Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Som vi har skrevet mange ganger: Dagens økte priser og rentehevingene er et direkte resultat av krisa i kapitalismen. Verken coronavirus eller krigen i Ukraina er den grunnleggende årsaken til krisa; årsaken er kapitalismen selv.
Hva slags krise er krisa som brøt ut i 2020? For det første er det en syklisk relativ overproduksjonskrise. At den er syklisk betyr at den bryter ut jevnlig, som en del av kapitalens utvikling. Vi har sett slike kriser i 2008, 2000, rundt 1990, 1980 og på 1970-tallet – og hele tiden før dette, så lenge kapitalismen har eksistert. At den er en relativ overproduksjonskrise, innebærer at krisa innebærer at det produseres mer enn kapitalistene får solgt. Det vil si en relativ overproduksjon. Det betyr ikke at massene ikke kunne brukt produktene, for det er hundretalls millioner fattige og sultne i verden. Men disse har ikke nok penger til å få kjøpt alle varene kapitalistene produserer. Kapitalistene øker produksjonen hele tida, med mål om mer profitt, men de holder lønna nede. Dette gjør alle kapitalister, og dermed blir det misforhold mellom økende produksjon på den ene sida, og stillstand i lønnsutviklinga på den andre sida. Kort sagt: Folk har etterhvert ikke råd til å kjøpe alle varene som produseres.
I denne situasjonen, hvor en del kapitalister får problemer med å få solgt varene sine, blir hele systemet sårbart. Dermed skal det mindre og mindre til, før krisa utløses. I år 2000 skjedde dette først i IT-bransjen. I 2008 skjedde det først i finansbransjen. I 2020 slo det særlig ut i turist- og reiserelaterte bransjer, som følge av pandemien. Men i alle tilfeller bredte det seg til hele økonomien. Dermed får svært mange kapitalister store problemer, og taper store summer. De sliter med omsetningen, kutter produksjonen, og flere går konkurs. Andre kapitalister tjener på krisa fra første stund, som våre egne dagligvaremonopoler, og US-amerikanske giganter som Amazon.
Skyver byrden over på folket for å minske sine tap
Det neste skrittet er å velte byrden for krisa over på massene. Det er folket, og særlig arbeiderklassen, som skal betale for en ny oppgang. Dette betyr reallønnsnedgang og minsket kjøpekraft. Konkret: Lønna holdes nede, prisene stiger over alt og i tillegg settes nå renta opp. Inflasjonen og rentehevinga har ingen annen funksjon, enn å la massene betale for krisa i kapitalismen. Dette innrømmes åpent av administratorene; renteoppgang skal svi litt, det er selve hensikten med å sette opp renta.
Vi skrev innledningsvis at krisa «for det første» er en syklisk relativ overproduksjonskrise. Men for det andre utvikles dagens kirse innenfor den allmenne krisa i imperialismen. Siden 1. verdenskrig har imperialismen vært inne i en allmenn krise, en krise innenfor alle sfærer av samfunnet: økonomisk, politisk og ideologisk. Denne har utvikla seg gjennom flere stadier, der den begynte med 1. verdenskrig, ble forverret av 2. verdenskrig og etableringa av en sosialistisk leir av sosialistiske og folkedemokratiske land, og har fortsatt å utvikle seg siden. I dag er denne krisa dypere enn på lenge. Vi går mot de siste tiårene til imperialismen, og dermed kommer krisa sterkere til uttrykk i alle sfærer av samfunnet.
Denne allmenne krisa er imperialismens siste krise. Imperialismen er råtnende og døende kapitalisme. Her skjerpes alle kapitalismens motsigelser. Her øker alle problemene. Vi ser i dagens situasjon, at herskerne har større og større problemer med å styre på den gamle måten, og at massene av verdens folk i mindre og mindre grad finner seg i å leve på den gamle måten. Innenfor denne konteksten, blir dagens krise enda dypere og enda mer betydningsfull. Den akselererer klassekampen, folkets kamp, i en kontekst hvor de objektive forholda for revolusjon er overmodne.
Økonomiske kriser avslører og truer kapitalismen
Det er slik kameratene skriver i læreboka i politisk økonomi utgitt i Shanghai under kulturrevolusjonen:
«Økonomiske kriser intensiverer den grunnleggende motsigelsen i kapitalismen videre. Under krisene blir konkurransen mellom kapitalistene mer skjerpa.» og «Den voksende konsentrasjonen av produksjon og kapital innebærer at den grunnleggende motsigelsen i kapitalismen, nemlig motsigelsen mellom sosial produksjon og kapitalistisk privat eierskap, blir mer akutt.»
Og videre: «Økonomiske kriser skjerper klassemotsigelsen i det kapitalistiske samfunnet. Ved å redusere sine tap under krisa vil kapitalistene uunngåelig legge det arbeidende folk under øksa. De avskjediger arbeidere i masser, kutter lønninger, tyr til inflasjon, øker skattene, og prøver som best de kan å skyve byrden av krisa over på skuldrene til det arbeidende folket. Samtidig, under krisa, øker også den kapitalistiske utbyttinga av jordbruket og de urbane områdenes utbytting av rurale områder, og resultatet er massekonkurs blant bøndene. (…) Dermed blir grunnlaget for kapitalistisk herredømme stadig undergravd.»
Og videre: «Økonomiske kriser avslører fullstendig den forbigående naturen til det kapitalistiske systemet, avslører eksistensen av antagonistiske motsigelser mellom kapitalistisk produksjonsforhold og produktivkreftene. De kapitalistiske produksjonsforholdene er for trange for de enorme sosiale produktivkreftene. (…) I utviklingsprosessen til den kapitalistiske økonomien er det en tendens til at økonomiske kriser blir verre. Dette indikerer at de kapitalistiske produksjonsforholda forvitrer og må erstattes av nye produksjonsforhold som er tilpasset utviklingsbehova for de nye produktivkreftene, nemlig sosialistiske produksjonsforhold.»
Les mer:
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.