Det norske borgerskapet anvender enhver anledning til å mobilisere rundt nasjonalistiske myter og fordommer. Det som for mange bare er en fest for familien, har en ideologisk-politisk funksjon for borgerskapet og dets stat.
I anledning 17. mai oppfordrer vi våre lesere til å se på en tekst om de nasjonalistiske mytene om Norge, som vi publiserte i 2019. Her kan vi innledningsvis lese:
«Som i andre land dyrker det norske borgerskapet en rekke myter om Norge. Mange av disse mytene er så utbredt at de også på «venstresida» brukes aktivt for å underbygge nasjonalistiske strømninger og forestillinger. Én av disse mytene er ideen om at Norge gjennom historien har vært et av Europas fattigste land og i verdens utkant, ikke bare geografisk, men også sosialt, kulturelt og politisk. Det er på tide å begrave denne myten.»
Vi anbefaler også to viktige tekster om nasjonalisme og sosialpatriotisme, skrevet av redaksjonen i tidsskriftet Røde Fane. I den første av disse skriver de i innledningen:
«I denne artikkelen vil vi gjennom en rekke sitater fra Josef Stalin legge fram en avvisning av den borgerlige nasjonalismen i enhver form. Vi vil kritisere den norske marxist-leninistiske bevegelsen på 1970-tallet for nasjonalistiske avvik, og også foreta en selvkritisk vurdering av feil begått av det kommunistiske forbundet Tjen Folket i disse spørsmålene. Vi vil også ta for oss nasjonalismen til Peder Furubotn, som ble drevet ut av Norges Kommunistiske Parti i 1949. Den borgerlige nasjonalismen er igjen og igjen blitt smuglet inn i arbeiderbevegelsen. Forkledd i marxistiske fraser, og har avlet sosialsjåvinismen som vi nå ser i vulgær form hos Pål Steigan og hans kumpaner.»
Den andre artikkelen tar utgangspunkt i kritisk lesning av en artikkel skrevet av «Mats Alfred Olsen», og bygger videre på den første artikkelen. Sammen blir disse et storstilt oppgjør med sosialpatriotismen på norsk venstreside. Dessuten er artiklene relativt grundige i å påvise de alvorlige teoretiske feilene som ligger til grunn for Pål Steigans politiske prosjekt. Innledningsvis skriver redaksjonen det følgende:
«Slik vi forstår Olsen mener han at imperialismen har gått inn i en ny fase, og at borgerskapets øverste sjikt ikke lenger trenger nasjonen eller nasjonalismen, og at disse tvert om står i veien for monopolborgerskapet i deres jag etter større markeder og mer profitt. Nasjonalisme forstås i forlengelsen av dette synet som en progressiv kraft, hvor proletariatet kan finne sammen med småborgerskapet under nasjonens fane, i kamp mot imperialismens utvikling. Vi oppfatter dette som senteret i hans argumentasjon, hans hovedargument. Vi vil i artikkelen også vise hvordan Olsen deler dette synet med Pål Steigan, og at denne vurderingen er sentral for den sosialsjåvinistiske retningen, som kommer konkret til uttrykk i flere blogger og politiske grupper ikke bare i Norge, men også i Sverige, fordi dette er en internasjonal tendens i de imperialistiske landene, og her i landet har slik nasjonalisme hele tiden vært dominerende i den såkalte ML-bevegelsen. Vår artikkel er på mange måter et nytt oppgjør med denne tenkningen, for å fordype forståelsen av og intensivere kampen mot sosialpatriotismen, og rett og slett mot all opportunisme og revisjonisme i de imperialistiske landene.»
Disse anbefalte tekstene, og anbefalingen i seg selv, er ikke et angrep på folk som på forskjellig vis anvender nasjonale symboler eller nyter en festdag. Det er slett ikke vår hensikt eller vårt fokus.
Vårt fokus er for det første å rive vekk sløret av nasjonalistisk mytedannelse, og avsløre den norske imperialismen og nasjonalismen som det den er. For det andre reiser vi igjen og igjen kampen mot sosialpatriotismen, såkalt «patriotisme fra venstre», som står sterkt på norsk venstreside. Den er et uttrykk for revisjonismen og opportunismen. Dens sosiale grunnlag er arbeideraristokratiet, som er alliert med og tjener på norsk imperialisme. For det tredje baserer vi kampen på et marxist-leninist-maoistisk forståelse av imperialismen og den norske borgerlige staten.
Kort oppsummert: Norsk nasjonalisme er i essens ingenting annet enn tysk eller britisk eller yankee-amerikansk nasjonalisme. Den har til hensikt å fylke masser rundt borgerskapet til forsvar for imperialistiske interesser. Objektivt fremmer den «fred mellom klasser», klassesamarbeid og likvidasjon av klassekampen. Sosialpatriotisme er et svik mot internasjonalismen og dermed et svik mot sosialismen.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.