Av en kommentator for Tjen Folket Media.
De høye matprisene rammer særlig de fattigste landene. Matprisene har økt dramatisk de siste to årene, og krigen i Ukraina forsterker utviklingen. I land som Peru, Sri Lanka og Tunisa varsler borgerlige medier om folkelige protester, opptøyer, og fare for kollaps
I Norge må vi se både økte priser i butikkene og jordbruksoppgjøret i sammenheng med prisøkningen internasjonalt. Prisene på hvete har steget kraftig, og høye energipriser gjør det mindre lønnsomt å produsere gjødsel.
Prisøkninger rammer de fattigste
Christian Smedshaug fra AgriAnalyse sier til næringsavisen E24 at høye matpriser kan prege dette tiåret. Han sier Ukraina og Russland er blitt kalt verdens brødkurv, på grunn av stor produksjon av hvete, mais og solsikkeolje.
Smedshaug gjentar advarselen vi har hørt fra mange hold de siste månedene: Prisøkningene rammer fattige og politisk ustable land hardest. De kan føre til mer uro og også utbredt matmangel. I tillegg sier han at inflasjonen, som allerede er høy, kan øke ytterligere og dermed forsterke fattigdommen også i de rikeste landene.
Videre peker han på at mye av jordbruksproduksjonen i år er basert på innkjøp av råvarer i fjor. Dermed vil de store konsekvensene av prisøkningen først ramme jordbruket til høsten og til neste vår. Han understreker at situasjonen er usikker og at det ikke er lett å spå hva som vil skje.
Tre land som kan oppleve økonomisk og politisk kollaps
NRK melder i en egen artikkel om matvarepriser, dyrtid og opptøyer at Tunisia, Sri Lanka og Peru er tre eksempler på land hvor sjokkartet prisøkning og politisk misnøye blant folket over lengre tid kan føre til økonomisk og politisk kollaps.
De skriver at Sri Lanka går gjennom sin verste økonomiske krise noensinne, og at det er store demonstrasjoner som krever presidentens avgang over hele landet. Landet sliter med gjeld til Kina og India, med mangel på mat og medisiner og et kraftig prishopp på mat, drivstoff og andre basisvarer. Vi nevner også i denne forbindelse at landet i flere tiår var preget av krigen hvor tamilske bevegelser kjempet for et selvstendig Tamil Nadu. Flere er drept i protestene hittil.
Også i Peru utvikles brede folkelige protester hvor «venstresidas håp», president Pedro Castillo som ble valgt i fjor, pekes ut som korrupt og hvor demonstranter krever hans avgang. NRK refererer til slagord som «Ut med korrupte Castillo» og «Viss dere ikke fjerner han, fjerner vi dere alle». Peru sliter ifølge NRK og Reuters med konsekvensene av langvarige og knallharde pandemitiltak, samt den høyeste inflasjonen og prisveksten på 20 år. Det er snakk om dyrere gjødsel, tendens til matmangel, inntektssvikt for bøndene, dyrere drivstoff og en rekke andre problemer. På den andre sida har de nevnte protestene blant annet sperret veier, flyplasser og gruver, og det har vært kamper med politiet og brennende barrikader på landets hovedveier. Vi nevner i denne sammenheng folkekrigen i Peru, som ble initiert av Perus Kommunistiske Parti 17. mai 1980, og som fortsatt pågår tross «kroken på veien» og de store vanskene de siste tjue åra. Altså er også Peru et land med væpna kamp, og et sted hvor folkets protester kan flomme over når som helst.
Tunisia er landet hvor «den arabiske våren» begynte i 2011. Også den gangen var det økte matvarepriser som fikk massene ut i gatene. Kampene felte regimet til president Ben Ali, som hadde sittet ved makten i mer enn førti år. Nå utvikles protester på nytt, og det nye regimet til president Kais Saied sitter minst like utrygt som det gamle. Tunisa sliter med høy utenlandsgjeld, dyrere mat og høye oljepriser. Presidenten anklages for å ha kuppet til seg makta etter å ha avsatt regjeringa og oppløst parlamentet. Tunisia er avhengig av hvetekorn fra Ukraina, som blant annet brukes til couscous. Utviklinga etter 2011 har vært prega av sosial og økonomisk uro, og det har vært flere væpna aksjoner mellom 2015 og 2019.
Perspektiver
Ida Rudolfsen ved Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO) har forska på sammenhengen mellom matvaremangel og politisk uro, og sier til NRK at de økte prisene kan føre til stor politisk uro også i Brasil, Pakistan, Iran og Nord-Afrika. Hun slår også fast at det ikke er for lite mat i verden, men at problemet er prisen og tilgangen, blant annet transporten og eksporten fra Ukraina og Russland. Jarand Rystad hos Rystad Energy sier til NRK at prisene kan fortsette å gå opp, men håper det vil stabilisere seg i løpet av «et par år».
Rudolfsens poeng er i sitt vesen en av de mest alvorlige anklagene vi kan rette mot imperialismen. I mer enn hundre år har verdens teknologi og produksjonsevne for øvrig vært tilstrekkelig til å mette alle mennesker, men på grunn av imperialismen er ikke mat tilgjengelig for alle. Dette viser at de såkalte «menneskerettighetene» ikke engang verger retten til liv. Folkets rettigheter ivaretas ikke, og kan ikke ivaretas, i et system som i sitt vesen bygger på utbytting. Rikdommen kommer av fattigdommen.
Dermed er Rystads håp fåfengt. En relativ stabilisering vil bare være forbigående. Den allmenne krisa i imperialismen vil fortsette å skjerpe seg, forfallet vil øke, og helt til imperialismen feies vekk vil massene betale med økte priser og stadig mer nød. Løsningen ligger i å utvikle de folkelige protestene, og å kjempe for kommunistisk ledelse av disse under maoismens røde fane.
Referanser
Krigen kan gi matprissjokk: – Fryktelig mange jokere – E24
Her skapar dyrare mat og diesel valdelege protestar – NRK Norge
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.