kontroll over verdens befolkning med et overvåkingsapparat som Gestapo bare kunne drømme om. Men det mektigste våpenet i verden er den proletariske ideologien legemliggjort av massene. Imperialismens leiesoldater kjemper for å forsvare et utdatert system, uten noe annet perspektiv enn å forlenge sine smerter. Deres moral er den smålige interessen for personlig vinning og ingenting mer, de representerer en utdatert, anakronistisk kraft. Folkene har en kreativitet og genialitet som de, ledet av marxismen-leninismen-maoismen, finner og produserer de historisk nødvendige løsningene med midt i kampen, og de vet at revolusjonær vold, den rettferdige og nødvendige volden, er lyset for enhver nytt samfunn.

Massene er klare til å kjempe, de vil eliminere den gamle orden, men de forstår ikke selv hvordan de skal styrte den gamle orden og bygge den nye. Det er kommunistenes plikt å se hva massene ønsker, å påta seg vår rolle som den proletariske fortropp og å lede og rette deres kamp mot undertrykkerne og utbytterne ved resolutt å bruke revolusjonær vold og den nådeløse og nødvendige kampen mot opportunisme, revolusjonær krig, folkekrig, som den hovedsakelige formen for kamp i verden. Uten revolusjonær krig er det ingen demokratisk eller sosialistisk revolusjon, derfor må kommunistpartiene smis som krigsmaskiner. Kommunistpartiet er til for å skape og forsvare revolusjonen og garantere dens vei til kommunismen med kulturrevolusjoner. Det er ikke kommunistpartienes funksjon å råtne i de svinestiene som er de gamle statenes parlamenter. De som lurer seg selv med at det er en mulighet for en gradvis og fredelig «akkumulering av krefter» i noe land, og glemmer alle erfaringene til det internasjonale proletariatet og verdens folk, fører massene til massakrer og forråder, enten de liker det eller ikke, den proletariske verdensrevolusjonen. Borgerlig «legalisme» er en dødsfelle hvis kommunister på noe vis stoler på den. Vi har fått denne erfaringen gjennom en meningsløs mengde blod på bekostning av livet til millioner av kommunister og revolusjonære.

Vi må kaste vekk alle illusjoner. Imperialismen er en koloss på føtter av leire, en papirtiger, vi må kaste oss inn i kampen med fanen til den uovervinnelig folkekrigen i spissen.

Anvend maoisme for å løse nye problemer

Det finnes ikke noe sosialt problem som mennesket ikke kan løse. Jo mer vi anvender prinsippene for marxismen-leninismen-maoismen, jo mer vil vi finne løsninger på nye problemer i tjeneste for det internasjonale proletariatet og verdens folk. Dermed kan de politiske, økonomiske, organisatoriske og militære problemene vi står overfor i løpet av klassekampen løses ordentlig hvis vi tar utgangspunkt i proletariatets verdenssyn. Vi må være absolutt overbevist om styrken til marxismen-leninismen-maoismen, den allmektige ideologien, fordi den er sann og den er sann fordi den er vitenskapelig.

Problemet til de kommunistiske partiene er ikke å gjenopprette en historisk fortid, men å skrive nye kapitler i eposet om revolusjonær transformasjon av nåtida for å erobre framtida. Vi har en strålende fortid, med gigantiske triumfer, men også tilbakeslag og nederlag. Vi må lære av det, men i visshet om at det aldri vil bli gjentatt i samme form, fordi materiens framskritt er fra det lavere til det høyere, den går ikke i sirkler. Derfor er vår historie et våpen som vi henter en generell lov for partiets prosess fra, at ethvert avvik fra marxisme-leninisme-maoisme fører til å ta revisjonismens vei og endre partiets karakter, og at i denne situasjonen er det eneste riktige å ta opp marxismen-leninismen-maoismen og anvende den i sin reneste form midt i tolinjekampen i partiet og massenes klassekamp for å rekonstituere det som et parti av en ny marxist-leninistisk-maoistisk type.

