Bilde: Oversiktsbilde over Severodonetsk.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Her følger fem viktige nyheter fra uke 25 (20.-26. juni). Krigen i Ukraina fortsetter, hvor Russland omsider har nedkjempet motstanden i byen Sievjerodonetsk, og slik sikret tilnærmet full kontroll over Luhansk fylke.
Norges Bank gjennomførte en historisk heving av styringsrenta, og peker mot enda mer oppgang for å forsøke å stanse prisveksten. Storbritannia har bestemt at Julian Assange skal utleveres til Storbritannia. En opportunist vant valget i Colombia, og dermed falt enda et land for «den nye rosa bølgen» i Latin-Amerika, og utenfor Taiwan har USA gjennomført en provokasjon mot Kina.
Innhold
1. Ukraina: Sievjerodonetsk faller til russisk imperialisme og krigen øker rivaliseringen og militariseringen i verden
Denne uken forlot ukrainske styrker omsider byen Sievjerodonetsk i Luhansk-regionen, etter ukesvis med kamper. Ordren om tilbaketrekning ble gitt på fredag og gjennomført lørdag. Militære eksperter sier til Al Jazeera at byen er langt viktigere for Russland enn Ukraina. Dette markerer like fullt at russisk imperialisme nå stort sett har kontroll over Luhansk fylke. Fortsatt kontrollerer ukrainske styrker anslagsvis to femdeler av Donetsk fylke, som er større og mer befolka enn Luhansk. De to fylkene er grunnlag for de to «folkerepublikkene» som sammen utgjør Donbass. Denne uken har det også vært flere eksplosjoner i hovedstaden Kiev, og bombingen av et kjøpesenter med mange sivile døde, har fått stor oppmerksomhet.
Japan, Storbritannia, Tyskland, USA og Canada innført forbud mot å importere nylig utvunnet russisk gull denne uken, og forsøker å få med seg de øvrige G7-landene Frankrike, Italia og Tyskland på det samme. G7 møttes denne uka på et slott i Bayern. Motdemonstrasjoner ble holdt på lang avstand fra slottet, slik at lederne for denne samlingen av 7 av verdens rikeste land, kunne møtes i fred.
Lørdag ble det varslet at Russland vil ruste opp Hviterusslands luftforsvar, slik at de kan bære atomvåpen. Russiske styrker sier også de har inntatt inntatt byene Hirske og Zolote sør for Lysytsjansk, som er den siste storbyen Ukraina kontrollerer i Luhansk. Dette varsles kort tid etter at den russiske forsvarsministeren uttalte at det var behov for umiddelbare og felles grep for å styrke forsvaret av Russland og BelarusHviterussland.
Fredag meldte flere medier at en embetsmann i den russiskvennlige administrasjonen i okkuperte Kherson ble drept av en bombe i bilen sin. Dette er bekreftet, og embetsmannen ledet avdelingen for ungdom og idrett heter det. Det har vært en rekke angrep på slike embetsfolk de siste ukene, utført av ukrainske soldater og partisaner, i de russisk-okkuperte områdene. Også i Tsjornobaivka, like utenfor Kherson, er bilen til Jurij Turuljev, utnevnt til å lede byen for de russiskvennlige kreftene, blitt beskutt. Ukrainske myndigheter kaller disse typene «gauleitere», en nazi-tysk betegnelse som blant annet ble brukt på ledende kollaboratører i Ukraina under krigen.
Torsdag varsler USA en ny stor våpenpakke til verdi av omtrent 4,5 milliarder kroner til den ukrainske regjeringer, blant annet nye rakettsystemer, ammunisjon og militært utstyr. Dette skjer bare 1 uke etter at USA vedtok en støttepakke på 1 milliard dollar (nær 10 milliarder kroner). Onsdag sier Microsoft at det har vært russiske hackerangrep mot 42 land, blant annet strategisk spionasje mot regjeringer, tenketanker, næringsliv og organisasjoner, og at angrepene har vært vellykket 29 prosent av gangene.
Tirsdag erklærte USA at de står ved Litauen, etter trusler fra Russland. Truslene kom da Litauen la sterke begrensninger på russisk transport gjennom landet, til den russiske enklaven Kaliningrad. Kaliningrad er en del av Russland, men de er avskåret fra resten av landet, via landveien, av Litauen og Polen. Samme dag erklærer Russland at de ikke utelukker dødsstraff for amerikanske krigsfanger, da de mener fremmedkrigere i Ukraina er leiesoldater og derfor ikke omfattes av Genèvekonvensjonene. I utgangspunktet skal ikke krigsfanger stilles for retten under en krig, men både Ukraina og utbryterrepublikkene har ført offentlige rettssaker underveis i konflikten, som en del av propagandakrigen.
