Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Den 8. juni gikk Signe «Grete» Raassum bort, 97 år gammel. Hun var en av de aller siste gjenlevende fra «Osvaldgruppa», den mest aktive væpna motstandsgruppa i Norge under andre verdenskrig.
Organisasjonen var ledet av kommunisten Asbjørn Sunde («Osvald»), som først reiste til Spania for å kjempe mot Franco, Mussolini og Hitler, og som senere ble rekruttert til den hemmelige Wollweber-organisasjonen. Denne var strukturert av sovjetiske NKVD og ledet av den tyske kommunisten Ernst Wollweber. De innledet en sabotasjekrig mot den tyske fascismen, særlig dens skip i forskjellige europeiske havner, allerede før krigsutbruddet i 1940.
Alf Skjeseth, Lars Borgersrud, Stein Buan og Morten Conradi har skrevet et minneord for Signe Raassum, som er publisert av Forsvarets forum. Her skriver de: «Signe Raassum (døpt Johansen) ble født 18. desember 1924 i Lunner kommune og var søster av Jul «Ludvik» Johansen, en annen i Asbjørn Sundes sabotasjeapparat.» og «Signe jobbet som syerske under krigen, men da fabrikken begynte å produsere for tyskerne, sa hun opp.»
De skriver også at Signe ble en del av forsyningsapparatet til Osvald-organisasjonen i 1943, og at hun våren 1944 ble forflyttet til organisasjonens nye forlegning ved Sollia turisthotell i Søndre Land. Her fikk hun opplæring i illegalt arbeid, og var også med da organisasjonen klarte å skyte seg ut fra et tysk angrep mot stedet.
Signe Raassum deltok i Brennpunktprogrammet «Sabotører i mørke» i 2010. Dette er en dokumentar vi anbefaler alle revolusjonære å se, da den gir et innblikk i den væpna motstanden mot den tyske okkupasjonen, samt er full av rørende øyeblikk når de gamle sabotørene og heltene forteller om kampen og hva den kostet.
Vi kan forøvrig lese i minneordet at Signe Raassum i 2013 fikk et klasserom oppkalt etter seg på en ungdomsskole på Hasle i Oslo, som ligger der hvor sabotasjeorganisasjonen sprengte transformatorfabrikken A/S Per Kure i 1944.
Selv den sosialdemokratiske forsvarsministeren Anne-Grete Strøm-Erichsen måtte i 2013 komme med følgende innrømmelse: «I dag beklager vi at mange av dere ble mistenkeliggjort og underkjent. Dere som var medlemmer av den gruppen som utførte flest – og de mest virkningsfulle – sabotasjeaksjoner i Norge under krigen, dere fikk ingenting. Dere som er betegnet som pionerene de andre i motstandskampen sto på skuldrene av, dere fikk ingen ære».
Selv ble kamerat Asbjørn Sunde dømt som spion etter krigen, og han og mange andre av organisasjonens medlemmer, levde lenge under konstant overvåking av sikkerhetspolitiet. Sunde har senere sagt at hans motivasjon for å kjempe ikke var nasjonalistisk, men revolusjonær, og at han særlig kjempet for å støtte det sosialistiske Sovjetunionen.
Gruppas medlemmer hadde forskjellige motivasjoner, men delte et innbitt hat mot fascismen, og en vilje til å gi livet til denne kampen. Signe Raassum og alle de andre stridende i Organisasjonen mot krig og fascisme, det egentlige navnet på «Osvald-gruppa», har skrevet seg inn i historien til arbeiderklassen og det arbeidende folket i Norge. Med stor fare for eget liv, slo de harde slag mot Hitler-fascismen. Dette hadde blant annet som mål å binde opp store tyske styrker i Norge. Dette lyktes, og tusenvis av tyske soldater måtte være i Norge i stedet for å sendes til «Østfronten». Videre inspirerte aksjonene til kamp og motstand, de var i seg selv rekrutterende og fungerte som effektiv propaganda mot okkupanten. Dessuten påførte de den tyske okkupanten og de norske quislingene flere bitre tap, både av personell og materiell.
Atter videre kan denne motstandskampen gi viktige lærdommer og erfaringer, dyrekjøpte sådane, om væpna kamp i Norge. Midt under en fascistisk okkupasjon, med sterk overvåking og lav terskel for dødsdommer, i et land hvor 200.000 tyske soldater var utstasjonert og alle de borgerlige partiene var sterkt mot sabotasje og væpna kamp, utvikla det som begynte som en svært liten gruppe, et militært arbeid som førte til et hundretalls aksjoner. I dyp hemmelighet utvikla de organisatorisk, logistisk og militær kapasitet, som gjorde dem i stand til å operere over hele Østlandet, og også å spre seg til andre landsdeler. De gjennomførte aksjoner midt i den okkuperte hovedstaden flere ganger, blant annet med utgangspunkt i dekkleiligheter i byen.
Historiker Lars Borgersrud har gjort en gigantisk innsats for å dokumentere aktivitetene og organisasjonen, og alle revolusjonære bør lese hans bøker, særlig «Nødvendig innsats». Det er ikke bare viktig historisk dokumentasjon, men de kan nærmest leses som spenningslitteratur. Disse avdekker også noe av den kampen som pågikk mellom Sundes linje, som var proletarisk og revolusjonær og i samsvar med det sosialistiske Sovjetunionens politikk, og høyreopportunisten Peder Furubotns linje. Sistnevnte gjennomførte et regelrett kupp på nyttårsaften 1941/1942, hvor han usurperte partiledelsen i Norges Kommunistiske Parti, en posisjon han brukte til å føre partiets motstandskamp på villspor. Blant annet likviderte han Nasjonalgarden, et tilløp til å organisere en geriljahær under partiets ledelse.
Forøvrig skriver de fire (Skjeseth, Borgersrud, Buan og Conradi) i minneordet: «Æret ble Signe Raasum igjen da en minnestein ble reist på Sollia gård i 2014, 70 år etter kampen og flukten fra Sollia. Signes gode husk og fortellinger er viktige bidrag til at vi har fått et bedre og riktigere bilde av krigshistoria. Hun hadde et nært forhold til «Knut» (Asbjørn Sunde), hans kone Astrid, og sønnen Rolf så lenge disse levde. Nå har hun selv gått ut av historien, men navnet og innsatsen hennes vil bli husket lenge.»
Vi slutter oss til denne konklusjonen, og legger til at vi ser Signe Raassum som et uttrykk for arbeiderklassens sterke ånd, kapasitet og offervilje. Hun går inn i vår bevegelses rekke av udødelige, alle de som var villige til å ofre alt for kampen mot reaksjonen, for vår klasses og folkets frihet.
Evig ære til Signe Raassum!
Les også:
Referanse
Minneord om Signe Raassum
Brennpunkt – Sabotører i mørke – NRK TV
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.