Bilde: Russiske soldater i Ukraina, blant ruiner etter kampene øst i landet.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Her følger fem viktige nyheter fra uke 26 (27. juni til 3. juli). Krigen fortsetter i Ukraina, selv om streik og økonomiske problemer innen luftfarten har overtatt mye av fokuset i norske medier.
Denne uka har en rekke norske institusjoner og bedrifter blitt ramma av dataangrep, og minst 53 migranter ble funnet døde i en lastebil i Texas. Vi skriver her også om store folkelige protester og opptøyer i flere latinamerikanske land, og i det afrikanske landet Sudan.
De folkelige protesten viser at massene er den krafta som driver historien fremover. Verdens krig og elendighet står ikke ubesvart. Massene aksepterer ikke apatisk den elendige situasjonen. Tvert om, folket kjemper heltemodig. De reiser seg igjen og igjen. Vi ser tydelig at det som mangler ikke er massene, men en korrekt ledelse og organisering av dem, slik at de kan kan gripe makta med våpen i hånd.
Innhold
1. Ukraina: Toppmøter i Nato og G7 intensiverer fordømmelsen og sanksjonene mot Russland
Et russisk missil traff nylig et kjøpesenter, og hendelsen har fått stor oppmerksomhet. Minst 13 skal være drept og 50 skadd, og president Zelenskiy sier det var 1000 mennesker der da det missilet traff. Dette er bare et av mange eksempler hvor russiske angrep har rammet fullstendig sivile mål. Både raketter, bomber og særlig artilleriild har drept svært mange mennesker, og ødelagt mye infrastruktur. Russland hevder på sin side systematisk at de ikke angriper sivile mål. Også vest i Russland har det vært eksplosjoner, og Russland anklager Ukraina for å ha angrepet 50 sivile bygninger og drept flere sivile der.
Krigen i Ukraina er nok et eksempel på at moderne krig tar form av «folkekrig» i borgerlig militærteoretisk forstand. I vår tid finnes det ikke kriger som kun involverer profesjonelle styrker, og hvor sivilbefolkningen skjermes. Stikk i strid med idealene fra internasjonale avtaler, som Genévekonvensjonene, vil kriger i vår tid militarisere hele samfunnet. De siste årene har vi sett dette i Syria, Jemen, Afghanistan, Libya og nå sist i Ukraina. Dette bekrefter tesen fra formann Gonzalo om at vi marsjerer mot det militariserte samfunnet.
G7-landene (USA, Canada, Japan, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia) har møttes denne uka og vedtatt en ny sterk støtte til Zelenskiy-regjeringen. G7-lederne møttes i Tyskland like før toppmøtet i Nato i Madrid samme uke. Nato-møtet fikk stor oppmerksomhet da de kunne annonsere at Sverige og Finland har kommet til en enighet med Tyrkia, som hittil har blokkert deres medlemskap i alliansen. Kravene Tyrkia ser ut til å ha fått gjennomslag for, er at Sverige og Finland skal oppheve forbudet mot våpeneksport til landet, og at de skal deportere politiske flyktninger, hovedsakelig kurdiske, som Tyrkia kaller «terrorister». Tyrkias president Erdogan sier etter møtet at først når kravene faktisk er innfridd, vil Sverige og Finland få Tyrkias stemme for å tre inn i alliansen. Kurdiske grupper og politikere i Sverige er rasende.
Ved toppmøtet i Madrid har president Biden fra USA også erklært at en ny permanent yankee-base vil etableres i Polen. Dette er den første sådane på Natos østflanke.
Referanser
Ukraine latest updates: Missile hits Kremenchuk shopping mall
Ukraine war: G7 pledges to stay with Ukraine until the end
Timeline: Week 18 of Russia’s war in Ukraine
Finnish President Niinisto says Turkey has agreed to back Finnish and Swedish NATO membership | Reuters
Moscow-administered Kherson prepares referendum on joining Russia | Reuters
Biden announces permanent US military base in Poland, America’s first on NATO east flank
Russian missile strikes on town near Odesa kill at least 21, says Ukraine
Lukashenko reportedly says Belarus intercepted attempted missile strikes by Ukraine
Ukraine blamed by Russia for deadly blast in border city of Belgorod
2. Norge: Dataangrep mot mange viktige institusjoner
Denne uken har mange norske offentlige nettsteder vært nede i perioder som følge av cyberangrep. Den russiske hackergruppen Killnet har tatt på seg ansvaret for aksjonen, som sies å være motivert av norske sanksjoner mot Russland.
