Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Våre kamerater i østerrikske Rote Fahne publiserte 22.07.22 denne teksten om inflasjon og prisstigning. Dette er en uoffisielle oversettelse, alle eventuelle feil i oversettelsen er våre egne.
Inflasjon: Kampen for høyere lønn er rettferdig
Enorme inflasjonsrater belaster arbeidere og ansatte, men også små selvstendig næringsdrivende, ikke bare i Østerrike, men i store deler av Europa. I Østerrike er den offisielle inflasjonsraten i underkant av ni prosent. Siden lønningene ikke stiger, er det det mest drastiske lønnstapet på flere tiår!
Ulike regjeringer ønsker å frita seg fra ansvar med ofte latterlige alibi-tiltak (som engangsutbetalinger), ordet lønnsøkning finnes knapt i mainstream media og er ikke et ord vi finner i makthavernes munn uansett. Akkurat som inflasjonen fremstilles som «uunngåelig», beskrives også det massive indirekte lønnskuttet som «nødvendig». For arbeiderne og ansatte handler det imidlertid om å avsløre denne svindelen og kjempe mot devalueringen av lønnen for arbeidet deres.
Arbeidere i mange land har kjempet mot inflasjonen i flere måneder. Et spesielt imponerende eksempel er streikene til jernbanearbeiderne i Storbritannia, som har lammet store deler av landet siden slutten av juni. Over 40 000 arbeidere og ansatte deltok i streikene og demonstrasjonene. Et av deres viktigste krav: å heve lønningene. Sjefene til jernbanearbeidere (siden British Rail ble privatisert på begynnelsen av 1990-tallet, har britiske jernbanetjenester blitt drevet av flere private selskaper) ønsker å betale en maksimal lønnsøkning på tre prosent. Med tanke på at den offisielle inflasjonsraten er på nesten ti prosent (og at den er stigende), betyr dette et kraftig lønnsfall. Fagforeningsledelsen i RMT, som leder streiken, krever åtte prosent lønnsøkning. Jernbanearbeiderne i Storbritannia blir dermed snytt for deler av lønnen selv med en lønnsøkning på 8 prosent. Dette var den største jernbanearbeiderstreiken i Storbritannia på over 30 år. Ettersom arbeidsgiverne fortsetter å motsette seg arbeidernes krav, vil arbeiderne ty til ytterligere kamper. Et ikke ubetydelig resultat av de første streikedagene i juni var rollemodelleffekten for andre sektorer: Nå streiker også offentlig ansatte, og det gjør også arbeiderne ved det britiske postvesenet.
Storbritannia er ikke det eneste eksemplet på streiker som brukes for å motstå lønnskutt. Tyrkia har kjempet mot konsekvensene av 70 % inflasjon i flere måneder. I Tyskland streiker nå havnearbeiderne i de viktigste havnene blant annet for lønnsøkninger. På Sri Lanka, et land hvor massiv inflasjon har forårsaket mangel på forsyninger, styrtet titusenvis av demonstranter presidenten og okkuperte palasset hans.
Når det gjelder lønn, bør det understrekes at mange regjeringer i Europa har innført såkalte «pristak» for enkeltvarer eller energikilder, mens streiker på grunn av lønnskrav vanligvis avvises på det sterkeste. Selv stemmer i Østerrikes Folkeparti (ÖVP, assosiert med norske Høyre, oversetters anmerkning) etterlyser nå et pristak for energi.
Hvorfor er et «pristak» mer akseptabelt for makthaverne enn for eksempel lønnsøkninger? Inflasjonen faller ikke fra himmelen, men utvikler seg ut fra selve kapitalismens lover (det er ikke uten grunn at det ikke har vært en periode uten inflasjon de siste 70 årene!). I motsetning til påstandene fra herskerne og deres økonomer, er det ingen tvil om det er «for mye» av varer. Inflasjon er først og fremst et spørsmål om overproduksjon av kapital, en akkumulering av kapital som søker investeringsmuligheter. Dersom det innføres pristak for enkeltprodukter, er ikke disse lovene overflødige, men resulterer i at «kompensasjonen» betales med skattebetalernes penger, eller at prisene eksploderer når pristaket oppheves igjen. Et pristak kan også uttrykkes slik at i områder hvor det ikke innføres tak, stiger prisene enda raskere, det vil si at andre varer blir enda dyrere. Lønn er derimot den delen hvor kapitalister og gründere best kan «spare» fordi de er mest «fleksible». Inflasjon betyr å lure arbeiderne og de ansatte, som blir snytt for deler av lønnen. Lønnsspørsmålet er dermed en viktig hevelse for arbeidernes umiddelbare krav om å avvise denne svindelen og ikke akseptere et fall i deres levestandard.
Men selv lønnskrav og vellykkede kamper fra arbeiderklassen mot denne svindelen vil ikke kunne eliminere inflasjonen, fordi den er et produkt av den kapitalistiske økonomien. For arbeidere og ansatte er kampen mot inflasjon og stigende priser derfor nært knyttet til kampen for sosialistisk revolusjon og de må også kjempe for politisk makt i staten. Ellers vil inflasjon og levekostnader alltid bli brukt som et virkemiddel for å utdype utbyttingen av massene.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.