Av redaksjonen i Tjen Folket Media.
Den russiske imperialismens angrepskrig mot Ukraina fortsetter. Alle revolusjonære og antiimperialister tar et klart standpunkt mot denne urettferdige krigen, som Russland har satt igang som en del av sin rivalisering med USA.
Den internasjonale kommunistiske bevegelsen setter frem de følgende parolene, utformet av nettavisen Kommunistisk Internasjonale (ci-ic.org):
Ned med den russiske imperialismens angrepskrig mot Ukraina!
Verdens folk, foren dere mot de imperialistiske krigshisserne og deres lakeier!
Ned med yankee-imperialismen, hovedfienden til verdens folk!
Støtt det ukrainske folket!
Ned med den imperialistiske krigen! Proletarer og verdens folk, foren dere!
Disse fem slagordene syntetiserer kommunistenes standpunkt til denne krigen og allment til de imperialistiske krigene.
Bakgrunn for krigen
Imperialisme er kapitalismens høyeste stadium, som denne nådde ved inngangen til 1900-tallet. Imperialisme er råtnende og døende kapitalisme. Imperialismen er det siste stadiet av kapitalismen, som vil avløses av sosialismen som en overgang til kommunismen i hele verden.
Imperialisme betyr krig. Ved inngangen til det imperialistiske stadiet av kapitalismen, var hele verden delt mellom imperialister og monopoler. Alle land som ikke selv var imperialister som dominerer andre land, var og er dominert av imperialistene. For å utvide sin politiske, militære og økonomiske dominans, måtte derfor imperialistene støte sammen. Tyskland kom for eksempel sent i gang med å underlegge seg kolonier, og dette var bakgrunn for både 1. og 2. verdenskrig. Deres imperialistiske behov krevde erobringer fra andre imperialister.
De undertrykte landene er kolonier eller halvkolonier under imperialistene. Ukraina er et slikt land. De var tidligere en koloni under sovjetisk sosialimperialisme, og har som halvkoloni vært åsted for tretti år med rivalisering mellom USA-imperialismen og russisk imperialisme, med innblanding fra tysk, fransk, britisk og kinesisk imperialisme i tillegg.
Dominansen over Ukraina er avgjørende for russisk imperialisme, både politisk, militært og økonomisk. På samme vis er Ukraina en strategisk nøkkelbrikke for USA. Landet utgjør geografisk en kile fra sentrale Europa og direkte inn i “hjertet” av Russland. Slik får det en enorm militær betydning. Russland kjemper derfor desperat for å enten dominere Ukraina, eller sørge for at det ikke kan brukes som en “bro” inn i Russland for USA-imperialismen. Økonomisk betyr Ukraina mye med sine 40 millioner innbyggere, sin industri og sine reserver av gass og olje, som kunne bidratt til økt uavhengighet fra Russland for EU-landene.
Hva USA-imperialismen og de europeiske stormaktene ønsker, har vist seg tydelig i Hviterussland og Kasakhstan, i tillegg til Ukraina og i Russland selv, hvor disse stormaktene gir politisk og økonomisk støtte til opposisjonen mot Putin. Kort sagt: Yankee-imperialismen ønsker “regimeskifter”, de ønsker yankee-vennlige og yankee-lojale regimer, de ønsker å underminere og svekke russisk hegemoni og til syvende og sist vil de ødelegge Russlands posisjon som atomsupermakt. For russisk imperialisme, og da vel og merke ikke for det russiske folket eller Russland som stat, er denne posisjonen et spørsmål om å overleve. For Putins regjering konkret så står alt på spill, da et svekket Russland underminerer makthavernes posisjon. Det er derfor en korrekt beskrivelse når invasjonen fremstilles som desperat av vestlige kommentatorer. Desperat, men ikke et uttrykk for “galskap”.
