Fem nyheter fra forrige uke

Bilde: Brennende raffineri i den ukrainske byen Kherson, etter massive artilleriangrep.

Av en kommentator for Tjen Folket Media.

Her følger fem viktige nyheter fra uke 24 (13.-19. juni). Den russiske imperialismens krig mot Ukraina fokuserer stadig på Øst-Ukraina, hvor deres hovedsakelige akse for operasjoner er etablert. Dessuten pågår kampene sør i landet, særlig like nord for storbyen Kherson.

Stortinget hadde sin siste uke før sin lange sommerferie, og det politiske Norge har denne uka vært preget av striden om oppsplitting av Kristiansand kommune. Denne skaper konflikt innad i regjeringen og Arbeiderpartiet. Internasjonalt er økonomer nå bekymret over verdensøkonomien og de frykter konsekvensene av prisstigning og renteoppgang.

Den tredje verden preges av kriger og kamper. Denne uka er det meldt om flere angrep i Kashmir, som er delt mellom India, Pakistan og Kina. De de store afrikanske landene Kongo og Etiopia er det meldt om blodige væpna angrep, samt sammenstøt også med naboland, og i Somalia har det vært et kraftig sammenstøt mellom regjeringsstyrker og Al Shabaab.

1. Ukraina: Krigen fortsetter for fullt, særlig øst i landet

Den russiske imperialismens krig mot Ukraina fortsetter. Etter forsøkene på å innta hovedstaden i krigens første fase, har Russland omgruppert og forflyttet styrker til Øst-Ukraina, hvor de nå konsentrerer seg om en hovedakse i Donbass-regionen og en støtteakse i Sør-Ukraina. De siste ukene har det vært særlig harde kamper i og rundt byen Sievjerodonetsk i Luhansk fylke, som ligger i Donbass-regionen. Det har vært harde kamper her, men også i storbyen Kharkiv helt nord i Luhansk. Fra før kontrollerer russisk imperialisme det meste av Luhansk, samt Donetsk fylke som ligger sør for Luhansk. Disse to fylkene utgjør de to «folkerepublikkene», som er etablert basert på russisk militær, politisk og økonomisk støtte, øst i Ukraina. Disse og deres militærapparat virker å være fullstendig under russisk kontroll, og denne uken er det meldt at de har lidd store tap. Mer enn halvparten av soldatene til disse «folkerepublikkene» skal ha mistet livet hittil i kampene, etter invasjonen i februar. I tillegg til Donbass pågår krigen for fullt i sørlige Ukraina, hvor russiske styrker utvikler krigen langs en sørlig sekundær eller støttende akse, ifølge yankee-instituttet ISW (se miniatyrbilde). Disse melder per 20. juni om sammenstøt særlig i områdene nord for storbyen Kherson, samt om ukrainsk partisankrigføring bak de russiske linjene midt i det okkuperte sørlige området.

Forøvrig meldes det om store tap på begge sider, og begge sider melder om at de har påført motstanderen viktige tap, blant annet i form av drepte høyere offiserer som følge av rakettangrep. Samtidig melder president Joe Biden at yankee-imperialistene vil bevilge ytterligere 1 milliard dollar i form av våpen til Kiev-regimet, som på sin side ber om flere tyngre våpen. President Putin sier på sin side igjen at Russland er klare til å bruke kjernefysiske våpen om de opplever «trusler mot suvereniteten» til Russland, og han varsler denne uken ytterligere styrking av det russiske militærapparatet. Ingen av partene går særlig aktivt inn for fredsforhandlinger nå. Kommentatorer sier at de begge tror de har mer å vinne på å fortsette krigen. Russland håper på å flytte frem sine posisjoner sakte, men sikkert, slik de har gjort de siste ukene. Ukrainas regjering håper nye og tyngre våpen kan gjøre dem i stand til å slå russiske styrker mer tilbake.

I konteksten rundt den militære krigføringen, drøftes det stadig nye sanksjoner. Zelenskiy ber EU om enda en sanksjonspakke, og har nylig fått gjennomslag for å gjøre Ukraina til «partnerland» for EU. Det lille baltiske landet Litauen har vært i fokus den siste uka, etter strengere sanksjoner mot Russland med påfølgende trusler fra Russland mot Litauen. Litauen grenser til den lille enklaven Kaliningrad, og Litauen har stansen transport inn til denne, noe Russland reagerer sterkt på. Norges forsvarsminister melder denne uken at det kan være aktuelt for Norge å trene og utdanne ukrainske soldater. Nato varsler en ny, stor støttepakke til Kiev, og har forøvrig fortsatt problemer med å inkorporere Sverige og Finland i alliansen, på grunn av motstanden fra Tyrkia.

