Bilde: Franske arbeidere streiker og protesterer i januar 2022 mot prisstigningene.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Shazia Majid, kommentator for VG, skriver under overskriften «Folkeopprør i Europa» at dette blir «enda et unormalt år» for verdensdelen, og at arbeidere rundt om i Europa nå streiker mot at lønna spises opp av skyhøy inflasjon og rentehevinger.
Hun skriver at krisene ikke har tatt ferie, tvert imot: «De er i ferd med å kulminere i et salig kaos som ingen ende vil ta». Innledningen til teksten hennes er transportstreiken i Storbritannia og køer og kaos på flyplasser i flere land. Hun beskriver en galopperende prisvekst, med historisk høye matvare matvare- drivstoff, strøm- og gasspriser.
Samtidig sulter folk i hjel i fattige land, og i flere land i Europa er det enorm mangel på arbeidskraft. Videre beskriver Majid de borgerlige politikernes og kapitalistenes dilemma. På den ene sida trenger de flere arbeidere, noe som peker mot høyere lønn. På den andre siden skaper høyere lønn enda større prisvekst. Det blir en ond sirkel som må «temmes» sier Majid, og derfor rentehevingene fra sentralbankene. Målet er å kjøle ned og stabilisere økonomien. Resultat: Massene må betale før en eventuell ny oppgang i den kapitalistiske økonomien.
Dette finner ikke folket seg i. Familier i både arbeiderklassen og småborgerskapet rammes knallhardt. De fattigste rammes hardest, og sliter med å få endene til å møtes. Derfor krever arbeidere høyere lønn og bedre arbeidsvilkår, og vi ser store protestbevegelser og streiker under utvikling i flere europeiske land.
Arbeiderklassen reiser seg mot dyrtida
Kommentatoren skriver at 50 000 transportarbeidere streiker i Storbritannia med krav om 7 prosent lønnsøkning, i møte med en prisvekst på mer enn 9 prosent. Majid sier at prisveksten skal bli enda verre, og dermed kjemper nå folk hardt ikke for å stoppe reallønnsnedgang, men bare for å begrense den.
På samme tid protesterte 70 000 arbeidere i belgiske Brüssel, og landets hovedflyplass ble fullstendig stengt på mandag. En parole i den landsomfattende streiken er «Mer respekt, høyere lønninger», skriver Majid. Irland ble i helgen preget av store protester, blant annet under parolen «Vi har ikke råd til å leve».
Også i Tsjekkia er det varslet storstreik. Majid skriver at offentlig ansatte har fått 8 prosent reallønnsnedgang og at inflasjonen i landet er på det dobbelte. Spania har opplevd en vår «med enorme protester mot de økende levekostnadene» skriver hun, og også i Frankrike varsles det omfattende streiker i hele juni, for reformer og økte lønninger.
Majid avslutter slik: «Ute i Europa er det større alvor. Et folkeopprør er på gang flere steder. Dette er ingen normal sommer. Dette blir enda et unormalt år. Det er bare å forberede seg når man skal ut og reise.»
Dermed ser vi at den allmenne krisa i imperialismen på den ene sida, og den revolusjonære situasjonen på den andre sida, begge kommer mer og mer til uttrykk også i Europa. Selv de imperialistiske stormaktene rystes nå av folkelige protester. Selv i verdens rikeste land opplever vi økonomisk og politisk krise, hvor de gamle herskerne ikke kan styre på den gamle måten lenger, og hvor massene i stadig mindre grad finner seg i å leve på den gamle måten lenger. Status quo er revet i stykker, «det unormale» er blitt «den nye normalen».
Et rop etter lederskap og organisering
På samme tid formelig skriker massene etter ledelse og organisering. Proletariatet er klassen som bærer de største byrdene, dette er klassen som utbyttes og som skaper rikdommene i samfunnet, og det er den som må generere ledelsen og organiseringen for kamp og motstand mot den dramatiske prisveksten, mot dyrtida. Den gamle arbeiderbevegelsen med sine reformistiske og opportunistiske ledere er selv i krise. Her i Norge har de bevist sin råtne rolle, ved å lose nesten alle tariffoppgjørene trygt i havn: trygt for kapitalistene vel å merke. LO-ledelsen har godtatt at arbeiderklassen får en kraftig reallønnsnedgang i 2022, med ynkelige 3 til 4 prosent i lønnstillegg over hele linja. Slik er situasjonen i alle land. Mange steder tvinges fagforeningsbyråkratene til å handle, for å ikke miste all legitimitet og støtte, men de vil aldri gå i spissen for de rettferdige kravene som massene nå stiller. Derfor må kampen reises for arbeiderklassens kjempende organisering, og et lederskap bare kommunistene kan gi.
Referanse
Folkeopprør i Europa – VG
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.