Bilde: Bussjåfører i streik i Bergen, september 2020.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Bussjåførene krever lønn på nivå med industriarbeiderne og nå er det brudd i forhandlingene med buss-eierne. Tariffoppgjøret er gått til Riksmekleren og det kan bli streik i mai om denne ikke lykkes med å finne frem til et kompromiss mellom partene.
Kampkomiteen mobiliserer i år til 1. mai blant annet under parola “Kamp mot dyrtid! Streik for høyere lønn!”. Vi oppfordrer til å bli med på 1. mai, og binde kampen mot krisa og dyrtida sammen med kravene om høyere lønn:
Vi understreker også innledningsvis at bussjåførene var en av yrkesgruppene som blir regnet som mest utsatt under pandemien av særlig tre grunner. For det første: I likhet med mange andre arbeidere, var hjemmekontor aldri et alternativ. For det andre: På grunn av yrkets karakter kunne de møte svært mange mennesker hver dag. For det fjerde: Hjemmekontor og nedstengning førte til færre passasjerer og kutt i rutetilbud. Dette burde være argumenter for å høyere lønn og bedre sykepengerettigheter for bussjåførene nå.
Lederen i Fellesforbundet har sagt allerede i vinter at oppgjøret i bussbransjen ville bli et av de vanskeligste oppgjørene. Det er harde fronter, direktøren i NHO Transport så for seg at det kunne bli brudd og mekling i forhandlingene.
Fri Fagbevegelse skriver at de tre LO-forbundene Fellesforbundet, Fagforbundet og Norsk Jernbaneforbund samt Yrkestrafikkforbundet fra YS blant annet har krevd at lønnsnivået i bransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I dag er nivået omtrent 91,5 prosent. Forhandlingene handler også om pensjon og sykepenger.
En av forhandlerne fra fagbevegelsen sier at forhandlingsklimaet har vært “langt mildere denne gangen” sammenlignet med forhandlingene for to år siden. Vi kan kanskje se dette i sammenheng med at Arbeiderpartiet sitter i regjering og fagforeningslederne arbeider alt de kan for å unngå streik:
Nok en gang går oppgjøret til den statlige Riksmekleren. Dette er en korporativistisk institusjon i Norge, som ble innstiftet i 1916. Hele hensikten med denne institusjonen er å dempe klassekampen. Staten griper således inn i den faglige kampen. Dette ønskes som vanlig velkommen av lederne i fagbevegelsen og NHO. De sitter på hver sin side av bordet i forhandlingene, men fagforeningslederne, næringslivslederne og staten er alle sammen representanter for én og samme klasse: Borgerskapet. Fagforeningspampene er ikke arbeidere, og også deres ideologi og politikk er borgerlig.
Sosialdemokratismen har som politisk oppgave å kneble arbeiderklassen, dempe protestene og føre klassekampen inn i former som er ufarlige for borgerskapet. Det såkalte “trepartssamarbeidet” og Riksmekleren er korporativisme på norsk. Det peker ikke bare i retning sosialdemokrati, men i sin reneste form og sitt logiske endepunkt, er korporativisme fascismens organisasjonsform. Riksmekleren og “hovedavtalen” er i realiteten udemokratisk inngripen i den frie forhandlings- og streikeretten, rettigheter som faktisk er nedfelt i Menneskerettighetene. Korporativismen er med andre ord uttrykk for den imperialistiske reaksjonære undergravelsen av det gamle liberale borgerlige demokratiet.
Tariffavtalen for bussbransjen omfatter 15.000 ansatte som kjører fylkeskommunale bussruter og bybanen i Bergen, samt ekspressbussene, flybussene og de norske turbussene. En eventuell streik vil tidligst starte 7. mai, skriver Fri Fagbevegelse.
Referanse
Ett skritt nærmere ny busstreik i mai | FriFagbevegelse
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.