Det ovennevnte legitimerer ikke invasjonen, som er en urettferdig angrepskrig, men det gjør det nødvendig å peke på brannstifterne i Washington, Berlin og Brüssel. Disse er ikke uskyldsrene humanitære storheter. Deres kriger mot Libya, Syria, Jemen, Irak og Afghanistan viser at USA-imperialismen ikke beskytter Ukrainas frihet, men tvert om kjemper for å forsterke Ukrainas avhengighet vestover, for deres egne råtne interesser. Yankee-imperialismen er verdens eneste hegemoniske supermakt. De initierer og utvikler kriger over hele kloden. Når de søker “fred” er det kun fred for sin egen utbytting og undertrykking av andre land, samtidig som de hele tiden søker uro og konflikt i andre imperialisters “bakgård”. Gjennom bistandsorganisasjoner, NGOer, etterretningsoperasjoner, økonomisk støtte til opposisjon, taktisk bombing og regelrette invasjoner, utvikler de sine kampanjer for å undergrave sine konkurrenter overalt hvor de kan.
Fra USA sin side er dette like “desperat” som det er for Russland. USA er en kjempe på leirføtter. De har enorme politiske og økonomiske utfordringer, slik det uttrykkes med konfliktene rundt Trumps tid som president og den enorme utenlandsgjelden deres. USA er den fremste imperialisten, og dermed har de også kommet lengst i sin forråtnelse. Dermed løper de halsløst verden rundt, for å slukke en brann her og tenne en ny brann der. Deres fokus rives konstant mellom ulike regioner, fra Midtøsten til Nord-Afrika til Sentral-Asia til Sørkinahavet til Latin-Amerika og nå til Øst-Europa.
Verken Russlands invasjon eller USAs innsirkling av Russland er tegn på styrke. Det er tegn på et imperialistisk system i krise, en allmenn krise som vil være den siste krisen, og som stadig vil skjerpes helt til den proletariske verdensrevolusjonen feier imperialismen vekk fra jordas overflate.
Brennpunkt Ukraina
Her og nå er brennpunktet for motsigelsene i imperialismen i Ukraina. Det ukrainske folket har krav på solidaritet og støtte fra alle antiimperialister. Det er avgjørende å avsløre imperialistenes spill, og hva som er deres agenda, og å sette frem en vei ut av tilstanden hvor stormaktene spiller folkemassenes blod for sine egne skitne interesser. Krigen i Ukraina er bare den siste i en lang serie av kriger de siste 120 årene, deriblant verdenshistoriens største og blodigste konflikter: 1. og 2. verdenskrig. Situasjonen i land som Somalia, Afghanistan, Irak, Jemen, Syria og Libya viser at imperialistene kan smadre staters struktur, uten å la de komme seg på beina noensinne mer innenfor dette systemet. Kriger, med høy eller lav intensitet, kan vare i ti, tjue, tretti år, og tilogmed enda lenger. Når imperialistene ikke kan vinne avgjørende seire, ser de seg “fornøyd” med å legge land i grus og sende massene inn i en “evigvarende” situasjon av uro, krise, krig og sult. Dette illustrerer Rosa Luxemburgs tese “sosialisme eller barbari”. Derfor må vi i forlengelsen av kampen mot krigen, kjempe for den proletariske revolusjonen, fordi bare kommunismen kan gjøre ende på alle krigene for alltid.
Her og nå må revolusjonære i Norge oppfylle sin plikt: Reise kampen mot krigen, kjempe for antiimperialistiske allianser, og utføre alle slags aksjoner og aktiviteter mot Russlands angrepskrig mot Ukraina veiledet av slagordene som er satt frem i den internasjonale kommunistiske bevegelsen, og for å sette frem disse slagordene i all slags aktiviteter. I denne sammenhengen løfter vi frem aksjoner og aktiviteter som allerede er utført i forskjellige byer, til inspirasjon for antiimperialister og revolusjonære.
Referanser
Ned med Russlands angrepskrig mot Ukraina!
Down with the war of aggression of Russian imperialism against Ukraine! [Collage]
Down with the war of aggression of Russian imperialism against Ukraine!
MPP: RUSSIAN IMPERIALISTS OUT OF UKRAINE! SUPPORT THE UKRAINIAN PEOPLE!
Down with the war of aggression of Russian imperialism against Ukraine!
Rød Kvinnekomité Hamburg om den imperialistiske krigen
Russisk imperialisme angriper Ukraina
Kampkomiteen fordømmer den imperialistiske krigen
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.