Blant de virksomhetene som har blitt rammet er Politiet, BankID, VG og NRK. NRK skriver: «NSM og Mehl sier at det trolig er en «kriminell prorussisk gruppering» som står bak angrepene. – Et sånt angrep på norske interesser er helt uakseptabelt. I tiden etter Russlands invasjon av Ukraina befinner vi oss i et annet trusselbilde og sikkerhetssituasjon, sier Mehl.»
Professor Audun Jøsang ved Universitetet i Oslo, sier «Dette er ren sabotasje. De skal ikke tjene penger, de skal ikke stjele informasjon, de skal bare ødelegge.» Norske myndigheter har kalt den russiske ambassadøren inn på teppet, og viser på den måten at man mener russisk imperialisme står bak angrepet, enten direkte eller indirekte.
Denne uken har også Stortingets direktør trukket seg på dagen, etter at administrasjonen hun har ledet fikk en bot for manglende datasikkerhet som åpnet for dataangrep på Stortinget i 2020. Dette er symptomatisk for problemene på Stortinget, som har vært rammet av en rekke skandaler de siste årene, sist med de såkalte «pendlerbolig-sakene». Selve hackerangrepet i 2020 utnyttet svakheter i Stortingets datasikkerhet, og den norske regjeringen anklaget den russiske staten for å stå bak.
Vi nevner også at Norge også har offensive cybervåpen, noe som er bekreftet fra høyeste hold. Derimot sier forsvaret og myndighetene selvsagt ingenting om hvor og når disse kapasitetene anvendes. Det vestlige hackernettverket Anonomous har varslet at de vil utføre hevnangrep mot russiske interesser etter Killnets angrep denne uka.
Referanser
Russisk hackergruppe skal ha startet angrep mot Norge
Dette er Killnet: – Har en agenda mot Norge
Forsvarsministeren bekrefter at Norge har offensive cyber-våpen
Stortingsdirektøren går på dagen – NRK Norge
IT-angrepet mot Stortinget i august 2020 – Wikipedia
3. USA: Minst 53 migranter døde i en lastebil i Texas
Denne uken økte antallet døde migranter, som ble funnet i en semitrailer i San Antonio i Texas, til 53 personer. Et titalls personer var fortsatt per onsdag innlagt på sykehus. Det var mandag 27. juni at nødetatene rykket ut til en lastebil full av døde og nesten døde migranter. Det skal verken ha vært vann eller aircondition i lasterommet hvor mer enn 70 mennesker ble smuglet inn i USA. Migrantene ble funnet etter at en arbeider hørte rop om hjelp fra inne i lastebilen. Uten kjølesystem og tilgang på vann, døde flere titalls av heteslag, dehydrering og surstoffmangel, en langsom og brutal død.
De fleste i lasterommet var fra Mexico, men det er også identifisert flere fra Guatemala og Honduras. Mistanken er at disse forsøkte å krysse grensa gjennom ulovlig smugling, og at de ble forlatt til sin grusomme skjebne. Våre kamerater i A Nova Democracia skriver: «Utsatt for all slags utbytting og undertrykking i sine egne land, hovedsakelig som et resultat av røverpolitikken til yankee-imperialismen og de tre fjellene som knuser nasjonene deres (semi-føydalisme, byråkratisk kapitalisme og imperialisme), forsøker latinamerikanske immigranter å nå USA for å forsøke å oppfylle det falske løftet om et bedre liv i det imperialistiske landet.» (Vår oversettelse)
AND skriver videre at som andre migranter i USA utsettes disse migrantene på ny for utbytting og undertrykking, hvor de kun får arbeid i de hardeste jobbene, med de dårligste lønningene og de verste arbeidsforholdene. Antallet migranter i USA har økt jevnt. Per november 2021 var antallet lovlige og illegale innvandrere i USA 46,2 millioner, det høyeste antallet siden 1850. Denne økningen er direkte knyttet til den allmenne krisa i imperialismen, skriver våre brasilianske kamerater. Imperialistene øker utbyttingen av de undertrykte nasjonene, samtidig som de stimulerer til arbeidsinnvandring, for å utnytte massenes desperate situasjon. Dette skjerper motsigelsen mellom undertrykte nasjoner og imperialismen, og også mellom borgerskapet og proletariatet innad i de imperialistiske landene. Kameratene skriver at dette er uttrykk for loven om at krisa i imperialismen bringer den revolusjonære situasjonen i de undertrykte landene til de imperialistiske landene selv.