Ukraina har denne uken blitt godkjent som fremtidig EU-medlem. Dette er en symbolsk seier for Zelensky og EU, men det slås fast fra flere hold at det vil ta lang tid før et faktisk medlemskap. Først må de tilfredsstille en rekke kriterier, sier forskere og eksperter, blant annet krav om å være fullverdig rettsstat og ha et fritt marked, samt at administrasjon og økonomi skal «fungere». Ukraina-ekspert og forsker Jørn Holm-Hansen ved Oslo Met sier om Ukraina: «Det er eit ekstremt skakkøyrd land» allerede før krigen. Det handler blant annet om korrupsjon og nepotisme. Zelenskiy ble valgt på en plattform mot korrupsjon, men ifølge Panama papers-lekkasjen har også han penger gjemt bort i skatteparadiser. Videre sier Holm-Hansen at Ukraina har hatt større problem med rettsstat, demokrati og statsforvaltning enn Polen og Ungarn. Disse er EU-medlemmer som har blitt kritisert svært kraftig fra EUs lederskap. Bak kritikken ligger også at disse landene er nært forbundet med USA-imperialismen, og ofte kritiske til tysk imperialisme. Det er videre en kjent sak at rike oligarker kontrollerer både økonomien og politikken i Ukraina. Til sist er snittlønna i Ukraina bare halvparten av i Bulgaria, EUs fattigste land. På bakgrunn av dette, og andre problemer, i tillegg til krigen, er det liten sjanse for en rask vei inn i EU for Ukraina. Frankrike sier ifølge NTB at det kan ta minst 15 år.
Nato forberedte seg denne uken på toppmøte i Madrid, og i den forbindelse erklærte generalsekretær Jens Stoltenberg at alle Nato-land må øke investeringene i militærapparatet. Han stadfester to-prosentmålet i Nato, om at alle medlemmer skal bruke minst 2 prosent av statsbudsjettet på militæret. Nato skal også vedta et nytt strategisk konsept, og i den forbindelse sier Stoltenberg: «Ingen kan med sikkerhet spå hvordan verden ser ut om 10 år. Men det vi kan si, er at verden vil være mer preget av rivalisering mellom stormaktene. Vi ser et aggressivt Russland. Vi ser Kina som vokser raskt som militær makt og investerer tungt i nye våpen, og som samarbeider tettere med Russland.»
Dermed ser vi at krigen mot Ukraina anvendes av USA-imperialismen og andre imperialister til å øke militariseringen, og at det er oppe i dagen at rivaliseringen mellom imperialistene skjerpes. Stikk i strid med forestillingene imperialistene forsøker å innbille oss, nemlig at verden blir fredeligere, øker krigen. Uppsala-universitetets database viser en klar tendens til at antall væpna konflikter i verden har økt siden 1975:
Referanser
Krigen i Ukraina – Siste nytt – NRK
Derfor blir Ukraina neppe EU-medlem no: – Eit ekstremt skakkøyrd land
What does Russia’s capture of Severodonetsk mean for Ukraine?
Gauleitere og kollaboratører» – Ukraina skjerper tonen mot dem som samarbeider med Russland – NRK Urix – Utenriksnyheter og
Ukraina-konflikten forflytter seg – farlig opptrapping mellom Litauen og Russland – NRK Urix – Utenriksnyheter og
Jens Stoltenberg før toppmøtet: Slik skal Nato svare Putin – VG
2. Norge: Renta settes opp, økonomene er uenige om medisinen og Nav forventer høyere arbeidsledighet i høst
Denne uken ble det klart at Norges Bank vil ha rentene raskt opp. Renteheving har lenge vært på agendaen, men de hever nå styringsrenta dobbelt så mye som vanlig (0,5 mot 0,25 prosent). Dette var første gang på 20 år at banken økte renta med mer en 0,25 prosentpoeng, og det vil økes mer allerede i august. Målet er å stabilisere inflasjonen og dempe prisstigningen. Sjeføkonomer i forskjellige banker og forsikringsselskaper er uenige om dette er riktig medisin. Mange frykter dette vil kvele den økonomiske veksten og derfor skape problemer.
Samtidig har USA gjennomført den største rentehevingen siden 1994. I Norge er prisveksten den høyeste siden 1988, og det er for å dempe denne at man setter opp rentene. Det er også stor etterspørsel etter arbeidskraft, og arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 2008, men Nav forventer at arbeidsledigheten vil begynne å øke igjen. Deres prognoser sier at vendepunktet blir i høst, om en forventet lavere etterspørsel etter en del varer og tjenester inntreffer. Nav-sjef Christian Holte sier at vi vil nok «kanskje se flere ledige innenfor varehandel og bygg- og anleggsbransjen».
