Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Borgerlige medier bekrefter nå at flertallet av ungdom i Frankrike boikottet valget. Valget av ny president hadde den laveste valgdeltakelsen siden 1969, året etter det berømte 68-opprøret som preget Frankrike og fikk ringvirkninger i hele Europa.
NRK skriver at fransk ungdom forsøker å vise motstand mot politikere de ser som korrupte og ute av stand til å jevne ut sosiale forskjeller og redde miljøet. Emmanuel Macron og Marine Le Pen var de to kandidatene i andre valgomgang. Macron har sittet fem år som president og representerer sitt borgerlige sentrumsparti “En Marche!”, som han stiftet i 2016. Marine Le Pen representerer det rasistiske høyrepartiet Nasjonal Samling (tidligere “Front National”), som ble stiftet av hennes far.
Mislyktes i å skremme ungdommen til urnene
For å skremme velgere ut av sofaen har etablissimentet truet med at Le Pen vil ødelegge ikke bare Frankrike men hele EU. Macron truet med at Le Pen som president kunne føre til borgerkrig. Tysklands forbundskansler rykket inn store annonser i franske aviser for å påvirke velgere til å stemme “for Europa”. Denne taktikken er blitt rutine i Frankrike. I mer enn tjue år har de truet med Le Pen (først faren, så datteren), for å få velgere fra venstresida til urnene så de kan stemme “mot Le Pen”.
Etterhvert slutter denne rutinen å fungere, og nå har flertallet av Frankrikes unge i alderen 18-25 år vendt ryggen til andre valgomgang. De lar seg verken lokke, lure eller true lenger. NRK snakker med ungdom som sier Frankrikes politiske system må ødelegges og at det trengs en helt ny verdensorden.
Videre er det iøynefallende hvordan borgerlige medier igjen har overdrevet oppslutningen om såkalte ytre høyre. I fjor skapte de en forestilling hos mange om at Zemmour, kandidaten som fremstår enda mer rasistisk enn Le Pen, kunne bli president. Han endte langt under 10 prosent. De har videre skrevet side opp og side ned om Zemmour og Le Pen, men de har ikke nevnt at en av “ytre venstre”-kandidatene, Jean-Luc Mélenchon, nesten fikk like mange stemmer som Le Pen, henholdsvis 22 og 23 prosent. Macron selv fikk 28 prosent i første runde. Regner vi med “kommunistpartiet”, trotskistene og Zemmour fikk protestkandidatene langt over halvparten av stemmene i første omgang. Vi har forøvrig sett det samme i Norge og Sverige: For å dekke over venstre-protesten så blåses høyrepopulismen ut av proporsjoner.
Med andre ord: For det første var antallet blanke stemmer og antallet som ikke stemte rekordhøyt, og for det andre stemte flertallet av velgeren på kandidater de ser som en protest mot det bestående systemet. Presidenten gjennom de siste fem årene fikk ikke engang en tredel av stemmene i første omgang. Videre representerer også presidenten et “nytt” parti. Macrons “En Marche!” ble stiftet i 2016, som et alternativ til de to gamle store systempartiene i landet. Kandidatene til Høyrepartiet Republikanerne og det sosialdemokratiske Sosialistpartiet klarte å skrape sammen patetiske 4,8% og 1,8% av stemmene! Dette er søsterpartiene til norske Høyre og Ap, og i flere tiår er det disse to som har vekslet på å ha regjeringsmakten.
Et politisk system i forråtnelse og krise
Det er umulig å se alt det hittil nevnte som noe annet enn et kraftfullt uttrykk for et politisk system i krise. Det franske systemet kalles “den femte republikken”, og ble etablert etter et kupp på 1950-tallet, hvor den gamle generalen Du Gaulle skrev en ny grunnlov for frankrike, etter å ha avsatt den siste regjeringen i “den fjerde republikken”. Den nye grunnloven la ekstra mye makt i hendene på presidenten. Blant faktorene som skapte krisa på 1950-tallet var krigen i Algerie, hvor det algeriske folket utkjempet en blodig frigjøringskrig mot den franske kolonimakta.
Nå ser vi på nytt at det franske borgerskapets fremste partier har store vansker med å sikre seg kontrollen over det politiske apparatet. Dermed kan vi nok slå fast at både det folkelige opprøret og det reaksjonære militærkuppet ligger nærmere havoverflaten i Frankrike enn i de fleste andre europeiske land. Vi understreker dette, for våre lesere må forstå at militærkupp og fascisme kan kalles en europeisk oppfinnelse, og at det ikke er fenomener fra en fjern fortid og ei heller noe som bare er mulig på nytt i en fjern fremtid. Som populistiske demagoger og folkeforførere, “nye” partier og politikere, er kuppet og også fascismen nødvendige verktøy og siste skanse for kapitalisme i krise, også i Europa – kanskje tilogmed spesielt i Europa.