Referanser
Russia destroys last bridge to Sievierodonetsk, Ukraine says | Reuters
Five killed, 22 injured in Ukrainian artillery attacks in Donetsk, Russian-backed separatists say | Reuters
Six injured in shelling of Russian town bordering Ukraine, official says | Reuters
Biden announces new $1 bln in weapons for Ukraine, Kyiv seeks more heavy arms | Reuters
Four killed in overnight rocket strike on outskirts of Ukraine’s Sumy -governor | Reuters
Russian gas flows to Europe fall, hindering bid to refill stores | Reuters
Ukraine says it hit Russian naval tugboat with missiles | Al Arabiya English
Putin says Russia ready to use nuclear weapons in case of «threat to sovereignty»
Shelling traps 77 miners in Donetsk region: Report | Al Arabiya English
Ukraine plans to resume peace talks with Russia by August | Nation | fltimes.com
Russia says eastern attack is going well, strikes Ukraine with missiles | Reuters
Putin varsler styrking av det russiske forsvaret
– Vanskelig å finne løsning før Nato-toppmøtet
Zelenskyj tror Russland vil øke angrepene
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram: aktuelt for Norge å lære opp ukrainske soldater i våpenbruk
Nato varsler ny, stor støttepakke til Ukraina
Internt brev vekker oppsikt: – Ikke akkurat noe Moskva jubler for – VG
Ukraina i natt: Russiske styrker har løslatt en sivil ukrainsk paramedisiner

2. Norge: Regjeringens problemer fortsetter med kommunebråk og intern Ap-strid på sørlandet

Denne uka var Stortingets siste uke før politikernes lange sommerferie. Denne ble markert med noen prestisjeprosjekter, blant annet åpningen av det nye Nasjonalmuseet i Oslo. Uka ble forøvrig preget politisk av bråket i Kristiansand kommune, og særlig internt bråk i Arbeiderpartiet. Senterpartiet har gjennom regjeringsplattformen og i forhandlinger i regjeringen, fått gjennomslag for en vei som kan føre til oppløsning av nye Kristiansand kommune. Denne oppsto som resultat av den forrige regjeringens tvangssammenslåing av bykommunen Kristiansand med de mindre nabokommunene Søgne og Sogndalen. Kommunestyret har behandlet saken og sagt nei til nye folkeavstemninger,  men nå blir de overkjørt av regjeringen, til kraftige protester fra Arbeiderparti-ordføreren i Kristiansand.

Dette er et prestisjeprosjekt for Senterpartiet, men er blitt en kraftig hodepine for statsminister Jonas Gahr Støre. Arbeiderpartiet er egentlig tilhengere av større kommuner, motivert av å få «stordriftsfordeler». Sagt enklere og mer direkte: Større kommuner gjør det enklere å kutte i kommunebudsjettene og massenes velferd, særlig i de små tettstedene utenfor de store byene. Dette passer på lang sikt inn i strategien hvor stadig mer politisk makt fjernes fra både fylker og kommuner, til fordel for regjeringen, departementene og ikke minst til institusjoner som de regionale helseforetakene og NAV. For flertallet i kommunestyret i Kristiansand, er det åpenbare fordeler ved å «legge under seg» de små nabokommunene. 

Nå lover Senterpartiets kommunalminister, som har ansvaret for prosesser med sammenslåing og oppsplitting, at innbyggerne i gamle Søgne og Sogndalen skal få stemme over saken, stikk i strid med vedtak i kommunestyret i Kristiansand. Det ser likevel ikke ut til å hjelpe på partiets dalende popularitet, og de er tilogmed selv splittet i saken lokalt. Dermed ser det igjen ut til at regjeringen er ute av stand til å vekke begeistring. I stedet lager de igjen og igjen problemer for seg selv, og vakler fra den ene interne krisen til den neste. Siste uka før ferien til Stortinget måtte Støre dra til sørlandet på som en fornedrende gest til sine lokalpolitikere, i stedet for å forankre planene lokalt i god tid før det ble annonsert fra regjeringen. Støre virker igjen som en svak leder som ikke evner å fylke partiet bak seg.

