Oppdatert 10.05.22 kl 09:40 med en presisering om abortrettigheter i USA og en ekstra referanse.
Av redaksjonen i Tjen Folket Media.
Her følger fem viktige nyheter fra uke 18 (2.-8. mai), hvor den russiske imperialismens angrepskrig mot Ukraina fortsetter å dominere nyhetene. Vi ser også viktige eksempler på fortsettelse av dyrtida (prisøkninger og reallønnsnedgang), og antydninger til konflikter rundt lønnsoppgjøret og jordbruksoppgjøret.
Vi nevner også en avsløring av hvordan en rekke rike nordmenn, deriblant flere kriminelle, har gjemt unna kapital i Dubai gjennom eiendom verdt flere hundre millioner kroner, samt nye angrep på retten til selvbestemt abort i USA. Vi kan se dette som et eksempler på forfallet i imperialismen, økonomisk, politisk og kulturelt.
Innhold
1. Ukraina: Russland trapper opp angrep på infrastruktur
Det britiske tankesmien Royal United Services Institute (RUSI), har publisert en analyse av krigens første to måneder. De advarer mot «eufori» i vesten over at Ukraina har påført Russland store tap, og sier at man må forvente hard og langvarig krigføring og at Russland kan vinne krigen.
Russisk imperialisme har denne uken intensivert sine angrep mot ukrainsk infrastruktur, tilsynelatende med mål om å hindre leveranser med våpen fra NATO-landene. Angrepene har skapt forsinkelser på jernbanen og har ødelagt kraftstasjoner. Dette inngår ifølge flere medier som en del i en generell opptrapping av bombardementer mot Ukraina foran markeringen av Seiersdagen 9. mai.
Disse nevnte angrepene skjer vest i Ukraina, samtidig som den russiske hovedstyrken konsentrerer seg om å kjempe øst i landet, for å overta den østre Donbass-regionen hvor Russland nå har sitt fokus.
Den amerikanske tankesmien Institute for the Study of War (ISW) melder samme uke at en ukrainsk motoffensiv har gjort fremskritt ved byen Kharkiv nordøst i landet, og de skriver at dette viser at disse har evne til offensive operasjoner i større skala enn tidligere i krigen.
Referanser
Russia Steps Up Attacks on Ukraine Railways, Other Infrastructure – WSJ
Dagsavisens livesenter: Ukraina-krisen
Krigen drar ut, medan Russland førebur stor sommaroffensiv
2. Jordbruksoppgjøret: Rekordkrav og rekordtilbud
Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har levert et krav til staten på 11,5 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Det er rekordhøyt. Landbruks- og matdepartementet svarte torsdag denne uka med et tilbud på 10,15 milliarder, noe som på sin side er et rekordstort tilbud. Bøndenes organisasjoner reiser kravene fordi de vil ha en kraftig økning av lønningene. De hevder at norske bønder tjener svært dårlig sammenlignet med andre grupper, og særlig med tanke på lange arbeidsdager og jobb både morgen og kveld.
I år skjer oppgjøret i en kontekst av kraftige prisøkninger på strøm, drivstoff og andre varer bøndene er avhengig av i produksjonen. Det skjer dessuten innenfor en generell dyrtid hvor renter og priser generelt går opp. Dette rammer bøndene, men regjeringens tilbud baserer seg også på at massene skal betale enda mer for matvarene. Tanken er nemlig at forbrukerne skal betale for statens tilbud til bøndene. Slik må det nødvendigvis være innenfor et kapitalistisk samfunn, men det aktualiserer enda mer behovet for å slåss for høyere lønn og mot dyrtida.
Bøndene avviser tilbudet fra staten i første omgang, de står fast på det opprinnelige kravet, men tiden vil vise om det blir brudd i forhandlingene og nye protester fra bøndene, eller om regjeringen lykkes med å kneble protesten denne gangen. Oppgjøret er helt avgjørende for Senterpartiet. Deres sosiale grunnlag og maktbasis er nettopp i landbruket: blant jordbruksmonopolene, bondeorganisasjonene og bøndene generelt. Med nedgangen på målingene og interne konflikter i partiet, er det ikke sikkert de vil tåle et mislykket jordbruksoppgjør. Dermed hadde bondeorganisasjonene svært gode kort på hånda i år, og dermed ble det også et rekordhøyt tilbud fra regjeringen.
Referanser
Bøndene krever 11,5 milliarder i jordbruksoppgjøret – VG
Regjeringen tilbyr 10,15 milliarder til bøndene – E24
Rekordstort tilbud til bøndene: 10,15 milliarder kroner – VG
3. Uravstemninger i fagbevegelsen
Lønnsforhandlingene går sin gang i hele fagbevegelsen, og nå er en rekke forslag ute til avstemning hos de fagorganiserte. Torsdag i uka som gikk stemte Fellesforbundets medlemmer i industri og byggebransje. Tariffoppgjørene er ikke ferdig før medlemmene har tatt stilling til resultatet fra forhandlingene. Dermed er det en viss mulighet for at mobilisering på grunnplanet kan føre til ny forhandling eller til streik.
Innen industri, bygg, byggeindustrien og hotell og restaurant vil et nei-flertall føre direkte til streik, for der har det allerede vært mekling i oppgjøret. FriFagbevegelse oppgir følgende uravstemninger planlagt hittil i mai-juni:
5. mai: Industrien, byggebransjen og byggeindustrien med over 50.000 medlemmer.
