Av redaksjonen for tidsskriftet Røde Fane
Denne teksten er basert på en innledning om marxisme-leninisme-maoisme, som vektlegger de tre bestanddelene i ideologien (filosofi, økonomi og sosialisme). Vi har selv lagt inn uthevinger i flere av sitatene.
Teksten er i hovedsak skrevet for en studiegruppe for en tid tilbake, selv om vi har gjort en del endringer nå. Den er ikke i utgangspunktet et direkte svar på kritikk nylig publisert av Revolusjonære Kommunister (RK), men behandler noen av de temaene disse ønsker debatt om.
Lenin legger i Marxismens tre kilder og tre bestanddeler frem det udødelige utsagnet som oppsummerer proletariatets ideologi på slående vis:
«Den marxistiske læra er allmektig fordi den er sann. Den er omfattende og helstøpt, og gir menneskene en fullstendig verdensanskuelse som ikke lar seg forsone med noen form for overtru, reaksjon eller forsvar for borgerlig undertrykking. Den er den rettmessige arvtakeren til det beste som mennesket laga i det nittende hundreåret i form av tysk filosofi, engelsk politisk økonomi og fransk sosialisme.»
Det er altså ikke PCP og formann Gonzalo som slår fast at proletariatets ideologi er allmektig. Det kommer direkte fra Lenin, og er senere blitt stadfestet flere ganger av Kinas Kommunistiske Parti. Senere er dette på nytt stadfestet av PCP i en rekke dokumenter, og av RIM i sin erklæring fra 1993. I dag løftes dette frem av en samlet venstreside i den internasjonale kommunistiske bevegelsen.
Lenin om marxismens filosofi, økonomi og sosialisme
Den første bestanddelen i marxismen-leninismen-maoismen er filosofien. Lenin har slått fast at filosofien er kjerna i ideologien. I sin klassiske tekst om marxismens tre bestanddeler skriver Lenin først om filosofien.
Lenin skriver: «Marxismens filosofi er materialismen. (…) Marx nøyde seg ikke med materialismen fra attenhundretallet. Han utvikla filosofien til et høyere nivå. Han gjorde den rikere med bragdene til den tyske klassiske filosofien, særlig systemet til Hegel, som i sin tur hadde ført fram til Feuerbachs materialisme. Den viktigste bragda var dialektikken, dvs. læra om utviklinga i si fullstendigste, djupeste og mest allsidige form. Det er læra om at menneskekunnskapen, som gir oss ei gjenspeiling av materien i evig utvikling, er relativ. (…) Marx utdjupa og utvikla den filosofiske materialismen fullt ut, og utvida kunnskapen om naturen til å omfatte kunnskapen om menneskesamfunnet. Hans historiske materialisme var ei stor bragd i vitenskapelig tenking. Det kaoset og den vilkårligheten som hadde rådd før i syna på historie og politikk, blei erstatta av en slående fullstendig og helstøpt vitenskapelig teori. (…) Filosofien til Marx er en fullendt filosofisk materialisme som har gitt menneskeheten, og særskilt arbeiderklassen, mektige kunnskapsredskap.»
Videre skriver Lenin om marxismens politiske økonomi, som er den andre bestanddelen av ideologien til proletariatet. I likhet med marxismens filosofi har også denne sin kilde i borgerlig teori, så langt denne kunne utvikle seg før borgerskapet ble en tvers igjennom reaksjonær klasse.
Lenin skriver: «Den klassiske politiske økonomien før Marx utvikla seg i England, som var det mest utvikla av de kapitalistiske landa. Adam Smith og David Ricardo la grunnlaget for arbeidsverditeorien gjennom undersøkelsene sine av det økonomiske systemet. Marx fortsatte arbeidet deres. Han skaffa bevis for teorien og utvikla den på en følgeriktig måte. Han viste at verdien av hver vare blir avgjort av den mengden med samfunnsmessig nødvendig arbeidstid som blir brukt til å lage den. (…) Pengene betyr at sambandet blir tettere og tettere. De knytter hele det økonomiske livet til enkeltprodusentene uatskillelig sammen til en helhet.» og «Læra om merverdien er hjørnesteinen i Marx’ økonomiske teori.»
