Bilde: Kristin Skogen Lund taler til NHOs årskonferanse i 2018.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Millionæren Kristin Skogen Lund, tidligere NHO-leder og nå konsernsjef i Schibsted, har ledet et pensjonsutvalg som foreslår å heve pensjonsalderen enda mer.
Utvalget er satt ned av regjeringa for å se på konsekvensene av «pensjonsreformen» av 2011. Torsdag 16. juni presenterer de sine råd til regjeringen. Disse skal nå ut på høring før regjering og storting skal vurdere hva man videre skal gjøre.
Pensjonsreformen ble av mange i arbeiderbevegelsen kalt «det store pensjonsranet». Det var Jens Stoltenbergs første regjering som initierte reformen ved å sette ned pensjonskommisjonen i 2001. Formålet var enkelt: Få arbeidsfolk til å jobbe lenger for mindre penger.
Regjeringene fra Stoltenbergs første regjering og frem til i dag, har rettferdiggjort reformen med at andelen eldre øker i befolkningen og at man stadig lever lenger, altså at det blir færre yrkesaktive per pensjonist. Alle andre faktorer, som at produktiviteten er mangedoblet de siste femti årene, blir ignorert. Reformen har hatt bred oppslutning i Stortinget, til tross for enkelte protester fra Rødt, SV og Frp.
I realiteten er «pensjonsreformen» en storstilt prosess for å kutte i statens utgifter til pensjon, ved å tvinge folk til å jobbe lenger eller få lavere pensjon. Reformen må sees i sammenheng med den allmenne krisa i imperialismen og profittratens tendens til å minke. Kort sagt: Den imperialistiske kapitalismen er i sin siste, råtnende og døende fase, og kapitalistene får stadig større vansker med å øke profitten sin.
Imperialismens tilstand og dens økonomiske utfordringer tvinger frem kutt i massenes velferd, og pensjonsreformen er ingenting annet enn en serie storstilte kutt i folkets sosiale rettigheter. I stedet for velferdsreformer som kan gjøre det lettere å få flere barn, for eksempel gratis barnehager og bedre støtte til gravide og fødende, blir fødestuer lagt ned, barnehager blir dyrere, alt annet blir også dyrere og enden på visa er i stedet at folk får mindre penger og må jobbe lenger.
Nå foreslår det regjeringsoppnevnte utvalget å øke pensjonsalderen enda mer. Utvalget foreslår å innføre økningen svært gradvis. Det ser ut som man igjen vil anvende prinsippet om å koke en levende frosk så sakte at den ikke merker det. Videre er utvalget ledet av Skogen Lund bekymret for pensjonssystemets «sosiale bærekraft», og derfor foreslår de faktisk å bedre vilkårene for minstepensjonister og uføre.
Utvalget har nemlig arbeidet etter to hovedspørsmål: Om reformen er «økonomisk bærekraftig» og om den er «sosialt bærekraftig». Deres konklusjon er at reformen har spart staten for utgifter, og dermed er økonomisk bærekraftig, men at mange kommer så dårlig ut av reformen, at den ikke er sosialt bærekraftig. Minstepensjonistene befinner seg i dag rundt eller under EUs fattigdomsgrense allerede. Også de uføre får stadig mindre. Lund-utvalget frykter konsekvensene av denne utviklingen.
Hva betyr dette? Utvalgets frykt er rett og slett at massene ikke skal akseptere pensjonssystemet. At reformen ikke er «sosialt bærekraftig» betyr at de frykter sosial uro eller at legitimiteten til pensjonssystemet undergraves.
Likevel foreslår utvalget å øke vanlig pensjonsalder til 70 og et halvt år for de som er født på 1990-tallet og seinere. Alle som må slutte tidligere, da særlige arbeidere i fysisk tunge yrker, vil bli straffet økonomisk. Det er svært sannsynlig at politikerne vil lytte til utvalgets råd om å øke pensjonsalderen, men at de ikke vil ta seg råd til å lytte til bekymringen for sosial uro. I beste fall vil de kanskje gi noen symbolske almisser, men utviklingen har vært svært tydelig i Norge, særlig de siste 10-12 årene: Realinntektene til den fattigste tredelen faller, og nå faller kjøpekrafta dramatisk for nesten alle, som følge av høy inflasjon og økt rente.
Det er påfallende at norsk imperialisme har økt sine profitter voldsomt gjennom tiår etter tiår, samtidig som velferden ikke forbedres men tvert om blir relativt dårligere. Det er avslørende at selv i et av verdens rikeste imperialistiske land, tvinger de kapitalistiske økonomiske realitetene borgerskapet til å kutte i massenes velferd. Dette beviser igjen at imperialismen både er moden for skraphaugen og at den ikke vil vare i mange tiår til. Imperialismen er rett og slett verken økonomisk eller sosialt bærekraftig.
Referanser
Pensjonsutvalget: Vil innføre flytende pensjonsalder – VG
Nye pensjonsforslag: Så mye lenger må du jobbe – NRK Norge
Atle (26) risikerer å jobbe til han er over 70 år
Stopp det store pensjonsranet – forsvar folketrygda
Pensjonsreformen – Wikipedia
Kristin Skogen Lund – Wikipedia
Gnist – Marxistisk tidsskrift » Besteårsregelen – aller viktigst
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.