Det er ikke bare i undertrykte land at folk merker krisa. En undersøkelse Fagforbundet har gjort blant medlemmene sine viser at økte priser på basismatvarer, strøm og drivstoff får konsekvenser. Ikke i form av vansker for å overleve, men for å kunne leve som forventa i et rikt land. Prisøkningen ses også i sammenheng med krigen i Ukraina.
Undersøkelsen viser blant annet at:
«Økning i strøm, drivstoff og matutgiftene fører til at eksempelvis utgifter til sosialt med barna må nedprioriteres der dette er kostbart. Eksempel å dra på kino, badeland osv. drivstoff prisene gjør at man kjører minst mulig og dermed er langt mer hjemme enn tidligere. Økning i matpriser kan føre til er begrenset kosthold for å unngå å bruke unødige utgifter.» (fra medlemsundersøkelsen)
59% av de som har svart sier at de har måttet endre måten de eller familien lever som følge av prisøkningen. Dette innebærer endring av ferieplaner, flere ekstravakter, utsetting av tannlegebesøk og kutt i fritidsaktiviteter for seg selv og/eller barna. 51% svarer at de alt har endra ferieplaner.
At utgiftene øker kommer også fram av disse utsagnene:
- «Har måttet ta på meg en ekstra jobb. Og har blitt avhengig av min gamle mor til å passe på datteren min.»
- «Har brukt mye av oppsparte midler allerede på å få det til å gå rundt de siste 5-6 mnd.»
- «Har oppsparte midler enda, men det minker fort. Og slik som det er nå er det liten eller ingen mulighet til å spare noko ekstra.»
- Jeg og mange andre i helsevesenet håndterer økte levekostnader med å ta ekstravakter
- «Mindre fritidsaktiviteter og flere ekstravakter.»
- «tannlege kun da det trengs (den årlige kontrollen kan utsettes ett år eller to …)»
- «Når det ikkje er noe annet en rekninger og mat.. lønna går til..blir det meste stusselig.»
På bakgrunn av dette sier lederen av Fagforbundet at de ikke kan godta store ulikheter i resultatet av det kommende lønnsoppgjøret. Hun uttrykker bekymring over at det fra UNIO, som organiserer mange med relativt høy inntekt i offentlig sektor, er varsla forventninger om lønnsøkning på inntil 100 00kr, og 10% for andre. Lederen ønsker kronetillegg i stedet for prosenttillegg og frykter at store lønnsøkninger kan gi enda høyere utgifter for arbeidsfolk i form av økte renter og boligpriser.
En artikkel i Nettavisen peker også på de økte pris- og renteøkningene og setter dette inn i konteksten med det pågående lønnsoppgjøret og det faktum at statens inntekter øker som følge av skyhøye olje- og gasspriser. En økonom har regnet på at en gjennomsnittsfamile kan få en gjennomsnittlig utgiftsøkning på over 60 000kr for drivstoff, strøm, renter og mat.
Det opereres med et moderat anslag på økte matvarepriser på 5%, som vil si kostnadsøke på 7 020kr i året. Strømprisene er vanskeligere å forutsi, men økonomene anslår at den kan øke med 20 til 30 000 kr i året for en gjennomsnittsfamilie i dei største sørnorske byene. Det vil ikke bli så ille lenger nord. Videre anslår de at en årlig bensinregning på 16 000 kr kan stige med 4 000-5 000 kr.
Referanse
Fagforbundet: Uaktuelt med et oppgjør som bidrar til økte forskjeller
Nettavisen: Her er skrekkregnestykket husholdningene ikke vil se
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.