Lenin skriver: «erfaringene fra alle kapitalistiske land, både gamle og nye, viser år etter år stadig flere arbeidere klart at denne marxistiske læra er sann» og «Kapitalismen har seira over hele verden, men denne seieren er bare forspillet til arbeidets seier over kapitalen.»
Lenin skriver videre om den vitenskapelige sosialismen, som er marxismens tredje bestanddel:: «Da føydalismen blei styrta og det «frie» kapitalistiske samfunnet dukka opp rundt om i verden, blei det med en gang tydelig at denne friheten betydde et nytt undertrykkings- og utbyttingssystem for det arbeidende folket. Ulike sosialistiske lærer vokste øyeblikkelig fram, som ei gjenspeiling av og en protest mot denne undertrykkinga. Men den tidlige sosialismen var en utopisk sosialisme. (…) den utopiske sosialismen kunne ikke peke på den virkelige løsninga. Den kunne ikke forklare den virkelige kjerna i lønnsslaveriet under kapitalismen, den kunne ikke avdekke lovene for kapitalistisk utvikling eller vise hvilken samfunnsmessig kraft som er i stand til å skape det nye samfunnet»
Lenin slår fast: «det fins bare en måte å knuse motstanden til de klassene på, nemlig å finne, opplyse og organisere (…) de kreftene som kan, og som følge av den samfunnsmessige stillinga si må, utgjøre den krafta som er i stand til å feie vekk det gamle og skape det nye (…) I hele verden, fra Amerika til Japan og fra Sverige til Sør-Afrika, blir de sjølstendige organisasjonene til proletariatet mangedobla. Proletariatet blir opplyst og opplært ved å føre klassekampen sin. Det kvitter seg med fordommene fra det borgerlige samfunnet, slutter rekkene stadig tettere og lærer å måle rekkevidda av framgangene sine. Proletariatet stålsetter kreftene sine og vokser uimotståelig.»
De tre bestanddelene er et integrert hele
Vi kan oppsummere slik, at den dialektiske materialismen, anvendt på samfunnet og dets historie, blir historisk materialisme. Marx går fra filosofien og historien til en kritikk av det bestående samfunnet og en dyptgående og vitenskapelig kritikk av kapitalismen, med utgangspunkt i dens økonomi.
Ved å anvende den dialektiske materialismen på samfunnet generelt og økonomien (samfunnets basis) spesielt, dannes et vitenskapelig grunnlag for sosialismen. Sosialismen går fra utopi til vitenskap, den blir en bestanddel i ideologien til proletariatet, den samfunnsmessige krafta som kan og vil forandre samfunnet.
Marx går fra arbeidsverditeorien, merverditeorien og læra om den grunnleggende motsigelsen i kapitalismen mellom sosial produksjon og privat tilegnelse, til å grunnlegge den vitenskapelige sosialismen. Vitenskapelig sosialisme vil si: læra om klassekampen, utviklinga av proletariatets egne organisasjoner og opplysning av proletariatet.
Lenins beskrivelse av den vitenskapelige sosialismen ser ut til å korrespondere med PCPs slagord om å «politisere, mobilisere og organisere» massene. De tre bestanddelene av ideologien ser ut til å korrespondere med samfunnets sfærer (ideologi, politikk, økonomi).
Filosofi, økonomi og sosialisme er marxismen-leninismen-maoismens tre bestanddeler. De tre kildene til disse tre bestanddelene er den klassiske tyske filosofien (særlig Hegel og Feuerbach, men også Kant og Fichte), den britiske politiske økonomien (særlig Ricardo og Adam Smith) og den franske sosialismen (særlig Saint-Simon, Fourier og den britiske utopisten Owen). Disse er igjen toppunkt i en teoretisk utvikling gjennom 2500 år, med røtter tilbake til oldtidens Mesopotamia, Egypt, India og Kina, og til antikkens Hellas.
De tre bestanddelene er uadskillelige, de er betinget av hverandre og flyter over i hverandre som integrerte aspekter av en samlet og udelelig helhet. Videre er filosofien og økonomien grunnlaget for den vitenskapelige sosialismen, og filosofien er kjerna i ideologien.
Maoismen er allmektig fordi den er sann
Proletariatets ideologi er vår verdensanskuelse. Den skjærer gjennom overtro og fordommer, og avdekker virkeligheten slik den er, og særlig dens utvikling og drivkreftene i denne. Bevæpnet med denne kan proletariatet snu verden opp ned.
