Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Våre kamerater i nettmagasinet Kommunistisk Internasjonale (ci-ic.org) har publisert en viktig rapport om den internasjonale situasjonen, som forklarer denne med utgangspunktet i konflikten vedrørende Ukraina, et land de omtaler som brennpunkt for motsigelsene i verden i dag.
Krisen i Ukraina indikerer at verden er på vei inn i en ny periode av revolusjoner, i en situasjon hvor proletariatet opplever mer utbytting og undertrykking. Det står i rapporten at de imperialistiske maktene som utkjempet første og andre verdenskrig, forbereder en ny verdenskrig, men at ingen av dem er i en posisjon per i dag til å starte den. Kameratene skriver at når en av dem kommer i en slik posisjon, vil den tredje verdenskrigen finne sted.
Ukraina er et brennpunkt i dagens situasjon
De skriver at kommunistenes svar på verdenskrigen er å forsøke å stanse den ved å gjøre revolusjon i hvert enkelt land gjennom folkekrig og forene disse til verdensfolkekrig og feie imperialismen vekk fra jordas overflate. Om dette ikke lykkes, og den imperialistiske verdenskrigen slippes løs, er kommunistenes svar å møte den med folkekrig. Slik kan kommunistene “forberede seg for alle utfall” skriver de. Alle kommunistene har som hovedoppgave å rekonstituere eller konstituere militariserte maoistiske kommunistiske partier og initiere folkekrig så fort som mulig.
Videre skriver kameratene innledningsvis at den økonomiske basisen for opportunismen i arbeiderbevegelsen er superprofitten fra imperialistisk utbytting, og at opportunismen er kommunistenes hovedfiende i den proletariske bevegelsen. Opportunismen er ikke proletarisk sosialisme, den er borgerlig sosialisme, den er vår fiende, og derfor må kommunistene føre en forent kamp mot imperialisme, reaksjon og revisjonisme.
Kameratene skriver at de inter-imperialistiske motsigelsene er skjerpet de siste månedene, særlig mellom USA og Russland, og da i hovedsak knyttet til Ukraina. Her konsentreres mye av utviklingen gjennom de siste tre tiårene i en enkelt situasjon. Etter Sovjetunionens fall har USA og andre imperialister drevet et kappløp for å stykke opp og omfordele alle de tidligere koloniene og halvkoloniene til det sosialimperialistiske Sovjetunionen. De har drevet russisk imperialisme på defensiven og inkorporert stadig nye land i NATO under USA-imperialismens dominans, og også i flere tilfeller under tysk dominans. Nå vil USA-imperialismen sanksjonere og konsolidere sine seire ved forhandlingsbordet, og Russland forsøker å holde skansen, stanse yankee-offensiven og trekke en siste demarkasjonslinje.
Ukraina er et undertrykka land, USA-imperialismen er verdens eneste hegemoniske supermakt og dominerer nå Ukrainas regjering, russisk imperialisme forsøker desperat å forsvare sine interesser i landet, Tyskland og Frankrike opptrer som sekundære aktører overfor Ukraina og Storbritannia opptrer som USAs hale, skriver kameratene. Tyskland er tungt involvert økonomisk i Ukraina, og forsøker også å opprettholde forbindelsene til Russland som er politisk og økonomisk bedre og viktigere for dem enn for USA-imperialismen. Dermed forenes to av de grunnleggende motsigelsene i verden i dag, i dette brennpunktet i Ukraina: (1) Motsigelsen mellom imperialistiske land og undertrykte land, (2) de inter-imperialistiske motsigelsene mellom imperialister og imperialister, samt mellom supermakten og de andre stormaktene. Videre må vi se, som kameratene tidligere har pekt på, at USAs strategiske mål er å fjerne Russlands posisjon som militær supermakt, en posisjon Russland har på grunn av sitt enorme atomvåpenarsenal, til tross for at Russlands økonomi offisielt er på størrelse med “annenrangs” imperialister som Canada og Italia.