Referanser
Kristiansand Ap krever at moderpartiet lytter: – Regjeringen må snu! – NRK Sørlandet
Støre i Kristiansand: Avviser at det er snakk om hemmelig avtale med Sp | DN
Kommunebråket i Kristiansand: – Kampen er ikke over – NRK Sørlandet
Ingen løsning etter krisemøte i Kristiansand: – Vi har ulikt syn på mange ting – Nationen
Full klinsj foran oppvaskmøte om Kristiansand – NRK Norge
Spissrotgang og slitsom signingsferd – Ytring
Åpner nasjonalt minnested etter 22. juli på Utøyakaia – regjeringen.no
Støre til Kristiansand etter kommunebråk – NRK Norge

3. Verden: Økonomer mener verdensøkonomien rammes av en «perfekt storm» og går en usikker fremtid i møte 

NTB har snakket med et par ledende borgerlige økonomer, og disse varsler at verdensøkonomien går en usikker tid i møte. De hevder at pandemi, krig og sanksjoner har skapt en «perfekt storm». Dette tilslører at verdens industriproduksjon viste tegn til tilbakegang i 2019, noe som sammen med uro på børsene var uttrykk for at en økonomisk krise var på vei. Pandemien i 2020 var bare en utløsende faktor, og krigen og sanksjonene har på ingen måte skapt krisa. De sykliske krisene omtrent hvert tiende år er en del av kapitalismen og dens syklus. Selv om borgerlige økonomer ikke kan forklare krisens årsak, er deres beskrivelse likevel viktig fordi det uttrykker alvoret i dagens krise med påfølgende prisstigninger og vareknapphet på markedet. NTB skriver at børsene stuper denne uka, og at både priser og renter skyter i været. Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB sier at det er veldig stor usikkerhet og at det er vanskelig å spå hvor man vil være om ett år. Utviklingen har nemlig vært verre enn forventet. Hun peker på store problemer både i produksjonen og sirkulasjonen av varer, altså både i fabrikkene og i logistikken for forsyninger verden rundt.

En annen økonom sier til NTB: «Dette har vist seg å være mye mer dramatisk enn vi trodde. Globaliseringen har vist seg å være en langt skjørere konstruksjon enn man har innsett, og den har ikke tålt påkjenningen av krig og sanksjoner og pandemi» og han mener verdens befolkning må forberede seg på minst 5 prosent lavere levestandard i årene framover.

Alt blir dyrere, og amerikanske økonomer frykter en ny resesjon, det vil si at økonomien krymper, neste år. Aksjekursene i USA har falt kraftig siden nyttår og mediene melder at det såkalte «grønne skiftet» vil koste mye, og at krigen mot Ukraina og sanksjonene mot Russland også koster dyrt. Her må vi skyte inn det marxistiske spørsmålet: for hvem? Saken er nemlig at såkalt grønn omstilling skal betales av massene, med prisstigninger og kutt i velferden. For kapitalen derimot, betyr omstillinga enorme subsidier fra staten. 

Alle de «grønne sertifikatene» og alle de enorme investeringene i sol og vind, og i diverse andre falske miljøtiltak, handler til syvende og sist om å overføre enda mer penger til finanskapitalen og de store monopolselskapene. Kort sagt går alle disse «kostnadene» ut på å belaste massene via statsbudsjettet, for enorme overføringer til finanskapitalen. Dette har til hensikt å generere ny økonomisk vekst, og vil slett ikke redde miljøet. 

Økonomene peker videre mot en bråbrems i økonomien, særlig i USA, hvor de opplever den høyeste inflasjonen på 40 år og prisstigning på nært 9 prosent i løpet av ett år. Dette er en følge av at staten har pøst penger inn i økonomien, nettopp slik vi beskriver over. For å dempe prisstigningen, må rentene økes og økonomene spår økt arbeidsledighet. Med andre ord skal regninga nå sendes til massene, etter to år med forsøk på å dempe fallet. Som et uttrykk for uroen i markedet, har den amerikanske børsen S & P 500 falt med rundt 20 prosent siden nyttår. Børsen er ikke en direkte gjenspeiling av den reelle økonomien, men utviklinga her sier noe om kapitalistenes og spekulantenes vurdering av situasjonen. Dermed er det tydelig at finanskapitalistene selv er urolige over situasjonen. Dessuten har USA nylig vedtatt nye sanksjoner mot Iran, som rammer selskaper fra blant annet Kina og De forente arabiske emiratene (UAE). Dette er uttrykk for skjerpelse av rivaliseringen mellom de imperialistiske stormaktene, som peker enda mer mot korporativisme, reaksjonering av statene og militarisering av samfunnet, på bekostning av «frihandel» og andre liberale idealer.