Referanser
Norges Bank hever styringsrenta og jekker opp rentebanen
Renterådet uenig om dobbel renteheving: – Står overfor et kostnadssjokk – E24
Ferske Nav-tall: arbeidsledigheten vil øke igjen – NRK Norge
3. Storbritannia: Vil utlevere Julian Assange til USA
Storbritannias innenriksminister Priti Patel har godkjent utleveringen av den australske statsborgeren Julian Assange til USA. Dette ble kjent 17. juni, men WikiLeaks-redaktøren har to ukers ankerett, og har erklært at han vil anke. Assange er tiltalt for spionasje i USA, og risikerer 175 års fengsel. Hans kone frykter han kan ta sitt eget liv om han utleveres, da han allerede har vært psykisk svekket etter langvarig fengsling i Storbritannia og forfølgelsen han har vært utsatt for i flere land.
WikiLeaks, som ble startet av Julian Assange, skriver at det er en mørk dag for pressefriheten og for britisk demokrati, og uttaler: «Enhver i dette landet som bryr seg om ytringsfrihet bør skjemmes dypt over at innenriksdepartementet har godkjent utleveringen til USA» og de viser til at USA-imperialismen også har planlagt å likvidere Julian Assange, noe som ble avslørt tidligere i år.
Assange er tiltalt for spionasje fordi han publiserte en halv million lekkede dokumenter i 2010, som avslørte store mengder krigsforbrytelser i USAs krig mot Irak og Afghanistan. De har krevd han utlevert, etter at Assange bokstavelig talt har blitt drevet fra land til land, og er blitt utsatt for alskens komplotter for å få han sperret inne for livet. Assange sitter i det britiske høysikkerhetsfengselet Belmarsh. Han giftet seg i år i fengsel med kjæresten Stella Morris, og de har fått to barn. Hun er advokat og har jobbet i Assanges juridiske team i flere år.
Assange ble etterforsket for voldtekt og seksuelle overgrep i Sverige i 2010. For å hindre arrestasjon og utlevering søkte han tilflukt i Ecuadors ambassade i London i 2012, hvor han oppholdt seg i syv år. En ny president i Ecuador trakk tilbake beskyttelsen i 2019, og da ble han pågrepet og plassert i et høysikkerhetsfengsel. Europarådets kommissær for menneskerettigheter og en rekke journalistorganisasjoner har krevd at Assange ikke utleveres til USA.
Leder for Norsk Journalistlag, Dag Idar Tryggestad, sier til NTB: «Presseorganisasjoner over hele verden har jobbet mot at Julian Assange skal bli utlevert. WikiLeaks’ avsløringer bidro til at verden fikk vite om overgrep og menneskerettighetsbrudd under krigene i Afghanistan og Irak» og journalistlaget kaller fredagens beslutning «et dramatisk tilbakeslag for pressefriheten».
Referanser
Godkjenner utlevering av Assange – VG
4. Colombia: Opportunist vinner valgfarse som mer enn 40 prosent boikottet
Opportunister over hele Latin-Amerika, av alle farger og avskygninger, var ivrige etter å feire at Gustavo Petro vant presidentvalget i Colombia, skriver våre kamerater i den tyske Foreningen Nytt Demokrati i Peru (VND-Peru). Petro representerer «Den historiske pakten» som er et uttrykk for en av de to fraksjonene av det colombianske storborgerskapet. Petro fikk 50,51 prosent i denne farsen av et valg, som kun har til hensikt å «legitimere» myndighetene i den gamle colombianske staten i tjeneste for imperialismen, hovedsakelig yankee-imperialismen. Oppgaven er å gjennomføre de tre reaksjonære oppgavene: Omstrukturere staten (politisk), en ny impuls til byråkratkapitalismen (økonomisk) og bekjempe folkekrigen (militært).
Petro representerer fraksjonen som fikk gjennomslag for «fredsforhandlingene» med den revisjonistiske Farc-geriljaen, som førte til at disse la ned sine våpen og ble inkorporert i det råtne parlamentariske systemet. Geriljaen ble til partiet Farc, som stilte til valg med en rose som symbol og fikk under 1 prosent av stemmene. En ynkelig sortí for de opportunistiske lederne, som lot alt blodet deres soldater har latt flyte gå til spille på denne måten.
