Av en kommentator for Tjen Folket Media.
18. mars er årsdagen for Pariserkommunen. Dette var første gang proletariatet gjorde revolusjon, erobret og forsvarte makta si, og kommunen ga Marx og Engels erfaringene som ledet til deres teori om proletariatets diktatur.
Pariserkommunen innleder den proletariske verdensrevolusjonen, og vi regner dette som den første store milepælen i proletariatets kamp for å ta makta og feie kapitalismen vekk fra jordens overflate.
Pariserkommunen er den første gangen proletariatet tar makta, og den gir dermed svært viktige konkrete erfaringer. På grunnlag av erfaringene inkluderte Marx og Engels følgende prinsipper i marxismen:
- Proletariatet må gripe makta med revolusjonær vold, med krig.
- Proletariatet kan ikke bare overta den gamle staten, denne må knuses.
- Proletariatet må etablere sin egen nye stat: proletariatets diktatur.
Pariserkommunen overlevde bare i 71 dager, men martyrene som ofret livet for proletariatets makt lever for alltid. Kommunardene stormet himmelen med gevær, og de erobret, slik Marx sier, for alltid en plass i det internasjonale proletariatets store bankende hjerte.
Vi har tidligere skrevet om Pariserkommunen på 150-årsdagen og 149-årsdagen:
Lenin skriver i Staten og revolusjonen:
“Det er velkjent at Marx om hausten 1870, nokre få månader før Kommunen, åtvara arbeidarane i Paris om at kvar ein freistnad på å styrta regjeringa ville vera ein fortvila galskap. Men då eit avgjerande slag vart tvinga på arbeidarane i mars 1871, og dei tok ope imot det, helsa Marx den proletariske revolusjonen med stor fagnad, trass i dei dårlege førevarsla. (…) Marx var ikkje berre oppglødd over heltemotet til kommunardane, som – slik han uttrykte det – “storma himmelen”. Jamvel om den revolusjonære masserørsla ikkje nådde målet sitt, såg han henne som ei overlag viktig historisk røynsle, som eit klårt steg framover for den proletariske verdsrevolusjonen, som eit praktisk steg som var viktigare enn hundrevis av program og utgreiingar. Og den oppgåva Marx sette seg føre, var å analysera dette eksperimentet, dra taktiske lærdomar frå det og granska teorien sin på ny i lys av det.
Den einaste rettinga Marx såg det naudsynt å gjera i Det kommunistiske manifestet, gjorde han på grunnlag av den revolusjonære røynsla til kommunardane i Paris.”
Og Lenin skriver videre:
“… ‘Ein ting især vart prova av Kommunen. Det var at ‘arbeidarklassen kan ikkje rett og slett ta over det ferdiglaga statsmaskineriet og nytta det til eigne føremål’ …’
Såleis såg Marx og Engels ein prinsipiell og grunnleggjande lærdom frå Paris-kommunen som så overlag viktig at dei førte han inn som ei viktig retting i Det kommunistiske manifestet.”
Lenin siterer Engels i samme verk:
“Har desse herrane nokon gong sett ein revolusjon? Ein revolusjon er visseleg det mest autoritære som finst til. Det er ei handling der ein del av folkesetnaden tvingar viljen sin på den andre delen med hjelp av rifler, bajonettar og kanonar. Alt dette er i høgste grad autoritære hjelpemiddel. Og det partiet som sigrar, må halda herredømet sitt oppe med hjelp av den skrekken som våpna deira fører over dei reaksjonære. Ville Paris-kommunen ha vara meir enn ein dag om han ikkje hadde bruka autoriteten til det væpna folket mot borgarskapet? Kan vi ikkje tvert om klaga han for at han gjorde for lite bruk av denne autoriteten? Difor – eitt av to: Anten veit ikkje dei anti-autoritære kva dei talar om. I så fall skapar dei ikkje anna enn forvirring. Eller så veit dei det, og i så fall svik dei saka til proletariatet. I båe tilfelle tener dei berre reaksjonen.”
Perus Kommunistiske Parti skriver i Den internasjonale linja:
“Denne kampen mellom restaurasjon og kontra-restaurasjon er en ubestridelig historisk lov som gjelder helt fram til den endelige etableringen av proletariatets diktatur. I verdenshistorien, da den føydale klassen i Kina sto for framskritt, tok det 250 år å endelig knuse restaureringa av slaveriet. Da borgerskapet i vesten sloss mot føydalismen for å knuse den føydalistiske restaureringa og de føydalistiske restaurasjonsforsøkene, tok det dem 300 år å etablere seg sjøl som den ubestridte makta. Når det gjelder revolusjonen hvor proletariatet etablerer sin definitive makt, så er kampen mellom restaurasjon og kontra-restaurasjon ekstremt akutt og bitter, og vil anslagsvis kreve 200 år, fra og med Pariserkommunen i 1871. Erfaringene med restaurasjon i Sovjetunionen og Kina har etterlatt oss store lærdommer, både positive og negative – vi bør særlig framheve den nye statens gigantiske framskritt, og hvordan den store proletariske kulturrevolusjonen er løsningen for å avverge reustarasjon.”
De skriver også:
“Den internasjonale proletariske bevegelsen er det internasjonale proletariatets teori og praksis. Proletariatet kjemper på tre nivå: det teoretiske, det politiske og det økonomiske. Og da proletariatet trer inn i historien som den siste klassen, så gjør den det gjennom kamp, noe man særlig ser gjennom følgende milepæler: 1848, Det kommunistiske manifestet, utarbeidet av Marx og Engels, hvor proletariatets grunnlag og program etableres. 1871, Pariserkommunen, hvor proletariatet for første gang tar makta. 1905, revolusjonens generalprøve [i Russland]. 1917, Oktoberrevolusjonens seier i Russland, hvor klassen etablerte proletariatets diktatur og åpnet en ny æra. 1949, Den kinesiske revolusjonens seirer, og etableringen av fellesdiktaturet leda av proletariatet, som banet veien for den sosialistiske revolusjonen og forandret styrkeforholdene i verden, og gjennom 1960-tallet den store proletariske kulturrevolusjonen, leda av formann Mao Zedong, som fortsatte revolusjonen under proletariatets diktatur gjennom skjerpet kamp mellom restaurasjon og kontra-restaurasjon.”
Viktige tekster om Pariserkommunen:
Referanser
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.