Av en kommentator for Tjen Folket Media.
I begynnelsen av juli starta det største folkeopprøret på tre tiår i Panama. Massene protesterer mot økningen i prisene på drivstoff, mat og medisiner. Under opprøret blokkerte demonstranter alle veier inn til hovedstaden og de blokkerte Pan-American Highway, hovedfartsåren som krysser landet og kobler det til Costa Rica. Dette er de største protestene i landet siden 1989, da folket kjempet for slutten av militærregimet.
A Nova Democracia skriver at massene krever at regjeringa reduserer prisen på drivstoff til tre dollar, samt reduserer prisene på mat og medisiner. Flere yrkesgrupper er i streik, som bygningsarbeidere og lærere. Begge krever lønnsøkning og i tillegg krever lærerne at staten betaler dem tilbake lønn som de ikke har fått.
Folket avviser også korrupsjon og tyveri fra de forskjellige regjeringene i den gamle panamanske staten og dens reaksjonære politikere som bruker enorme summer som er stjålet fra folket gjennom skatter. Den folkefiendtlige og landselgende presidenten, Laurentino Cortizo, fordømmes av massene som en representant for de mest råtne byråkratene forankret i de reaksjonære institusjonene i den gamle staten. Flere deler av folket krever hans umiddelbare avgang fra presidentskapet.
Det panamanske folket har vist sin støtte til protestene. En sjåfør som ble stoppet ved en av veisperringene sa til avismonopolet Diário Gestión 15. juli: «Jeg har ikke noe imot å være her. Hvordan kan jeg bli sint hvis de som blokkerer veien gjør det for deres sak så vel som min, for alle panamanere over hele landet?»
De rike blir rikere, de fattige blir fattigere
Panamakanalen genererer milliarder årlig, og i 2021 fikk nådde ny rekord i transport. All denne rikdommen som genereres på det nasjonale territoriet brukes ikke til forbedringer av massenes levekår. Tvert imot lever nå 12 % av befolkningen i fattigdom (der fattigdom på landsbygda er fem ganger større enn fattigdom i byer), 10 % er arbeidsledige og den uformelle sysselsettingen har økt mer og mer, og rammer mer enn 48 % av befolkningen. totalt antall arbeidere. Bare i 2020 var det et fall på 17,9 % i BNP.
I denne sammenheng utdyper økningen i drivstoff og andre grunnleggende nødvendigheter den økonomiske og sosiale krisa ytterligere: prisen på drivstoff har økt med mer enn 47 % de siste seks månedene. I tillegg nådde inflasjonen i mai måned 4,2 %, som reflekteres i prisene på mat og medisiner. Landet er rangert som det tredje dyreste landet å bo i Latin-Amerika.
Arbeidere holder oppe barrikadene mens politiet skyter mot dem
Ulike sektorer av arbeidere og massene har opprettholdt lockdowns over hele landet. Arbeidere og lærere har for eksempel, i tillegg til blokadene, gjennomført flere streiker i løpet av protestene. Den 14. juli var 100 % av bygningsarbeiderne i streik, og lærerne hadde ikke undervist på tre uker.
I sine forgjeves forsøk på å avvikle blokadene, har det panamanske politiet, spesielt deres «anti-opprørs»-gruppe, angrepet folket med tåregass, pepperspray, juling og vilkårlige arrestasjoner. Fagforeningene fordømmer også at politiet har brukt skytevåpen for å prøve å stoppe demonstrantene. Massene har reagert på angrepene, at de blir møtt med politibrutalitet når de bruker retten sin til å demonstrere.
Den 19. juli, i distriktet Santiago, provinsen Veraguas, angrep politiet lokalsamfunnet som blokkerte den panamerikanske motorveien. Rundt 56 innbyggere ble slått inkludert barn og eldre. Lokalsamfunnet svarte med å sette fyr på to kjøretøyer fra det nasjonale politiet og såret syv politifolk. Mer enn 20 innbyggere ble arrestert.
Regjeringa foreslår “dialog” etter kjempende protester
Mellom 11. og 13. juli var demonstrasjonene i Panama City massive og stridbare. Massene fjerna metallstengene som isolerte nasjonalkongressen i et forsøk på å komme inn på stedet der noen av nasjonens parasitter var. I tillegg ble det i hele hovedstaden dannet barrikader for å blokkere interne veier. Massene sto imot politiets undertrykking.
11. juli ble to politimenn skadet etter å ha undertrykket massene, hvorav den ene ble truffet av en kule. I alt, i løpet av disse tre dagene, ble nesten hundre mennesker arrestert i hovedstaden for å ha demonstrert.
13. juli, etter de største protestene siden begynnelsen av demonstrasjonene, ble den reaksjonære presidenten tvunget til å gi etter. Kynisk ba han om at alle sektorer som var involvert i streiken komme til “dialogbordet”, som bare er et bedrag for å prøve å demobilisere den rettferdige panamanske protesten i en tid da demonstrasjonene får mer og mer oppslutning.
Fagforeninger godtar avtalen og tvinges til å ta tilbake
Under dette «dialogbordet» 19. juli, signerte fagforeninger en «avtale» med den reaksjonære regjeringa om å avslutte demonstrasjonene som ble utført spontant av massene.
Regjeringstiltakene, som de gule fagforeningene 1 ble enige om, inkluderte kun frysing av bensinpriser til 3,95, frysing (og ikke reduksjon) av prisen på bare 10 basisvarer, oppsigelse av 10% av tjenestemennene i den gamle staten (hvilken som helst, ikke de på det høyeste nivået av regjeringen), stopp i ansettelser til kongressen og en «kontroll» på bare 50 % på drivstoffutgifter for statlige enheter.
Dette vekket avsky hos massene som bare fikk smuler. De ville fortsette å demonstrere og avviste fagforeningene for å ha gjennomført avtalen uten å bry seg om deres krav. I lys av dette måtte fagforeningene gå tilbake på avtalen og bekrefte at de ville fortsette demonstrasjonene, samt innrømme at de ikke hadde støtte i medlemmene for å inngå avtalen.
Referanse
Panamá completa um mês de rebelião popular – A Nova Democracia
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.