Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Somalia holdt presidentvalg 31. mars og i ukene før valget har de militære angrepene økt i intensitet. Jihadistene i Al-Shabab har tatt ansvar for flere slike, og har advart om at politikere er mål for angrepne.
Blant aksjonene er et angrep på militærbasen Af Urur nord i Somalia, hvor fire soldater ble drept forrige søndag. Dette skjedde en knapp uke etter to dødbringende angrep. Det ene mot Halane-basen nær flyplassen i hovedstaden Mogadishu og et bombeangrep i byen Beledweyne hvor 48 ble drept og 100 ble skadd.
I det sistnevnte angrepet ble opposisjonspolitikeren Amina Mohamed Abdi drept. Abdi var kjent som en kritiker av Mogadishu-regjeringen.
Presidenten skal velges av nasjonalforsamlingen, og det er valg til dennes underhus som nå er i ferd med å fullføres, ett år på overtid i henhold til grunnloven. Det pågår en intens og bitter kamp innad i den politiske eliten, blant annet mellom president Farmaajo og statsministeren Roble.
Borgerlige medier slår fast at det politiske systemet i Somalia er i krise. Dette i et land hvor regjeringen kun kontrollerer en del av territoriet, hvor utbryterrepublikker er etablert i Nord, og hvor regjeringen i Mogadishu er avhengig av utenlandske styrker for å holde seg ved makten.
President Mohamed Abdullahi Mohamed, mer kjent som Farmaajo, utvidet sin egen presidentperiode med to år i april 2021 da politikerne ikke hadde kommet til enighet om en erstatter. Statsministeren Mohamed Hussein Roble har anklaget presidenten for kuppforsøk.
Den tidligere sikkerhetsrådgiveren Hussein Sheik-Ali fra tenketanken Hiraal Institute sier at konflikten mellom president og statsminister har gitt opprørere fritt spillerom. Han hevder Al-Shabab intensiverer angrepene når Mogadishu-myndighetene viser svakhet, og at de “forsøker å penetrere og sabotere valgene gjennom denne langvarige valgrelaterte disputten”.
Den afrikanske unionen (AU) leder den militære intervensjonen AMISOM i Somalia. Disse skal ha drevet Al-Shabab ut av hovedstaden og store deler av det sørlige Somalia, etter at gruppen over en periode kontrollerte store deler av landet. Mandatet til AMISOM går ut 31. mars. De skulle trekke seg ut innen desember 2020, men oppdraget ble forlenget. Nå skal det forlenges med et nytt oppdrag ved navn ATMIS, fra 1. april.
Målet er formelt at somaliske sikkerhetsstyrker skal overta kontrollen innen desember 2024. Samtidig fortsetter kampene i landet. Somalia regnes for å ha vært i borgerkrig siden 1991, da juntaen til Said Barre falt i et opprør hvor en rekke forskjellige bevegelser deltok.
Somalia hadde lenge vært åsted for rivalisering mellom USA-imperialismen og sovjetisk sosialimperialisme. Barre var først alliert med Sovjet, men på slutten av 1970-tallet endret han dette til samarbeid med USA. Gjennom det sovjetiskvennlige regimet i Etiopia førte Sovjetunionen kamp mot Barre via flere opprørsgrupper. I tillegg har britisk og italiensk imperialisme vært tungt inne i Somalia. Landet er gjennom borgerkrigen blitt delt i en rekke forskjellige innflytelsessoner.
Samtidig kjemper massene for å befri seg fra utenlandsk imperialisme, som har betydd så mye lidelse og nød for landet.
Bilde: Per april 2017 var Somalia delt mellom fire krefter, i tillegg til noen “nøytrale” områder.
Kartet over viser situasjonen per april 2017, hvor halve landet er i hendene på de to utbryterrepublikkene Somaliland og Puntland. Somaliland er anerkjent av flere stater og har gode forbindelser til USA og Storbritannia. Puntland er i dag formelt en del av Somalia, med en viss grad av indre selvstyre.
Bilde: Ved høydepunktet for kolonitida var Somalia delt mellom britisk og italiensk imperialisme, i et Nord-Afrika dominert av britisk, fransk og italiensk imperialisme.
Delinga av dagens Somalia korresponderer til en viss grad med den gamle delinga. Dagens Somaliland ligger der hvor den britiske kolonien Britisk Somaliland lå. Det øvrige Somalia har vært i en tilstand av uro og kamp siden 1991.
I dag er USA-imperialismen den største imperialisten på Afrikas horn, men den rivaliserer stadig med russisk og kinesisk imperialisme, og også britisk, fransk og tysk imperialisme er til stede i forskjellig grad. Dette er bakgrunnen både for Barre-regimets sammenbrudd og den stadig pågående krigen om landet.
Bilde: Fremstilling av de somaliske klanenes utbredelse.
Videre er det slik at det er mange somaliere i nabolandene Etiopia, Djibouti og Kenya. I Etiopia kjemper Ogadens Frigjøringshær for en selvstendig ogadensk stat. Ogadenere snakker somali, og regnes som en del av det somaliske folket av mange.
Gjennom borgerkrigen og oppløsningen av statsstrukturene har de somaliske klanene fått en viktig stilling i samfunnet, både for å håndheve lov og orden, løse konflikter og skape en organisert ramme for livene til folk. Klanene, i samarbeid og konkurranse, spiller en rolle i politikken og økonomien, og inngår allianser med politiske partier, bevegelser og utenlandsk imperialisme.
Somalia er et eksempel på at imperialistene holder vedlike langvarige konflikter, ute av stand til å skape virkelig stabilitet og fremgang for massene. Særlig USA-imperialismen bærer et stort ansvar for tilstanden på Afrikas horn i dag.
Referanse
Attacks intensify as Somalia prepares for presidential election | Africa | DW | 29.03.2022
2022 Somali presidential election – Wikipedia
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.