Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Tre sentralstyremedlemmer i Rødt går ut i avisa klassekampen og anklager flertallet i Rødt-ledelsen for å ha skifta linje i NATO-spørsmålet uten demokratisk prosess. De varsler omkamp på landsmøtet, og kaller NATO-spørsmålet «eksistensielt» for Rødt.
Synne Bjørbæk, Mariette Lobo og Joakim Møllersen mener partiledelsen bryter med NATO-politikken i partiprogrammet, etter at landsstyret vedtok at man ikke vil melde Norge ut av NATO før man har et alternativ som sikrer Norges forsvarsevne.
De er svært misfornøyd med hvordan Bjørnar Moxnes kommuniserer om NATO i mediene. De tre representerer til sammen 29 Rødt-politikere som har signert et felles innlegg i Klassekampen.
Søndag 8. mai vedtok nemlig landsstyret i Rødt at partiet ikke vil melde Norge ut av NATO før man har styrket «forsvarsevnen» til landet. De to metodene de vil øke denne på, er ifølge Klassekampen: En kraftig oppbygging av «et nasjonalt forsvar» og en nordisk forsvarsallianse. Dermed inntar Rødt-ledelsen et nasjonalistisk og militaristisk standpunkt til den borgerlige hæren til den norske imperialistiske staten. Det er et fullstendig knefall for sosialpatriotismen, og har vekket motstand fra et stort mindretall i partiets ledelse.
Bjørbak sier til Klassekampen at NATO-debatten har en «eksistensiell karakter for partiet». Hun kaller det en utglidning av partiets antiimperialistiske politikk, og de kaller dette et brudd med partiprogrammet hvor det står at «Raudt er prinsipielt imot NATO og vil melde landet ut av alliansen». Moxnes har sagt at Rødt ikke vil melde Norge ut av NATO i morgen.
De som intervjues i Klassekampen sier de opplever mye støtte fra medlemmer internt i partiet og at mange har tatt linjeskiftet svært tungt. Nå varsles det at temaet blir sak på landsmøte. Nestleder Marie Sneve Martinussen hevder det ikke har vært et linjeskifte, fordi partiets program ikke vil «legge landet forsvarsløst».
Militarisme og nasjonalisme i stedet for marxisme og sosialisme
Det er bra med kamp mot NATO, men partiledelsens standpunkt viser hvor Rødt-programmet bærer hen. Det baserer seg ikke egentlig på en marxistisk forståelse av den norske staten spesielt eller norsk imperialisme generelt. Det opereres med klasseløse ideer om «Norges forsvarsevne», og viser tydelig at Rødt står for en variant av «forsvar av fedrelandet» som nettopp førte til de sosialdemokratiske ledernes svik mot den internasjonale arbeiderklassen i 1914, hvor europeiske sosialdemokratiske partier stemte for krigskredittene som finansierte det industrielle massemordet vi kaller 1. verdenskrig.
Rødts daglige ledelse fokuserer ikke på klasser men på «forskjeller» («kampen mot forskjellsnorge») og de forstår ikke politikk som et konsentrert uttrykk for økonomi. De ser derimot politikk og økonomi som adskilte fenomener, de ser ikke staten som en klassestat, og dermed blir «forsvarspolitikken» et spørsmål om å forsvare Norge, og ikke et uttrykk for det norske imperialistiske borgerskapets interesser. Partiledelsen slår nå ikke bare ring rundt staten («demokratiet»), men vil også ruste opp militærapparatet. Hva har dette med sosialisme eller marxisme å gjøre?
Til sist: Det er interessant at denne ledelsen som profilerer seg som «fadermordere» og ser ut til å ikke kunne bruke sterke nok ord i fordømmelsen av AKP (m-l), viderefører noe av det mest bisarre ved AKP (m-l) på 1970-tallet, nemlig kraftpatriotismen og betoningen av å forsvare Norge mot Russland (Sovjetunionen). Mot slutten av 1970-tallet profilerte AKP (m-l) seg som de mest forsvarsvennlige og anti-russiske av alle de norske partiene. De som lar seg overraske i dag, bør spørre seg om ikke roten til dagens åpenlyse opportunisme kanskje er å finne i AKP (m-l) selv, og om ikke dagens ledelse står nærmere den unge Pål Steigan enn både de selv og han i dag vil vedkjenne seg.
Referanser
Open strid i Raudt-leiinga | Klassekampen
Rødt må stå fast i Nato-spørsmålet | Klassekampen
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.