Referanser
USA: 53 imigrantes mortos como resultado da crise imperialista – A Nova Democracia
46 døde funnet i et vogntog i USA – NRK Urix
Menneskesmuglertragedien i Texas øker i omfang – VG
4. Latin-Amerika: Folkelig kamp i mange land
Som TFM har skrevet om, rystes Ecuador av et stort folkelig opprør. Dette er ikke det eneste landet i Latin-Amerika, som den siste uka er preget av folkets kamp mot krise, dyrtid og represjon. Hendelsene også den siste uken illustrerer både hvordan den tredje verden er i en tilstand av permanent revolusjonær situasjon i vår epoke, og hvordan Latin-Amerika er blitt imperialismens svakeste ledd og et stormsenter for verdensrevolusjonen.
Paraguay: Den 29. juni demonstrerte bønder foran innenriksdepartementet i hovedstaden Asunción for å fordømme den nylige voldelige utkastelsen av bønder i Zavala Cué. Protesten krevde også løslatelse av politiske fanger og også opphevelse av Riera-Zavala-loven, som øker straffen for «invasjoner av privat eiendom». Bøndene krevde jord til de som bor og arbeider på den, og marsjerte for å blokkere Chile-veien, da de ble angrepet av det paraguayanske nasjonale politiet. Politiet klarte ikke å hindre at veien ble blokkert.
Argentina: Den 25. juni marsjerte tusenvis i hovedstaden Buenos Aires i anledning 20-årsdagen for drapet på to unge aktivister: Maximiliano Kosteki og Darío Santillán. Disse ble drept i 2002 under det folkelige opprøret som blant annet ble omtalt som «Argentinazo», og som varte fra 1998 til 2002. Det var også store demonstrasjoner i andre byer. Massene som demonstrerte knyttet krisa og opptøyene for 20 år siden, med dagens krise. De satte fokus på at massene fortsatt krever jord, arbeid og bolig. De fordømte også den nye avtalen med IMF, som dagens regjering har undertegnet og som vil fordype folkets fattigdom i møte med dagens krise. De to drepte aktivistene Darío og Maxi ble drept av den gamle staten, slik også nye unge aktivister er blitt kidnappet eller drept. Den siste uka har også transportarbeidere streiket over hele Argentina.
Peru: Den 4. juli annonserte peruanske transportarbeidere en tidsubestemt nasjonal generalstreik mot de økte drivstoffprisene. Landet har i to år vært meget preget av helsekrise og ekstremt strenge repressive tiltak under påskudd av pandemien. Peru er et av de landene hvor flest mennesker er døde av covid, flere hundre tusen, som følge av fattigdommen og det vanskjøtta helsevesenet, og myndighetenes håndtering kalles med rette et folkemord. Landets økonomiske og politiske krise er fordypet de siste årene, og massene har kjempet hardt i år, slik transportarbeiderne nå er et eksempel på. Gruvearbeidere i Mara-distriktet fortsatte denne uken sin blokade av motorveien til Las Bambas.
Brasil: Vi kunne denne uka også lese hos våre kamerater i A Nova Democracia at rundt 200 bondefamilier i juni tok over et område på 700 hektar av eiendommen Fazenda Santa Rita. Fattigbøndene organisert i forbundet FNL sier jordokkupasjonen viser bøndenes vilje til å kjempe for jord, og for retten til å bo og arbeide på landsbygda. Bøndene viser at de ikke stoler på fagre løfter fra politikerne, men tar saken i egne hender.