Formann Mao skriver derfor: «Kommunismen er proletariatets helstøpte ideologi og et nytt samfunnssystem. Kommunismen skiller seg ut fra enhver annen ideologi og samfunnsordning som den mest fullkomne, den mest progressive, den mest revolusjonære og mest rasjonelle i hele menneskehetens historie» og «Det sosialistiske system vil en gang tre i stedet for det kapitalistiske system. Dette er en objektiv lov, uavhengig av menneskets vilje. Hvor sterkt de reaksjonære enn prøver å stanse historiens hjul, vil revolusjonen før eller seinere komme og uunngåelig seire.»
Redaksjonen i Folkets Dagblad, tidsskriftet Den røde fane og Frigjøringshærens dagblad skriver 22. april 1970 i anledning 100-årsdagen for Lenins fødsel: «Den uovervinnelige marxismen-leninismen-Mao Tsetungs tenkning er det mektige våpen som proletariatet benytter seg av for å kjenne og endre verden, det mektige våpen som driver historien framover. Marxismen-leninismen-Mao Tsetungs tenkning, integrert med de revolusjonære massenes hundrevis av millioner og med folkerevolusjonens konkrete praksis i alle land, vil sikkert og visst skape en uuttømmelig revolusjonær styrke til å knuse hele den gamle verden i småbiter!»
Vi understreker at de tre redaksjonene arbeidet under direkte ledelse av sentralkomiteen i Kinas Kommunistiske Parti. Røde Fane var partiets teoretiske tidsskrift og Folkets Dagblad var partiets hovedorgan. Altså er dette et partidokument, et offisielt uttrykk for partiets linje.
Vi skyter også inn at formann Mao skriver: «En del mennesker gjør narr av oss fordi vi tror på ‘krigens allmakt’. Ja, vi er talsmenn for den revolusjonære krigs allmakt. Det er ikke en dårlig ting, det er en god ting, det er i samsvar med marxismen.»
Det er Lenins tese at vår ideologi er allmektig, og denne tesen er stadfesta ikke bare av PCP men også av Kinas Kommunistiske Parti. Det er videre en marxistisk tese, fra alle kommunismens klassikere, at sosialismens seier er uunngåelig. Det er en historisk lov at den fremvoksende klassen, proletariatet, vil feie vekk det gamle (kapitalismen og imperialismen) og på ruinene vil vi etablere det nye: sosialismen og kommunismen.
Atter videre kan dette bare skje med den revolusjonære krigen, det vil si folkekrigen. Også dette er slått fast ettertrykkelig og korrekt av formann Mao og Kinas Kommunistiske Parti, særlig på 1960- og 1970-tallet, hvor deres forståelse av ideologien og folkekrigen var løftet til nye høyder, gjennom andre verdenskrig, kolonienes frigjøringskriger, initieringen av nye folkekriger i flere land, som India, Tyrkia og Filippinene, seirene i land som Vietnam og Kambodsja, og av den store proletariske kulturrevolusjonen fra 1966 til 1976.
Vi oppsummerer kort: Vår ideologi, marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen, med de universelt gyldige bidragene fra formann Gonzalo, er allmektig fordi den er sann. Den er proletariatets verdensanskuelse, den eneste vitenskapelige og sanne måten å forstå verden på, som gjør vår klasse i stand til å omdanne verden i sitt eget bilde. Denne forvandlingen kan bare skje med revolusjonær vold, i form av folkekrig, i alle land og helt frem til kommunismen. Slik PCP slår fast: «revolusjonens fortsettelse under proletariatets diktatur med revolusjonær vold, gjennom kulturrevolusjoner, og vil kun nå kommunismen med revolusjonær vold. Så lenge det finnes et sted på jorda hvor utbytting finnes, vil vi gjøre ende på den med revolusjonær vold.»
Referanse
Lenin: Marxismens tre kilder og tre bestanddeler – Tjen Folket Media
Sitater av Mao Zedong – Tjen folket – kommunistene i Norge
Leninisme eller sosialimperialisme – Tjen folket – kommunistene i Norge
Om marxismen-leninismen-maoismen
Lenge leve marxismen-leninismen-maoismen! – Tjen folket – kommunistene i Norge
Den internasjonale linja – Tjen Folket Media
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.