22 år gamle Laura sier til NRK at hun ville følt seg ansvarlig for at Frankrike fortsetter i feil retning om hun hadde stemt på Macron. “Dagens politiske system gjør meg kvalm” og “representerer ingen” sier hun.
Frankrike-ekspert Kjerstin Aukrust ved Universitetet i Oslo sier til NRK at det er en “generell tendens med økende grad av mistillit og politikerforakt” i Frankrike. Hun peker også på korrupsjon og utroskapsskandaler, som skaper et dårlig bilde av politikerne. Hun peker videre på fall i levestandard, lave lønninger, “de gule vestene” og kampene mot økte priser på drivstoff, den harde represjonen mot opprøret. Her ser vi altså det økonomiske og sosiale grunnlaget for den politiske krisa.
Hun mener videre at dagens unge nå har fått inntrykk av at det eneste som nytter er å protestere i gatene, slik “de gule vestene” gjorde, for de fikk gjennomslag for noen av sine krav. Aukrust sier: “Mange unge har mer tro på å gå ut og demonstrere, enn å stemme ved valg. Det er bekymringsfullt, men kanskje ikke så rart.” Her ser vi altså at krisa tilspisser den folkelige kampen, et uttrykk for klassekampen.
Videre sier hun at de unge tradisjonelt stemmer på ytterpunktene til høyre eller venstre. Dette gjør valgresultatet enda mer interessant.
Reformistene vil skremme med Le Pen igjen
Dagsavisen setter i en lederartikkel ord på reformistenes følelse etter valget og sier at ordet “lettelse” går igjen, men at følelsen ikke stikker dypt. De maner allerede frem frykten for at Le Pen kan vinne valget om fem år. De mener også det politiske systemet, altså det borgerlige demokratiet, står i fare når valgdeltakelsen fortsetter å falle.
De peker videre på at Le Pen kan vinne valget i 2027 om fremgangen hun har hatt de siste ti-femten årene fortsetter. Dermed vil “et reaksjonært, ytre høyre-parti få makta i EUs nest største økonomi og mest tradisjonsrike demokrati” skriver de. De skriver også at Macron slett ikke er alles president og de skriver: “Oppslutningen rundt det franske valget var den dårligste siden 1969.” De varsler drama i fremtiden.
Erfaringene med Trump viser at selv den mest eksentriske populist, til syvende og sist bare er en representant for et statsapparat og klassen som holder dette i sine hender. Også Marine Le Pen ville gjort det hun kunne for å ivareta borgerskapets interesser. Videre representerer slett ikke Macron et alternativ til rasismen og represjonen. Macrons svartkledte opprørspoliti har banket demonstranter. Macrons dommere har forbudt hijab i enkelte offentlige sammenhenger, og ført en kontinuerlig kampanje mot franske muslimer. Kort sagt: Le Pen og Macron er, selv om de begge poserer som noe “nytt” og som “alternativer”, bare siste versjon av ansiktsløftning for et borgerlig politisk system i krise. Media forsøker alt de kan å pumpe liv inn i forråtnelsen ved å skape spenning og drama hvor det egentlig er forutsigbart og kjedelig, for å dreie oppmerksomheten vekk fra det virkelige dramaet som utspiller seg i klassekampen og på gata.
Valg, nei! Revolusjon, ja!
Frankrikes ungdom har spontant grepet den første del av innsikten i nødvendigheten: De borgerlige valgene må boikottes. Den andre delen vokser ikke spontant frem, men må tilføres fra den revolusjonære bevegelsen: Proletariatet må gjøre revolusjon.
Valget og boikotten i Frankrike bekrefter kommunistenes analyse av dagens situasjon: Vi står midt i et vendepunkt i den allmenne krisa i imperialismen. Krisa slår ut i alle aspekter av samfunnet: økonomien, politikken og ideologien. Vi marsjerer inn i en ny bølge av den proletariske verdensrevolusjonen.
Referanser
Presidential Election in France
Frankrike-valg: De unge gir blaffen i Macron og Le Pen
Le Pen, Mélenchon want ‘third round’ win – but Macron favoured to win parliamentary majority
2022 French presidential election – Wikipedia
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.