Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Publisert av Frente de Defensa de Luchas del Pueblo 23.09.2022
Våre ecuadorianske kamerater i Fronten til forsvar av folkets kamper (FDLP) har publisert en uttalelse om mordet på María Belén Bernal, som ble drept av politiet.
De peker også på hvordan noen mord vekker oppmerksomhet og andre ingen. Kameratene peker på forskjellene på drepte kvinner på landsbygda og i byene i Ecuador. Vi kan selv peke på hvordan vestlige medier er svært selektive i hvordan de dekker både statlige mord og opptøyer.
Oversettelsen er vår egen, og feil og mangler er vårt ansvar.
Hvis de slår på trommene, la det være for krig!
Sørg for Belén, men også for alle døtre av vårt folk som systematisk er drept av den gamle staten
Det avskyelige drapet på María Belén Bernal er ikke en isolert, tilfeldig eller situasjonsbestemt hendelse. Det er et levende uttrykk for en dekadent stat der institusjoner som politiet alltid har vært kriminelle, korrupte og torturerende.
Selv om det er sant at vi sørger over Beléns død, og vi fordømmer politiet, statsråden og spesielt bankieren 1, har ikke livet til advokaten større vekt enn de kvinnene som daglig blir brutalt overfalt og myrdet i skyggene. Tausheten, ikke bare fra myndighetene, men fra visse feministiske grupper viser at reaksjonene er underlagt situasjonsbestemte planer og uttrykkes iboende i postmodernistisk form.
For noen måneder siden ble en ung bondekvinne drept sammen med sine to barn (8 og 9 år) – slått, hakket med macheter og senere brent, i provinsen Esmeraldas. Ikke en eneste stemme hevet til himmelen. Ingen politirapport og ingen slo på trommer for henne.
Samme dato som Belén forsvant, i Carchi, ble Dayana Ortega C. drept ved kvelning. Hun var i åttende måned av svangerskapet. Igjen står bare den ensomme sorgen fra foreldrene.
Det har ikke vært det avskyelige drapet på Belén i en politiinstitusjon, som har vist samfunnet at det nasjonale politiet, dets tropper, mellomledere og høytstående offiserer er korrupte til beinmargen. Denne institusjonen har alltid vært råtten. Dens elementer har pådratt seg alle forbrytelsene som står i loven. De selger, dreper, torturerer, forsvinner, raner, er knyttet til smugling, forfalsker, stjeler; de sparer heller ikke hverandre, de stjal mer enn 700 millioner dollar fra sosialstøtta (ISFA), kvinnedrap, menneskehandel, utpressing, smugler narkotika, drivstoff og våpen. De har blitt tatt for å være bundet til ulovlig gruvedrift. Kort sagt, det har vært dens natur på grunn av dens klassestandpunkt.
Og det alvorlige er at regimet tror vi er dumme. De tror at ved å gjøre en kvinne ansvarlig for politiskolen vil ting bli annerledes. Tannya Varela var dens sjef. Var politiet annerledes på grunn av hennes status som kvinne? Nei, politiet var det samme.
Det samme skjer med statsråden. General Carrillo er en morder og en undertrykker uten tvil, men ble statsrådene som gikk før han kanonisert? Har vi allerede glemt Cagueñas, Torbay, Romo, blant andre? Var de ikke like ille eller verre? Så hva ser vi? At problemet ikke er individer, at problemet er staten, som er utdatert, som på ingen måte reagerer på kollektive interesser, men bare på visse sosiale klasser som undertrykker og utnytter det store flertallet.
Det betyr selvsagt ikke at morderen ikke skal avskjediges og straffes, det som må forstås er at problemet er større enn enkeltpersoner, at det er strukturelt.
Etter hvert vil de kunne rekonstituere politiet, men siden vil det være det samme undertrykkende, korrupte og kriminelle maskineriet. Å ikke forstå dette er å ikke forstå karakteren til staten, dens institusjoner og de som representerer dem.
Pass på, det samme skjer med forsvaret. Det er også råttent, korrupt og undertrykkende. Feige med de kriminelle gjengene som river massene i stykker. Ofre som sørges i stillhet av sine pårørende fordi vi ble lurt og overfalt med at «kriminelle dreper hverandre». Slik definerer staten gode døde og dårlige døde. De dårlige døde spiller ingen rolle, de er fra guasmos, fra forstedene. De andre døde, som er gjort usynlige av statistikken, er ikke annet enn tall, uten å forstå at bak tallene er det menn og kvinner som er ofre for staten, for dårlig forvaltning av regjeringer, for volden de genererer når de forårsaker sult, arbeidsledighet og selve nedbrytningen av innbyggerne.
Vi håper at ved døden til en datter eller sønn av folket, vil massene gå amok igjen. Det er den rette tingen å gjøre. Det er ikke hete i øyeblikket, faktisk, valgøyemed må det være en konstant respons, som hamrer, som driver, som svekker strukturene i dagens samfunn til det punktet der det faller, uopprettelig.
Hvis de slår på trommer i gatene, la det markere farten for krigen, for å bygge instrumenter som lar oss ødelegge all råttenhet til den byråkratiske godseierstaten og det gamle samfunnet. La oss ikke etterlate en stein av dets fundament. Bare da vil vi være i stand til å bygge en ny stat, nye kontrollorganismer som reagerer på klasseinteressene til arbeidere og bønder.
Vi kan ikke insistere på å legge plaster eller bandasjer på den gamle staten. Vi kan ikke be om at de legger et strøk maling på det undertrykkende apparatet til den gamle staten, det vil si reform. Det fungerer ikke. Det endrer ingenting. Det det store flertallet må gjøre er å rive dem og begrave de gamle institusjonene for alltid.
Bare med kamp er rettferdighet og frihet erobret!
Organiser, kjemp og gjør motstand!
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.