Kameratene skriver at det er åpenbart at både USA og Russland søker en form for avtale og stillstand som gir dem en viss sikkerhet, og at dette særlig er ambisjonen til Russland. Vi må forstå kravet om at Ukraina aldri skal bli medlem av NATO på grunnlag av dette. Russland er i en defensiv posisjon overfor USA, etter flere tiår hvor USA har presset nærmere deres grenser og underlagt seg flere av Sovjets gamle halvkolonier og kolonier (Polen, Tsjekkia, Ungarn, Latvia, Litauen osv.). NATO, hovedsakelig et redskap for USA-imperialismen, har flyttet sine posisjoner og styrker stadig nærmere Russland. Men, skriver kameratene, innenfor denne defensiven utvikler Russland offensive aksjoner for å erobre initiativ og momentum.
På den andre siden ønsker USA å konsolidere på papiret, i form av avtaler og forsikringer, det de har vunnet på “slagmarken”. De ønsker å minske spenningen i Ukraina for å kunne vende sitt udelte fokus mot rivaliseringen med Kina som har sitt brennpunkt i Sør-Kinahavet, som et ledd i deres strategi for å stenge Kina inne. Bakgrunnen er den sovjetiske revisjonismen og sosialimperialismen sin bankerott rundt 1990, hvor en supermakt (Sovjetunioen) som konkurrerte med USA om verdenshegemoniet, endte med å kollapse uten verdenskrig. Resultatet var at USA sto igjen som verdens eneste hegemoniske supermakt, og disse innledet tre tiår hvor de i samarbeid og konkurranse med andre imperialister har “delt opp kaken” så og si, etter det kollapsede sosialimperialistiske imperiet.
Punkter om dagens situasjon i verden
På denne bakgrunnen legger kameratene blant annet frem disse konklusjonene, i svært forkortet form:
- USAs strategi er å sirkle Russland inn og skape uro og problemer i deres naboland, samt innenfor de tidligere sovjetrepublikkene og Russland selv.
- Bare i Kasakhstan er 38.000 NGOer aktive, ifølge Kina, og flertallet av dem er finansiert av USA (via USAID, NED og Freedom House) og europeiske land.
- Russlands forsøk på offensive aksjoner er blant annet kommet til uttrykk i 2014 da de tok Krim, Donetsk og Luhansk, samt i dagens militære intervensjon i Kasakhstan.
- NATO har ingen plan for Ukraina, og dermed har Russland en fordel.
- Regionene som er involvert i denne rivaliseringen i dag er deler av Øst-Europa, Balkan, Sentral-Asia og Syria, sistnevnte viktig for Russlands tilgang til Middelhavet.
- USA-imperialismen har lyktes, gjennom sine handlinger i Asia, med å føre rivalene Russland og Kina sammen, land som svært lenge har vært i konflikt.
- USAs mål er å presse Russland til å kapitulere for å kvitte seg med denne trusselen mot USAs hegemoni for godt, særlig med tanke på deres 2600 atomvåpen.
- USA har sine egne problemer, de er en kjempe på leirføtter, og de har ikke overskudd til å unngå konflikter selv med sine allierte (se Afghanistan).
- Kinesisk sosialimperialisme opplever også forråtnelse og krise, og er på vei mot bankerott i møte med alvorlige indre problemer (gjeldskrise).
- Kina forsøker å bøte på dette problemet med investeringer i militæret og ruste opp for konflikter og rivalisering militært, og har blant annet gitt militær støtte til Duterte.
- Russlands behov er å enten få vekk mellomdistanserakettene med atomstridshoder fra Europa, eller å etablere en buffersone av tidligere halvkolonier.
- Det er viktig å forstå at det er en militær likevekt mellom USA og Russland, en balanse, og at USA dermed ikke er sikre på å kunne nedkjempe Russland nå.
- Både USA og Russland har store problemer, ikke bare internasjonalt, men også internt, og det har også Tyskland, Kina og Frankrike.
- På bakgrunn av dette er kameratenes analyse at imperialistene ikke vil initiere tredje verdenskrig, men at en av konfliktene ved en feil likevel kan antenne brannen.
