Perus Kommunistiske Parti om kvinnespørsmålet

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

I anledning kampanjen for å markere 8. mars under parolene “Ut på gata 8. mars!” og “Kjemp og gjør motstand”, samt parolene “Proletarisk feminisme for kommunismen!” og “For en klasselinje i kvinnebevegelsen!”, publiserer vi en ny oversettelse av innledningen til teksten Marxismen, Mariátegui og kvinnebevegelsen.

Denne teksten er den fremste syntetiseringen av det marxistiske synet på kvinnespørsmålet. Tross andre feilaktige krediteringer, er teksten en offisiell tekst fra sentralkomiteen i Perus Kommunistiske Parti. Andreutgaven av teksten ble vedtatt av partiet i 1975, og kan leses på originalspråket her:

EL MARXISMO MARIATEGUI Y EL MOVIMIENTO FEMENINO

Inledningsvis: José Carlos Mariátegui var marxist-leninist, en stor intellektuell, og grunnlegger av Perus Kommunistiske Parti. Han døde bare 35 år gammel i 1930, og da den røde fraksjonen til formann Gonzalo tok opp kampen mot revisjonismen og opportunismen i Perus Kommunistiske Parti, gjorde de det under parolen om å gjenoppta Mariáteguis vei.

Artikkelen om kvinnebevegelsen ga impuls og veiledning til konstruksjon av Folkets Kvinnebevegelse i Peru (MFP). Dette var en masseorganisasjon av kvinner, en generert organisme fra Perus Kommunistiske Parti, for å mobilisere, politisere og organisere kvinner, og siden også å væpne dem for folkekrigen i Peru. Det er en svært viktig artikkel og den gir en retning for revolusjonært kvinnearbeid den dag i dag, og kan tjene til å veilede arbeidet for 8. mars.

Den nye korrigerte oversettelsen er gjort i Forlaget Røde Fane, som tar ansvar for alle eventuelle feil og mangler, og anerkjenner at det er en uoffisiell oversettelse.

INNLEDNING

Kvinnespørsmålet, som fra marxismens synspunkt handler om emansipasjon¹ av kvinnen, blir viktigere for hver dag som går, noe som blant annet viser seg ved at FN vedtok å gjøre 1975 til det internasjonale året for kvinner, ved de mangfoldige publikasjonene som nå sirkulerer om emnet, og viktigere ved den økende mobiliseringen av massene av kvinner over hele verden.

Også i vårt land har vi i flere år sett at mobiliseringen av kvinner har fått en ny impuls, som manifesteres blant annet i multiplikasjon av organisasjonene, og i den iøynefallende og voksende interessen for kvinnespørsmålet som kommer til uttrykk i publikasjoner og propaganda. Saken er at en større inkorporering av kvinnene i produksjonsprosessen og den skjerpede klassekampen i landet åpenbart reiser det sentrale spørsmålet om politiseringen av kvinnene som en uunnværlig del av vårt folks revolusjonære fremmarsj. Desto viktigere blir det om vi minner om den store Lenins ord: «om ein revolusjon skal verta vellukka, er det avhengig av i kor stor grad kvinnene er med i han»².

Altså, for oss i dag, i vårt fedreland, gir José Carlos Mariáteguis tese en gjennomtrengende resonans: «I vår tid studeres ikke samfunnets liv uten å fastslå og analysere dets basis: organiseringen av familien, kvinnens situasjon» i likhet med hans visjon om kvinnebevegelsens fremtid: «Overfor denne bevegelsen verken kan eller bør menn som er følsomme overfor epokens store emosjoner, stille seg fremmede eller likegyldige. Kvinnespørsmålet er en del av menneskespørsmålet». La oss holde disse ordene friskt i minne om vi ønsker være «menn som er sensitive for tidens følelser»³, om vi ønsker å tjene den nasjonaldemokratiske revolusjonære prosessen som fortsatt engasjerer vårt folk i påvente av dennes realisering; altså for å verge oss selv fra komfortabel likegyldighet, fra lettvint kritikk eller negerende angrep⁴, som alle hviler på en dyptgående uvitenhet, mens vi ved å støtte mobiliseringen av de peruanske kvinnene virkelig vil tjene folket og dets revolusjon som bare de selv kan utrette.