19. mai: Treforedlingsindustrien, hotell og restaurant-bransjen og flyarbeidere.
2. juni: Bilbransje og trykkerier.
I foregående uke ble også forhandlerne innen bussbransjen enige, og forslaget til oppgjør går til avstemminger. Også varehandelen skal avgjøres i avstemninger. Som vanlig har lederne i fagbevegelsen inngått kompromisser med kapitalistene, og for svært mange vil dette oppgjøret bety nedgang i reallønna på grunn av dyrtida. Med andre ord må arbeiderne stemme nei og utvikle streiker om de faktisk skal forsvare lønna si i møte med prisøkningene.
Referanser
No stemmer Fellesforbundet-medlemmar om dei første lønnsoppgjera | FriFagbevegelse
Tillitsvalgte reagerer på lønnsoppgjøret i varehandelen | FriFagbevegelse
4. Dubai-avsløringer
Tirsdag i forrige uke kunne næringsavisa E24 avsløre at 374 eiendommer i Dubai, et av verdens mest hemmelighetsfulle skatteparadis, kan knyttes til Norge. Verdien av eiendommene er anslått til over en milliard kroner, og de fleste eierne har ikke oppgitt eiendommen til norske skattemyndigheter.
Videre har avsløringen pekt på at en rekke av eierne er mistenkte for kriminalitet eller dømte kriminelle. Avsløringen er nok et eksempel på hvordan kapitalister kan gjemme unna eiendom. Det er en illusjon at dette er unntak og avvik ved imperialismen. Tvert om ser vi at det er regel heller enn unntak at de rike unndrar seg skatt, og den svarte økonomien spiller en svært stor rolle i den imperialistiske verdensøkonomien.
Det er i virkeligheten ikke noe skarpt skille mellom hvit og svart økonomi, mellom «normal» kapitalisme og ren kriminalitet. Hele økonomien er råtten, selv etter borgerlig-demokratiske standarder. Dubai er bare ett av mange såkalte «skatteparadiser» over hele verden. E24 viser også hvordan noen av de avslørte rike kriminelle har tappet titalls millioner fra staten, og slik ser vi også at den svarte og hvite økonomien røres sammen med staten, og avdekker at tendensen til korrupsjon også er tydelig i Norge.
Referanser
Eiendomsbaroner i eksil – E24
Skattekrim om Dubai-avsløringene: – Oppsiktsvekkende – E24
Russiske oligarker, kriminelle og sanksjonerte politikere er storeiere i Dubai – E24
5. Abortrettighetene trues i USA
Gjennom femti år har retten til selvbestemt abort vært stadfesta i USA gjennom den historiske Roe mot Wade-dommen i høyesterett. Her konkluderte USAs høyesterett med at kvinner har en grunnlovsfestet rett til å bestemme over sin egen kropp, og dermed rett til selvbestemt abort. I forrige uke ble det lekket et notat fra dagens høyesterett, hvor det kommer frem at flertallet kan komme til å oppheve den gamle dommen.
Problemet er kort oppsummert som følger: For det første er dommere i USAs høyesterett utpekt på livstid, eller til de må trekke seg som følge av helse/alder, og ved en tilfeldighet fikk Trump mulighet til å utnevne hele tre dommere i løpet av sin presidentperiode. Dermed fikk man et flertall konservative kristne dommere. For det andre har særlig evangelisk-kristne høyreorienterte republikanere brukt abortsaken som tema for mobilisering i flere tiår, dermed er dette blitt en av de virkelig store diskusjonstemaene i amerikansk politikk. For det tredje er problemet at saken er avgjort, og kan revurderes, av høyesterett, fordi politikerne aldri har vedtatt en lov om abortrettigheter. Dommen Roe mot Wade har sin lovhjemmel i en tolkning av grunnloven, og dermed finnes det ikke noe reelt solid forsvar for denne rettigheten. At man fikk dommen på 1970-tallet var et direkte resultat av lang og hard kamp fra kvinner i USA og mange andre land, og det er derfor også Norge fikk denne rettigheten på 1970-tallet. Det må presiseres at høyesterett ikke vil forby abort med en opphevelse av Roe mot Wade, avgjørelsen vil kun overlate spørsmålet til de enkelte delstatene. Flere delstater med mange konservative politikere har lover klare, som vil tre i kraft om høyesterett endrer sitt syn, og som vil forby abort i disse delstatene. I andre delstater, som statene på kystene, er det derimot ingen fare på kort sikt. De som rammes hardest av forbud i enkelte delstater vil være de fattigste som ikke har råd til å reise eller ta fri fra jobb.
Til sist må vi se angrepene på kvinners hardt tilkjempede rettigheter som en del av forfallet og forråtnelsen i imperialismen. Kvinnebevegelsen, klassekampen og to verdenskriger som brakte millioner av kvinner inn i produksjonen, la grunnlaget for store seire i det forrige århundret, men imperialisme betyr reaksjon over hele linja og dermed risikerer vi stadig nye tilbakeslag innenfor dette systemet. Med andre ord vil det kreve kamp og motstand og en massiv mobilisering, for å forsvare kvinners rettigheter i vår tid, og det eneste som kan garantere dem er revolusjonen og sosialismen.
Referanser
Roe mot Wade: Abortdommen som splitter USA – NRK Urix
Her kan abort bli ulovlig i USA – NRK Urix
USAs høyesterett – Wikipedia
Disse statene vil forby abort – VG
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.