Forøvrig ser også tidligere statsminister Erna Solberg problemene, og varsler at «alle» nå må «stramme inn». Dette er selvsagt en stor bløff. Borgerskapet og deres stat verken kan eller vil «stramme inn». De må fortsette å investere stadig mer, i jaget etter større profitt. Dette er kapitalistenes eneste medisin mot økonomiske problemer. Det Solberg egentlig mener, er at det arbeidende folket skal betale for en ny oppgang. Det skal skje gjennom økte priser og renter, men også ved kutt i velferden. Det er dette Solberg varsler, og som vil være programmet for en eventuell ny Høyre-regjering i 2025 eller 2029. Det er også programmet for dagens regjering, selv om det er gjemt bak sosialdemokratisk retorikk. Dette har rot i økonomiske nødvendigheter i dette systemet, og er ikke en villet eller valgt politikk fra de borgerlige politikernes side.

Referanser
«Perfekt storm» i verdensøkonomien | ABC Nyheter
US targets Chinese, UAE companies in new Iran sanctions | Nuclear Energy News | Al Jazeera
Kraftig oppgang på Wall Street – E24
Erna Solberg: Nå må alle stramme inn – VG
Renteangst og prisvekst stanser ikke nordmenns ferieplaner – NRK Sørlandet

4. Kashmir: Tre drepte i angrep og represalier

Den 15. juni meldes det at to «mistenkte militante» er drept av de indiske sikkerhetsstyrkene i delstaten Jammu og Kashmir som utgjør den indisk-okkuperte delen av Kashmir. Den 18. juni meldes det at en representant fra de indiske sikkerhetsstyrkene er funnet død i en åker i Pampore, i samme region. Såkalte «islamister» er mistenkt for angrepet. Kampene i Kashmir er uttrykk for at man ikke finner en løsning på delingen og undertrykkinga av Kashmir innenfor imperialismen.

Kashmir var et selvstendig fyrstedømme og siden 1947, hvor India og etterhvert Pakistan fikk sin formelle selvstendighet, har området vært gjenstand for konflikt. Både India, Pakistan og Kina gjør krav på hele eller deler av Kashmir, og de kontrollerer hver sin del av området – henholdsvis 45, 38 og 17 prosent ifølge FN-sambandet. Videre kjemper en rekke grupper for et selvstendig Kashmir. FN-sambandet skriver at de viktigste «opprørsgruppene» er Kashmirs frigjøringsfront (JKLF), De hellige krigere (Hizbul Mujahideen) og Jaish-e-Mohammed.

Kashmir er plassert mellom og grenser til Afghanistan, Kina, India og Pakistan. Området er viktig for Kinas gigantiske infrastrukturprosjekt, som skal skal skape flere og billigere veier for kinesiske varer til Afrika, Europa og verdensmarkedet generelt. Kina opptrer gjennom dette som en viktig imperialist overfor Pakistan. Deres hoved-rival USA er på sin side svært dominerende overfor halvkolonien India. Forøvrig er konflikten uttrykk for at imperialismen lenker undertrykte nasjoner, og hindrer den fullstendige konstitueringen av nye nasjoner. En rekke folk er i hundre år blitt hindret fra å konstituere seg selv som nasjoner, på grunn av imperialismen. India opptrer som et nasjonenes fengsel, og folket i kashmir er blant de folkene som splittes og undertrykkes. 

Den maoistiske tesen er at borgerskapet ikke lenger kan lede de undertrykte nasjonene, og at denne oppgaven i vår tid tilfaller proletariatet, som må lede nydemokratiske revolusjoner i alle undertrykte nasjoner. Dette gjelder også for Kashmir, hvor mangelen på et maoistisk og militarisert kommunistisk parti, gjør at massene i stedet fylker seg bak andre faner, blant annet svarte reaksjonære sådane.

Referanser
Militants kill Indian police official in disputed Kashmir | Reuters
Indian forces in Kashmir kill militant suspected of targetted killing | Reuters
24 killed in targeted killings in Kashmir this year so far
Jammu and Kashmir: Off-duty police officer found dead in Pulwama | Cities News,The Indian Express
How recent civilian killings alter the course of the Kashmir conflict
The Unresolved Kashmir Dispute – Latest News – The Nation
Kashmir

5. Afrika: Voldsomme sammenstøt i Etiopia, Somalia og Kongo

Denne uken meldes det om fortsatte i kamper i en rekke afrikanske land. Vi har skrevet om sammenstøt i Mali, men også i Kongo, Rwanda, Etiopia og Somalia ser vi sammenstøt i kriger som har vart i flere tiår.