Kameratene fra Tyskland skriver at den reaksjonære løsningen på krisa er å forsøke å passivisere massene og få «mer stat». Borgerskapet har store problemer i Colombia, og hele samfunnet i alle dets aspekter, preges av krise. De skriver at den byråkratiske fraksjonen får som oppgave å forsøke å redde sin «fiende» (fra økonomisk og politisk ruin): Kompradorfraksjonen innen samme borgerskap. Dette viser at kompradorfraksjonen med sine «høyrepopulister» har mislyktes, og i Colombia som i mange andre land i Latin-Amerika, er det nå opportunister og revisjonister som får den umulige oppgaven å bringe landene ut av økonomisk og politisk krise.
Den første valgrunden var det 45 prosent av velgerne som avsto fra å stemme, og i andre valgrunde var det også 45 prosent som enten avsto fra å stemme, eller stemte blankt eller på andre vis viste motstand mot de to kandidatene. Petro har dermed bare en fjerdedel av de stemmeberettigede bak seg. Videre har denne «venstresidas» kandidat, slått fast «vi skal utvikle kapitalismen i Colombia».
Petro markerer enda en seier for «nye rosa bølgen» i Latin-Amerika. For tjue år siden var det en lignende bølge, som skapte begeistring på venstresida i Europa. Denne grunnstøtte totalt, og førte blant annet den brasilianske opportunisten Lula inn i fengsel for korrupsjon. Men nå er Lula ute og kan vinne valget i Brasil til høsten. Denne nye bølgen begynte i 2018, da Mexico fikk president Obrador, og siden har man fått lignende statsledere blant annet i Nicaragua, Bolivia, Peru og Chile.
Samtidig rystes Ecuador av et enormt folkelig opprør, og det er store streikekamper i Argentina og Peru. De siste årene har mange land i Latin-Amerika vært sterkt preger av generalstreiker og opptøyer, både i byene og på landsbygda, i en verdensdel som kalles «verdens mest ulike». Det er folkeprotestene og de kommunistiske partiene som viser vei ut av krisene, ikke de opportunistiske presidentene. Disse vil mislykkes enda mer brutalt enn de gjorde for 20 år siden. Veien til sosial og politisk frigjøring i Latin-Amerika, går gjennom folkekrig og nydemokratisk revolusjon under ledelse av militariserte maoistiske kommunistpartier – der som i hele den tredje verden.
Referanser:
New Democracy Association – Germany: COLOMBIA: Failure of the reactionary electoral farce and the “winds of change”. – Communist International
Latin America’s new ‘pink tide’ gains pace as Colombia shifts left; Brazil up next | Reuters
Thousands march in Quito after night of Ecuador protest violence | Reuters
5. Sørkinahavet: Økt spenning etter yankee-provokasjon mot Kina
USA-imperialismen har for lengst utropt Kina som sin strategiske hovedfiende. Kina er verdens nest største økonomi, og de har flyttet frem sine posisjoner i alle sfærer av samfunnet de siste tjue årene. Kina har strategiske ambisjoner om å bli en supermakt, og USA har dermed hendene fulle med å sirkle landet inn og stanse deres fremvekst. Den siste uken har USA gjennomført en «maktdemonstrasjon», ved å fly et yankee-militærfly over Taiwan-stredet i Sørkinahavet.
Taiwan er en del av Kina historisk, men da Folkerepublikken Kina ble etablert, hadde de borgerlige nasjonalistene forskanset seg på denne store øya, under beskyttelse av USA-imperialismen. Folkerepublikken forsøkte å innta øya, men lyktes ikke, og siden har USA truet med bruk av atomvåpen om Kina gjør alvor av å reintegrere Taiwan. Taiwan har på sin side alltid anerkjent at de er en del av Kina. Faktisk er deres offisielle navn «Republikken Kina». De anerkjenner ikke Folkerepublikken Kinas myndigheter, og videre er ikke Taiwan anerkjent av FN. De er ikke medlem av FN, og i 1971 vedtok FN med 76 mot 35 stemmer at Folkerepublikken Kina var den eneste legitime representanten for Kina i FN. Like fullt har USA-imperialismen vært en garantist for Taiwans fortsatte eksistens, og landet har hele veien vært en halvkoloni for den.
Fredag fløy et yankee-fly av typen P-8A Poseidon over Taiwanstredet fredag, som et svar på at kinesiske fly hadde flydd der noen dager før. Overflygningen signaliserer økt spenning i Sørkinahavet, en region som av mange analytikere regnes som den med mest potensiale til å eksplodere i storkrig. USA-imperialistene har under hele krigen i Ukraina holdt fast på at den egentlige hovedfienden er i Kina og at de øvrige Nato-medlemmene ikke må glemme dette.
Referanser
USA med maktdemonstrasjon: Amerikansk militærfly fløy over Taiwanstredet – økt spenning i området | ABC Nyheter
Will the South China Sea Spark the Next Global Conflict? – The Diplomat
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.