Av en kommentator for Tjen Folket Media.
På uavhengighetsdagen i Mexico er det en tradisjon at landets president roper et kamprop som kalles “El Grito de Dolores”. Feminister markerte dagen i protest med en “anti-grita”, siden ikke det er noe å feire, i et land med 11 kvinnedrap om dagen og over 100 000 forsvunnede.
De reiste også kampen for å frigjøre politiske fanger og straff til de ansvarlige for forsvinninga av de 43 lærerstudentene som denne måneden har vært borte i 8 år. Og de slo at ikke en kan tro på noen av de politiske partiene og at de vil møte dem med sinne, opprør, motstand.
Resumen Latinoamericano skriver: Landet ignorerer kvinner. Feire Mexico? – spør de seg sjøl, mens de vet at de bor i et land som forsvinner, voldtar og myrder dem. Organiserte kvinner samlet seg 14. september for å markere anti-grita, en protest der de forsøkte å minne folket på at så lenge det er vold mot kvinne, er det ingenting å feire.
«Det er ingen feiring, fordi landet ikke svarer på våre interesser og krav,» sa et kvinnelig medlem av Black Block-kollektivet, som organiserte denne protesten, til Cimacnoticias.
Med musikk, workshops og et marked foran et feministisk monument i Palace of Fine Arts, ble anti-grita ble markert:
Etter mer enn fem timer med kunstnerisk protest samla kvinnene seg til anti-gritaen, der de la fram kravene sine: unntakstilstand på grunn av drap på kvinner, bevilge et budsjett for å håndtere krisa med kvinnedrap; frihet for politiske fanger, at militæret trekkes tilbake fra gatene; straff for de som er skyldige i forsvinninga av de 43 normalistene, avlysning av megaprosjektene pålagt av «4T», stoppe angrep mot urfolkssamfunn og avskaffelse av det meksikanske straffesystemet.
Resumen Latinoamericano avslutter slik:
Det er en fornærmelse mot alle ofrene at et hjemland som næres av vold og død feires, der det er narkostaten som er ansvarlig for at dette landet er en massegrav med nasjonalsang. Kvinnene i motstand i dette landet sier at:
Det er ingenting å feire i dette landet med mer enn 11 kvinnemord om dagen
Det er ingenting å feire i et land med mer enn 100 tusen forsvunnede
Det er ingenting å feire i landet der militæret voldtar, dreper og forsvinner menneskene de skal beskytte
Det er ingenting å feire i landet der påtalemyndigheten er ubrukelig, et hån
Det er ingenting å feire i landet der tusenvis av fattige mennesker blir torturert i fengsler
Det er ingenting å feire i landet der journalister blir drept for å ha fortalt sannheten
Det er ingenting å feire i landet der mødre graver jorda med hendene for å lete etter døtrene og sønnene sine
Det er ingenting å feire i landet der jord selges til utlendinger og kvinner og menn som forsvarer sitt territorium blir drept
Det er ingenting å feire i landet der alle politiske partier gjør seg narr daglig, mens tusenvis av mennesker blir drept
Det er ingenting å feire i landet der en mann som kaller seg president håner oss hver morgen mens kvinner blir trakassert, voldtatt, blir utarma, forsvunnet og drept daglig.
Derfor sier vi i dag klart og høyt at vi ikke lenger tror på denne narkostaten som foretrekker å opprettholde en utryddelse mot kvinner. I dag forteller vi presidenten, hans narkomilitære og alle de politiske partiene at vi ikke tror på dem og at de bare vil få sinne, opprør, motstand fra oss, inntil det er verdighet og rettferdighet for kvinner.
I dag kaller vi folket til motstand!
Leve kvinnene som leter etter døtrene sine!
Leve kvinnene som søker rettferdighet!
Leve kvinnene som forsvarer jorda!
Leve normalista-lærere!
Leve arbeidende kvinner!
Leve sjølstyrte kvinner!
Leve brunøyde kvinner!
Leve kvinnene som gjør motstand i gatene!
Leve kvinnene som kjemper!
Leve den meksikanske feministbevegelsen!
Voices in Movement har lagt ut bilder og videoer fra protester mot uavhengighetsdagen:
Referanser
Feminismos. ¡Vivan las mujeres que luchan!: así dieron la Antigrita en CDMX entre música y sororidad. Fotoreportaje – Resumen Latinoamericano
Berenice Chavarría Tenorio – CIMACPoto
Voices in Movement – Twitter
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.