- NATO inkorporerer halvkolonier i øst og sør, for å gi USA tilgang på leiesoldater slik Romerriket brukte “barbarene” før sitt endelige sammenbrudd.
- Vi må huske at oppadstigende imperier hyller sine soldaters mot, mens imperier i forfall fokuserer på sine våpen.
- Formann Mao sier at den avgjørende faktoren i krig er mennesker, ikke våpen. Den imperialistiske opprustningen er et tegn på forfall og svakhet, ikke styrke.
- Tyskland forsøker å ta initiativer overfor Russland og USA, og de arbeider for å bygge opp et sterkere militært og sikkerhetsmessig samarbeid innenfor EU.
- Tyskland og Kina kan legge sine håp i at USA og Russland svekkes av sin rivalisering, og at dette kan åpne en vei til supermaktstatus for dem.
- I mellomtiden fortsetter Tysklands militære underordning under USA, noe som bekreftes av USAs planer for et nytt militærsykehus i tyske Kaiserslautern.
- Et eksempel på Tysklands forsøk, og også deres svakhet militært, er det tyskstøtta kuppforsøket i Tyrkia, som Erdogan avverget.
- “Brexit” spiller en viktig rolle, og den britiske militære kapasiteten var svært viktig innenfor EU, og Storbritannia har levert våpen til Ukraina.
- Ukraina er et av krigsbyttene som imperialistene kjemper om, i likhet med Syria, Jemen, Irak og Jugoslavia, alt er fordeling og omfordeling “par excellence”.
- USA er hovedfienden til verdens folk, de er den eneste hegemoniske supermakten og dermed mer parasittisk og mer fremskreden i sin forråtnelse enn noen andre.
- Russland er svak økonomisk, men fortsatt en atomsupermakt, noe USA ikke kan tåle og motsigelsen dem i mellom er den som bærer størst krigsfare i seg.
- Tyskland, Japan, Frankrike, England og Kina har ambisjoner om å være stormakter og langsiktig mål om å utfordre USAs posisjon.
- Kina og Tyskland er avhengig av at USA og Russland svekker hverandre gjennom skjerpet konflikt, for å kunne klatre til toppen.
- Storbritannia er en “hale” til USA, mens Tyskland og Frankrike har større ambisjoner men også har problemer og motsigelser seg i mellom.
- Ved siden av de nevnte imperialistene har vi de annenrangs imperialistene som for eksempel Spania, Italia, Østerrike, Nederland, Canada og Australia.
- Byttet som er gjenstand for rivaliseringen mellom imperialistene er hele tida den tredje verden: de halvføydale og halvkoloniale landa som er offer for bitter konkurranse.
- Eksempler på disse er Ukraina, Hviterussland, Kasakhstan, Syria, Jemen osv.
- Plyndringen, utbyttingen, av disse landene er grunnlaget for selve eksistensen til imperialismen, og kilden til alle imperialistenes rikdom.
- Motsigelsen mellom proletariatet og borgerskapet skjerpes til det ekstreme i den tredje verden, og er i ferd med å eksplodere der.
- Revolusjon er hovedtendensen i historien, og det er hovedtendensen i verden i dag. Det er hovedtendensen både historisk og politisk.
- Vi lever i de 50 til 100 åra som formann Mao og formann Gonzalo har slått fast er perioden hvor imperialismen og reaksjonen feies vekk fra jordens overflate.
Revolusjon er hovedtendensen
Vi oversetter her et helt avsnitt fra artikkelen til kameratene, fordi det er så viktig:
“Det hele er satt sammen på en god måte, det militære prinsippet henger sammen: verdensrevolusjon, tendens, massenes vekt, 50 til 100 år, periode; det spesifiserer og det er mesterlig, og det er uheldig at det ikke sees slik. Hegemoni, USA-imperialismen som eneste hegemoniske supermakt, men det er en annen som, selv om den er svekket, fortsatt er en atomsupermakt, og det er dette som bekymrer USA-imperialismen. Derfor er det to makter som kan utvikle verdenskrig – USA-imperialismen eller russisk imperialisme – papirtigre, sa formann Mao; man skal ikke frykte dem, de kan punkteres, det har han lært oss. “Atomkrig”, hvordan bekjempe atomkrig: “først fordømmer vi det og så forbereder vi oss på forhånd til å gå imot den med folkekrig”. Det formann Mao har satt frem: alt henger sammen.”
