Bilde: Dansk kamphelikopter langt fra Danmark.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Kamerater i danske Socialistisk Revolution og brasilianske A Nova Democracia har nylig publisert viktige artikler om militariseringen og reaksjoneringen i Norden. Militariseringen i dag er uttrykk for den allmenne krisa i imperialismen.
Den 1. juni gjennomførte Danmark en «folkeavstemning» hvor flertallet stemte for å avskaffe «forsvarsforbeholdet». Våre kamerater i danske Socialistisk Revolution publiserte en viktig artikkel i denne anledning, om standpunktet som de revolusjonære må ta overfor det imperialistiske borgerlige diktaturet og den innbyrdes kampen i borgerskapet.
Kameratene skriver at forsvarsforbeholdet ble vedtatt da Danmark ratifiserte Maastricht-traktaten som omdannet EF til EU, som flertallet stemte nei til i en avstemning i 1992. Som resultat av at det ble nei i avstemningen, organiserte de borgerlige partiene et «kompromiss» og en ny avstemning i 1993. Resultatet var at Danmark ble med i EU, tross at folk hadde stemt nei i 1992, og det førte til folkelige opptøyer hvor politiet for første gang etter andre verdenskrig åpnet ild mot demonstranter.
Om hvorfor Danmark deltar i EU og funksjonen til borgerlige valg
Kameratene skriver at det danske borgerskapet deltar i EU primært av økonomiske årsaker, med Tyskland som viktigste handelspartner. Samtidig har de forbehold mot Tysklands og Frankrikes ambisjoner om å bli supermakter på lang sikt, og de har derfor foretrukket militært samarbeid med USA-imperialismen og Storbritannia. «Forsvarsforbeholdet», som har stilt landet utenfor EUs militære samarbeid, har vært et uttrykk av disse interimperialistiske motsigelsene, altså av motsigelsene mellom de forskjellige imperialistene og i dette tilfellet motsigelsene mellom dansk imperialisme og tysk (og fransk) imperialisme.
Krigen mot Ukraina utnyttes til opprustning i Danmark, som i Europa forøvrig. Opprustningen skal hovedsakelig sikre dansk imperialisme sin plyndring av den tredje verden. Valgfarsen anvendes til å skjule problemet, den danske imperialismen, og vende fokuset over på detaljene om hvordan denne skal administreres. Det er feil at EU er en «overstatlig stat» som hemmer dansk suverenitet, skriver kameratene. Danmark er ikke en undertrykt nasjon. Danmark er en liten imperialist som klynger seg til større imperialister og inngår i midlertidige allianser, med ambisjon om å vokse selv.
Dansk imperialisme er gått frivillig inn i EU, kun for å fremme sine interesser og styrke sin stilling som imperialist. Kameratene skriver videre at dansk imperialisme forbereder seg på mer krig, og at krigen ikke kan stemmes vekk. Krigen er uttrykk for imperialistisk politikk, og å stemme i imperialistenes valg er å stemme på imperialismen, uansett om man stemmer ja eller nei, skriver de videre. De skriver at det borgerlige valget har en dobbelt funksjon for borgerskapet: 1) en måte for de ulike fraksjonene i borgerskapet å få gjennom sin vilje på og 2) å opprettholde illusjonen om at vi lever i et demokrati hvor staten tilhører hele folket.
Kameratene skriver at de mest klassebevisste arbeiderne boikotter valgene, og at dette ikke uttrykker apati eller at man er upolitisk, men betyr at man innser at dette systemet aldri vil tjene dem. På grunnlag av dette skriver de til sist at man må boikotte de borgerlige valgene og reiser flere slagord, blant annet «Ned med den danske imperialisme!».
Militariseringen i de nordiske landene og perspektivet om nye revolusjoner
Våre brasilianske kamerater i A Nova Democracia (AND) har publisert en grundig artikkel, hvor de med henvisninger til flere artikler hos Communist International og Tjen Folket Media, analyserer og syntetiserer dagens situasjon i Norden med økt militarisering og hvordan denne må forstås. Hele artikkelen bør studeres av våre lesere, men vi henviser i denne omgang til konklusjonen hvor kameratene blant annet skriver følgende:
Militariseringen er en del av den stadige og økende allmenne krisa i imperialismen, som er kraftig fordypet de siste årene i verden, de nordiske landene inkludert. Forskjellen mellom rike og fattige er høyere i Sverige i dag enn noen gang etter 1940. Imperialistene forbereder å øke utbyttinga av massene som et desperat forsøk på å utsette nye kriser og for å dempe kampviljen og bevisstheten blant massene. Imperialistene forbereder økt utbytting av de undertrykte folkene i koloniene og halvkoloniene, ved blant annet å slippe løs nye angrepskriger.
Kameratene skriver at alt dette ikke vil dempe konfliktene, tvert om – de vil øke dem. De vil skape enda mer fruktbar jord for nasjonale frigjøringskriger og nydemokratiske revolusjoner i de undertrykte landene. Denne situasjonen vil med nødvendighet også slå ut i de imperialistiske landene. Imperialistene forstår at stormen kommer, og militariseringen fungerer som en forberedelse på å bekjempe masser som gjør opprør.
Videre skriver AND at det er en feil analyse å forestille seg NATO som forent og udelelig som en motstander til Russland. De peker på motsigelsene innad i NATO og i EU, og mellom ledelsen i disse to alliansene. De interimperialistiske motsigelsene tillater ingen absolutt enhet mellom imperialistene. Samarbeidet mellom imperialistmaktene og supermaktene er relativ, og konkurransen mellom dem absolutt.
Kameratene oppsummerer situasjonen i fem hovedpunkter: 1) Den historiske allmenne krisa i imperialismen som nå manifesterer seg i form av en relativ overproduksjonskrise, vil føre til økt utnytting av massene både i imperialistiske og undertrykka land; 2) behovet for økt utbytting øker spenningen mellom imperialistmaktene og supermaktene; 3) jakten på maksimal profitt, sammen med den allmenne krisa, leder til dominans over ikke bare halvføydale og hovedsakelig agrare land, men også industrialiserte halvkolonier, som i Øst-Europa; 4) rivaliseringen mellom hegemoniske supermakter åpner opp muligheter for små imperialister, som de nordiske landene, til å utvide sin dominans i små kolonier og halvkolonier; 5) alle disse punktene viser at nye revolusjoner er hovedtendensen i dag, og disse revolusjonene vil manifestere seg fra økningen i angrepskrigene som vil skape fruktbar jord for frigjøringskriger og nasjonal motstandskamp, som må vokse over hele verden til nydemokratiske revolusjoner som uavbrutt går over i sosialistisk revolusjon.
Referanser
Valget 1. juni: en imperialistisk farce – SOCIALISTISK REVOLUTION
Mot dansk ja til EUs forsvarssamarbeid – NRK Urix
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.