Tirsdag 14. juni skal styrker fra Den oromiske frigjøringsfronten (OLF) og Gambellas frigjøringsfront (GLF) ha angrepet regjeringsmål i Oromia og Gambella-regionen i Etiopia. Etiopia er et stort land på det såkalte Afrikas horn øst i Afrika, og består av en rekke regioner med forskjellige folkeslag og språk. Landet har vært herjet av krig og av supermaktene USA og Sovjets rivalisering i landet selv og i regionen som helhet. I dag rivaliserer USA fortsatt med russisk imperialisme, men også kinesisk og andre vestlige imperialister i regionen. Regimet i Etiopia fører voldsom krig nord i landet mot tigrinja-partiet TPLF, i sør mot oromiske og gambelliske styrker, og i vest mot den ogadenske frigjøringsfronten. Alle lider under utbytting og undertrykking fra utenlandsk imperialisme, og massene settes opp mot hverandre og splittes for at disse skal kunne fortsette å plyndre landet. Myndighetene svarer i media med å anklage opprørerne for mord og terror mot amharafolket, for å legitimere sine overgrep mot massene som gjør opprør. 

Reuters melder at den 17. juni opplyser somaliske sikkerhetsstyrker at de sammen med masser i en landsby har drept 70 stridende fra Al Shabaab, en Al Qaida-tilknyttet motstandsgruppe i landet. Al shabaab melder på sin side via sin radiokanal at de har mistet 7 stridende og selv har drept 27 stridende fra de somaliske sikkerhetsstyrkene i kamper under morgenbønnen. Krigen i Somalia begynte på 1970-tallet, hvor USA og Sovjet trakk i trådene, og kampene eskalerte og eksploderte på samme tid som Sovjetunionen falt sammen i 1991. Det har ført til at Somalia er delt opp, blant annet i Somaliland og republikken Somalia, samt at opprørere og klaner styrer store områder som ikke er i de USA-støtta myndighetenes hender.

Samme dag sier Rwanda at deres soldater har drept en kongolesisk soldat som beveget seg over grensa til landet. Rwanda er innblandet i det som kalles «Afrikas verdenskrig», med østre Kongo som slagmark. Her ligger en rekke viktige gruver som forsyner verdensmarkedet med blant annet litium og coltan. Millioner av mennesker har mistet livet i kampene i Kongo, og mange afrikanske land er involvert i forskjellig grad. Bak disse står selvsagt utenlandske imperialister, særlig yankee-imperialismen, kinesisk imperialisme, fransk, belgisk og britisk imperialisme. Det er monopolselskaper fra disse og andre land, som benytter kongolesiske mineraler i sin produksjon, blant annet av elektronikk, batterier, mobiltelefoner og datamaskiner for verdensmarkedet. Selv norske leiesoldater, som Tjostolv Moland og Joshua French, har vært i området for å berike seg på bekostning av de kongolesiske massene. Den demokratiske republikken Kongo har stengt grensa mot Rwanda og forskjellige medier melder at «opprørsgrupper» har hatt fremgang i Øst-Kongo den siste tiden.

Krigene i Afrika er et uttrykk for to hundre år med kolonialisme og imperialisme, som har herjet over hele kontinentet. De europeiske stormaktene har delt Afrika mellom seg, og fortsetter å plyndre mer enn en milliard afrikanere den dag i dag, nå også med innblanding fra kinesisk imperialisme. USA-imperialismen er den største og mektigste imperialisten i Afrika, og de har sine tentakler over hele kontinentet, men også fransk, russisk, kinesisk, britisk og tysk imperialisme er svært aktive, i tillegg til alle de mindre imperialistene. «The scramble for Africa» er ikke over, det videreføres i stadig nye former.

Massene i Afrika er ikke apatiske og passive overfor imperialismen. Tvert om reiser de seg igjen og igjen til kamp og motstand. I alle afrikanske land protesterer massene mot imperialistene. De organiserer seg stadig på nytt, og de har generert en lang rekke politiske ledere som har tatt til orde mot kolonialisme og imperialisme. På den andre siden har imperialistene myrdet et enormt antall slike ledere. De fortsetter på alle mulige fordekte og utspekulerte måter å utøve sin makt i dette kontinentet som er så rikt på naturressurser. Forholdene er overmodne for revolusjon, og massene roper på ledelse og organisering som kan frigjøre de undertrykte og utbytta afrikanske nasjonene fra imperialismens åk. I mellomtiden vil krigene og folkemordene fortsette, så lenge imperialismen består.

Referanser
Africa Live this week: 13-19 June 2022 – BBC News
DRC closes Rwanda border after soldier is shot dead during attack | Paul Kagame News | Al Jazeera
Congo soldier shot dead in Rwanda, rebels make gains in east | National Post
Somalia security forces, residents kill 70 militants in attack, says official | Reuters
Over 200 medlemmer av amhara-folket skal være drept i Etiopia – Vårt Land