Når altså saken fremstilles slik, trer et spørsmål frem: Hvilken type kvinnebevegelse bør styrkes og støttes? Det er et livsviktig spørsmål i møte med de som beskytter og sprer borgerlig feminisme med taktfaste trommeslag. Det er bare ett svar og det er konkret: en ekte folkets kvinnebevegelse kan kun konstrueres og utvikles fra arbeiderklassens standpunkt, fra marxismen, og som en del av folkets bevegelse for frigjøring som kvinnens emansipasjon avhenger av. En folkets kvinnebevegelse kan derfor kun oppstå med marxismen-leninismen som grunnlag; som i vårt fedreland betyr basert på Mariáteguis tenkning. Konklusjonen er at utviklingen av kvinnebevegelsen i Peru avhenger av å gjenoppta Mariáteguis vei, som løfter frem politikken for emansipasjon av kvinnen og føre denne ideologisk-politiske kampen som en del av striden for å sette Mariáteguis tenkning i kommando for vårt folk. På denne måten verner vi oss mot den borgerlige feminismen, mot oppdelingen som ved å sette kvinner opp mot menn bryter opp organisasjonene og kløyver massene. Følgelig er det kun ved å følge Mariáteguis særegne politikk for kvinners emansipasjon, at det vil være mulig å skape kvinneorganisasjoner og kvinneseksjoner i masseorganisasjonene, slik Amauta⁵ foreslo for fagforeningene, for å styrke og utvikle masseorganisasjonene og tjene folkets felles kamp.

Innenfor denne linja utvikler Folkets Kvinnesenter seg og, som dets handlinger beviser, arbeider (bevisst på det presserende behovet for politisering av peruanske kvinner, som holdes tilbake av undertrykkende sosiale forhold med opphav i vår tilstand som en halvføydal og halvkolonial nasjon) og kjemper for å skape og utvikle en folkets kvinnebevegelse i Peru, en oppgave hvis oppfyllelse krever langvarig og hardt arbeid som gjør den til et slagord for arbeidet. Senteret er engasjert i sammen med andre tilknyttede organisasjoner fra ulike deler av landet. Og, i syntese, denne Bevegelsen som vi tjener til å unnfange er enkelt og greit en bevegelse generert av proletariatet blant de kvinnelige massene, karakterisert ved at den følger Mariátegui, utvikler seg som en masseorganisasjon og holder seg til den demokratiske sentralismen.

Overbevist om det felles arbeidet vi utvikler og bevisste på behovet for den ideologisk-politiske konstruksjonen av Folkets Kvinnebevegelse som vi kjemper for, publiserer Folkets Kvinnesenter det følgende verket Marxismen, Mariategui og kvinnebevegelsen som et bidrag til analysen, debatten og å etablere av grunnlaget for den riktige prosessen av politisering, mobilisering og organisering av peruanske kvinner som er på fremmarsj. Vi er overbevist om at debatten er åpen for de som ønsker å debattere åpent og ærlig, og at massene lytter til de som bekrefter og ikke de som bare benekter, slik Mariátegui lærte oss – og selv om veien er lang vil vi ikke ha noen kursretning dersom vi ikke baserer oss på en klar og definert politikk for emansipasjon av kvinnen, og for oss peruanske kvinner generelt kan ikke dette være noe annet enn å gjenoppta og videreutvikle Mariáteguis vei.

Slik er ånden som besjeler oss, og om vi klarer å føre kampen fremover fra proletariatets standpunkt, i tjeneste for politiseringen av den peruanske kvinnen, vil vår innsats engasjere og høste en rik belønning; uansett går aldri de proletariske ideene som utbres tapt, uansett hvor lang tid det går fra såingen til innhøstingen, sa Lenin. Vi holder fast ved dette og stoler på den peruanske kvinnen og vårt folk. 

Folkets Kvinnesenter

1. Store Norske Leksikon: I romerretten var emancipatio det å frigjøre et barn fra farens myndighet (patria potestas) og gi det personlig myndighet. Norsk akademisk ordbok: Frigjøre (noen) fra rettslige eller andre samfunnsmessige innskrenkninger i frihet og selvbestemmelsesrett, og: det å emansipere(s); (resultatet av en) samfunnsgruppes kamp eller innsats for rettigheter og likerett.
2. Marxisme og kvinnefrigjøring – artikler av Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao Tsetung, Forlaget Oktober, Oslo 1978. Side 65.
3. Det er verdt å merke seg at i spansk finnes ikke intetkjønn, bare hankjønn og hunkjønn, og, i likhet med engelsk man er også spansk hombre både synonymt med mann og menneske, oversetters anmerkning.
4. Negere, fra latin negare ‘nekte’; jf. tysk negieren: benekte eksistensen av ; fornekte ; avvise, oversetters anmerkning.
5. Amauta: Tidsskrift grunnlagt og utgitt av José Carlos Mariátegui i 1926. Ordet betyr lærer eller vismann på indianerspråket quechua, oversetters anmerkning.