Referanser
Paraguai: Camponeses protestam contra despejo brutal de terra – A Nova Democracia
Argentina: Milhares marcham nos 20 anos do assassinato de dois jovens militantes
Peru: Transport unions call for indefinite nationwide strike from July 4 | Crisis24
Peru Mine Protests to Resume | Foreign Brief
SP: Camponeses ocupam terra no Pontal do Paranapanema – A Nova Democracia
5. Sudan: Folkelig opprør mot militærjuntaen
Søndag var det for fjerde dag på rad store protester i hovedstaden Khartoum mot militærjuntaen i Sudan. Demonstrantene krever sivilt styre. Torsdag ble 9 mennesker drept av den gamle statens sikkerhetsstyrker, men massene har ikke latt seg skremme til taushet. Dermed har denne uken sett de blodigste protestene siden oktober i fjor. Massene har brent bildekk og bygget barrikader. Sikkerhetsstyrkene har angrepet med tåregass og vannkanoner.
114 mennesker har til sammen blitt drept i protestene mot militærkuppet, som har pågått på-og-av i flere måneder. Blant de drepte var en 15-åring. FN har kritisert militærjuntaen og sagt at menneskerettighetene slår fast at folk har rett til å protestere. Sjelden ser vi derimot at FN fordømmer stater som USA og Frankrike når disse slår hardt ned på demonstrasjoner. Våre kamerater i A Nova Democracia skriver at tusenvis av sudanesere har kjempet heltemodig mot sikkerhetsstyrkene til den ultrareaksjonære kupp-regjeringen til Abdel Fattah al-Burhan. De skriver at protestene har pågått siden oktober i fjor.
30. juni markeres også av massene som dagen hvor millioner gikk ut i gatene i 2019, for å fjerne den daværende presidenten Omar al-Bashir. Protestene har funnet sted i flere andre byer, og det er også kommet masser fra andre byer til hovedstaden. Kameratene skriver at videoer viser sikkerhetsstyrker som slår folk som ligger hardt skadd på bakken, og som også skyter folk som er ubevæpna. De skriver videre at massene «som svar bevæpnet seg med skjold, metallstenger og steiner og reiste barrikader med murstein, steiner og brennende dekk» i hovedstadens hovedveier. Massene klarte å skade en rekke politi- og sikkerhetspersonell. De skriver at masser i Khartoum veltet en container mens de ropte slagordet: «Selv om vi dør, vil ikke militæret styre oss!»
Forøvrig har Etiopia denne uka anklaga sudanske styrker for å ha drept etiopiske soldater i det omstridte grenseområdet mellom landene. Dette uttrykker den komplekse politiske og militære situasjonen på Afrikas horn, med lag på lag av konflikter, hvor imperialistene spiller hovedrollen som arkitekter og oppviglere. slik de har gjort i regionen i mer enn hundre år. Vi skyter her også inn at spenningen skjerpes på nytt innad i Etiopia akkurat nå.
En varslet mulig fredsavtale mellom Etiopias regjering og TPLF i Tigray-provinsen, øker muligheten for økt konflikt med andre grupper, melder flere medier. Geriljaorganisasjoner i Oromo-provinsen og fra Gambella-folket har gjennomført angrep, og uroen vokser i Afar- og Amhara-provinsene. Etiopia er åsted for skarp rivalisering mellom utenlandske imperialister, særlig USA og Kina, samt for intern strid i borgerskapet, hvor ulike fraksjoner spiller på etnisitet og kultur for å sette masser opp mot masser. Landet har vært i en tilstand av «lavintensiv krig» og konflikt i femti år, og er et av Afrikas tre mest folkerike land.
Referanser
Sudan’s military strikes disputed region bordering Ethiopia
Eight killed in Sudan as protesters rally on uprising anniversary | Reuters
Sudão: Massas não recuam em sua inquebrantável resistência – A Nova Democracia
Demonstranter i Sudan krever slutt på militærregime – Vårt Land
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.