Ethvert kommunistparti – hvis det ikke eksisterer i et land, må de som kjemper for dets rekonstituering eller rekonstruksjon – anvende marxismen-leninismen-maoismen på de konkrete, særegne forholdene for dets revolusjon, enten den er demokratisk eller sosialistisk, på en kreativ måte i den generelle konteksten for den proletariske verdensrevolusjonen. Bare på denne måten kan det nåværende øyeblikket i kampen, og dermed de passende formene for kamp og organisering, vurderes og bestemmes korrekt og presist. Konservatisme og klisjeer er til ingen nytte, meningen med arbeidet vårt er ikke å fortsette for utholdenhetens skyld, men å gå videre for å nå våre mål.

Det spilte blodet kaller oss tilbake til kampen

I det siste året har flere viktige og fremtredende ledere og kadre av kommunistpartiene som utkjemper folkekrigene i Tyrkia og India blitt drept i aksjoner eller myrdet av de reaksjonære styrkene. På Filippinene ble kamerat Ka Oris brutalt myrdet av hordene til bøddelen Duterte. I Peru ga formann Gonzalo, som satt i fengsel i 29 år i total isolasjon, livet sitt, og navnet hans ble skrevet inn på listen over vår klasses titaner. I Brasil er viktige kommunistiske ledere og kadre døde, og i Ecuador den maoistiske lederen kamerat Joselo. I Europa er den mangeårige kommunistiske lederen fra Galicia, kamerat Martin Naya, død. Over hele verden har kommunister, revolusjonære stridende og opprørske masser utgytt sitt dyrebare blod for kommunismens sak. Det er opp til oss å huske dem, lære av deres eksempler og gjøre deres smerte til vår styrke ved å heise våre røde faner med hammer og sigd til deres ære.

Det er et uttrykk for hva de er skapt av når kommunistene blander blodet sitt med blodet til massene som modig gir livet sitt. Mens parasittene, forræderne og svindlerne, opportunistene og revisjonistene, lever godt i den gamle orden, viser marxist-leninist-maoistene, folkets beste barn, at de alltid er i frontlinja av kampen, de er i den første skuddlinja.

Våre falne kamerater vil alltid leve videre i oss, det spilte blodet til kommunister, revolusjonære stridende og masser drukner ikke revolusjonen, men gir den næring. Bare de som ikke har noen tro på massene kan bli deprimert. Vi følger formann Maos kommanderende stemme: vi begraver våre døde og kjemper videre.

Enhet er smidd gjennom kamp

Helt siden Marx lærte oss at det forente proletariatet vil være uovervinnelig, og helt siden han reiste kommunistenes uforanderlige slagord – proletarer i alle land, foren dere! – har vi kjempet for vår internasjonale enhet. En kamp så uatskillelig fra kampen for vårt endelige mål at formann Mao treffende oppsummerte den i den udødelige frasen «internasjonalisme er kommunismens ånd». Vi vet alle at det ikke er lett å oppnå og opprettholde enhet, ikke engang i ett parti og enda mindre i den internasjonale kommunistbevegelsen. Det krever en tolinjekamp basert på prinsipper, korrekt håndtert, midt i kampen mellom revolusjon og kontrarevolusjon, som begge er væpna, og dannelsen av et lederskap med anerkjent overherredømme og autoritet. Dette faller ikke ned fra himmelen. Men dette er grunnen til at vi kommunister er smidd gjennom kamp for å løse problemer og finne veien videre. Hvis revolusjon var en enkel oppgave, ville ingen trenge oss.

I dag har vi gode forutsetninger for å fremme enheten i den internasjonale kommunistiske bevegelsen.

Etter den kapitalistiske gjenopprettelsen i Kina ble kommunistene spredt over hele verden uten senter og base for verdensrevolusjonen. Reaksjonen initierte en kontrarevolusjonær generaloffensiv anført av amerikansk imperialisme. Maoismen ble ikke akseptert av forskjellige partier. I en hard kamp mot kapitulasjonisme, mot Avakians ⁴ revisjonisme, prachandisme ⁵, rottene fra den høyreopportunistiske linja (HOL) i Peru og andre revisjonister, tross møtet med alvorlige problemer, som sviket i Nepal, kroken [på veien] for folkekrigen i Peru og likvideringen av RIM i hendene på avakianismen, har kommunistene fortsatt folkekrigen i Peru, India, Tyrkia og Filippinene, og nye folkekriger er under forberedelse. I det siste tiåret har fragmenteringen begynt å bli overvunnet, alle innflytelsesrike partier har akseptert marxismen-leninismen-maoismen, og nye partier og organisasjoner dukket opp i land der det ikke hadde vært noen på mange år. Den kontrarevolusjonære generaloffensiven nærmer seg slutten og den revolusjonære offensiven går framover.

