Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Tre fagforbund streiker fortsatt i det som er blitt den lengste lærerstreiken i norsk historie. Streiken trappes opp mens arbeidsgiveren ikke vil gi noe som helst, og ser ut til å satse på at regjeringen skal avbryte streiken.
Motparten er Kommunesektorens organisasjon (KS), som representerer kommunene som er lærernes arbeidsgivere. Utdanningsforbundet, det største av de tre streikende forbundene, mener KS sikter mot tvungen lønnsnemnd, hvor regjeringen griper inn og stopper streiken på grunn av «fare for liv og helse». Dagsavisen skriver:
«Historiens lengste lærerstreik fortsetter mandag med 8.200 lærere i streik over hele landet. Utdanningsforbundet anklager KS for å vente på en tvungen lønnsnemnd.»
Mediene deltar i kampanjen for tvungen lønnsnemnd ved å fremstille streiken som farlig for elevenes psykiske helse, etter to år med pandemi. Dette avslører i virkeligheten at lærere i dag har fått ansvar for langt mer enn utdanning: Lærere er blitt sosialarbeidere, med ansvar for elevenes psykiske og fysiske helse, i et samfunn stadig mer preget av stress og psykiske lidelser blant barn og ungdom.
I tillegg ser vi at de fattige blir fattigere, og at realinntektene går ned. Dette øker de sosiale problemene ved mange skoler, og dermed forvanskes arbeidssituasjonen enda mer for svært mange lærere. Nå streiker de for å ikke henge etter i lønnsutviklinga, og sikre at yrket skal være ettertraktet og at stillinger skal bekles av fagfolk med nødvendig utdanning. En lærer skriver følgende om situasjonen i Nordnorsk debatt:
«Dersom det forventes at læreren ikke skal være norsklærer lenger, men også psykolog, familieterapeut, barnehus, barnevern, politi, lege og miljøarbeider – da snakker vi om en ganske mye lengre utdannelse enn fem år»
En rekke kommentatorer mener tvungen lønnsnemnd blir mer sannsynlig ettersom streiken varer lenger og omfatter flere. Dette er et korporativistisk grep i strid med retten til frie forhandlinger. Det er i realiteten et angrep på streikeretten hver gang regjeringen griper inn slik.
Streiken kan sees som et uttrykk for skjerpet klassekamp og folkelig kamp, som følge av økonomisk krise og økte sosiale problemer. Den bærer bud om mer kamp i årene som kommer, uansett hvordan dagens streik ender.
Referanser
Utdanningsforbundet: KS styrer mot tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken – Dagsavisen
Lærerstreiken: Forlot Riksmekleren uten enighet
Jeg ble ikke orientert om dette grenseløse ansvaret da jeg tok lærerutdanning
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.