Videre skriver kameratene, og vi oppsummerer igjen:
- Den tredje verden er hjemmet til det store flertallet, til minst to tredjedeler av verdens befolkning, enorme masser.
- Massene vokser mye raskere her enn i de undertrykkende imperialistiske landene.
- 70% av barna fødes i disse landene og de vil vokse mer og mer, dette er bra, fordi det er massenes vekt i historien som setter seg igjennom.
- Massene skaper historie, dette er en svært stor sannhet, og dermed vil massenes vekt avgjøre verdensrevolusjonen, og dette er ikke oppe til diskusjon.
- De siste rapportene viser at innen år 2100 vil befolkningen i Spania, Italia og Kina og andre imperialistiske land være halvert.
- Imperialismen råtner, den forfaller, og det hjelper ikke at de stadig produserer mer; tvert om! For det beviser at alle grunnleggende behov kunne vært stilt.
- Ukraina er en undertrykt nasjon, USA vil dominere dem og få dominansen “godkjent” gjennom NATO-ekspansjon, Russland vil forsvare sine interesser der.
- Russland er den svake parten og USA den sterke i motsigelsen dem i mellom, om vi analyserer helheten, og ikke bare det militære aspektet.
- Dollar-økonomien viser USAs økonomiske hegemoni internasjonalt.
- Tyskland og Frankrike lider under USAs dominans, tross forsøk på egne initiativer.
- Storbritannia opptrer som USAs hale, men har nå en regjering i krise.
- Om USA lykkes å minske spenningen i regionen, og dermed også i Syria, har de hendene frie til å håndtere Kina.
- Motsigelsene mellom imperialistene skjerper motsigelsen mellom proletariatet og borgerskapet i de imperialistiske landene selv.
- Dermed skjerpes alle de tre grunnleggende motsigelsene i verden i dag, i motsetning til det som hevdes i de tåkete forestillingene som opportunistene sprer.
- Opportunistene forsøker alltid å dekke over imperialismens motsigelser og det faktum at imperialismen er råtnende og døende kapitalisme i stadig større forfall.
- På bakgrunn av dette er det klart og tydelig at verden er delt i tre, i tråd med den maoistiske tesen om tredelinga av verden.
- Det er tre grunnleggende motsigelser i imperialismen i dag, men bare én av dem kan være hovedmotsigelsen, og denne spiller den ledende rollen.
- Hovedmotsigelsen i imperialismen i dag, er den mellom imperialistene på én side, og de undertrykte folk og nasjoner på den andre siden (den tredje verden).
- Imperialismen ser kolossal ut, men den blir mindre kolossal om vi tar inn over oss at 70 prosent av verdens befolkning lever i den tredje verden.
- Den blir enda mindre kolossal om vi forstår at under 10 prosent faktisk tjener på dette systemet.
- Materie utvikler seg oppover og fremover, og det gjør menneskesamfunnet også, som også er et uttrykk for materien.
- Marxismen er allmektig fordi den er sann.
- Et barn som lærer å gå faller noen ganger, men det mister ikke sin evne til å reise seg og gå igjen.
- Proletariatets ideologi har utviklet seg til marxisme-leninisme-maoisme, og med den har også arbeidsstil og arbeidsmetoder utviklet seg.
- I dag må folkekrigen stå i fokus for kommunistene, folkekrig er det vi må gjøre og det vi gjør, den revolusjonære krigen er middelet for å erobre makta.
Vi oppfordrer som vanlig våre lesere til å studere hele teksten hos ci-ic.org, men håper vårt sammendrag kan være til hjelp, selv om vi på ingen måte sier at dette gir en fullstendig syntese av teksten.
Referanse
Report on the international situation
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.