Vi er nå i de tidlige tjueårene av det tjueførste århundre, kommunistiske krefter er på fremmarsj på alle kontinenter, spesielt i Latin-Amerika, nye maoistiske krefter blomstrer opp i land som Irland og Spania, koordinering mellom partier og organisasjoner har nådd et høyere nivå enn i RIMs beste dager, nye folkekriger er nært forestående, og over hele verden går prosessen med å rekonstituere kommunistiske partier framover. Konkret er vi mye mer forent i dag enn noen gang de siste tiårene, revisjonismen er i en dyp krise (innenfor sitt generelle sammenbrudd) og de objektive betingelsene er utmerkede for en kraftig fremgang for den proletariske verdensrevolusjonen, hvis grunnlag ligger i den krisa som vil komme og truer imperialismen med oppløsning, og i eksplosiviteten til massene som eksploderer over hele verden, og viser at verdenshistorien går inn i en ny periode av sosiale stormer og tordenvær, av revolusjoner.

Betingelsene er modne for den forente maoistiske internasjonale konferansen ⁶, akkurat som forholdene er modne for fødselen av proletariatets nye internasjonale organisasjon. På grunnlag av marxismen-leninismen-maoismen, den nådeløse kampen mot revisjonismen og i tjeneste for den proletariske verdensrevolusjonen, under den uovervinnelige folkekrigens fane, kan og må vi forene oss. Vi som signerer denne erklæringa lover høytidelig å tjene dette målet ved å fordoble vår innsats og overvinne alle vanskeligheter på veien.

I anledning formann Maos fødselsdag bekrefter vi igjen vårt løfte om å kjempe utrettelig for å etablere marxismen-leninismen-maoismne som den eneste kommandoen og veilederen for den proletariske verdensrevolusjonen. Å være marxist i dag er å være marxist-leninist-maoist.

LEVE DEN STORE RORMANNEN – EVIG ÆRE TIL FORMANN MAO!

DET ER RETT Å GJØRE OPPRØR!

FOREN DERE UNDER MAOISMEN!

26. desember 2021

Signert:
Perus Kommunistiske Parti
Brasils Kommunistiske Parti (Rød Fraksjon)
Colombias Kommunistiske Parti (Rød Fraksjon)
Chiles Kommunistiske Partis Røde Fraksjon
Komiteen Røde Fane – Tyskland
Ecuadors Kommunistiske Parti – Røde Sol
Komiteene for stiftelsen av det (Maoistiske) Østerrikes Kommunistiske Parti 
Komiteen for rekonstituering av USAs Kommunistiske Parti
Komiteen for Konstruksjon av det maoistiske Galicias Kommunistiske Parti
Proletarisk Makt – MLM-partiorganisasjon Colombia
Arbeidernes (Marxist-Leninistiske) Parti – Den spanske staten
Revolusjonær Kjerne for Rekonstituering av Mexicos Kommunistiske Parti
Tjen Folket – Kommunistisk Forbund, Norge
Finlands Maoistiske Komité
Irske Sosialistiske Republikanere

1. Lederen for det revisjonistiske statskuppet i Sovjetunionen som kulminerte i 1956, og umiddelbart førte til avskaffelsen av proletariatets diktatur og sosialismen i Sovjet.
2. Tysk sosialdemokrat og grunnlegger av den klassiske revisjonismen i arbeiderbevegelsen.
3. Gamanolisme er en form for sosial struktur som utnyttes og styrkes i Peru, og har paralleller over hele den tredje verden, hvor imperialistene og kapitalistene utnytter gamle patriarkale strukturer blant for eksempel urfolk, til å dominere lokalsamfunn gjennom å kjøpe opp lokale ledere.
4. Bob Avakian: erkerevisjonist og leder for Revolutionary Communist Party USA.
5. Prachanda: den revisjonistiske lederen for Communist Party of Nepal (Maoist) som likviderte folkekrigen for å bli landets statsminister og fortsette å selge seg selv og hele Nepal til imperialistene.
6. CIMU