Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Våre kamerater i A Nova Democracia skriver om økende streikevilje i USA, der antallet streikende nå enn doblet siden i fjor, og det er dannet en rekke nye fagforeninger.
Publisert av A Nova Democracia 27.09.2022.
USA: Streikene øker under den allmenne krisa
I første halvdel av 2022 ble antallet personer involvert i streiker og forberedelser til streiker i USA mer enn doblet sammenlignet med hele 2021. Nye fagforeninger og arbeidsmobiliseringer dukket opp over hele landet, og krevde bedre levekår og bedre lønn. Den amerikanske offentlighetens aksept for fagforeninger har nådd den høyeste andelen siden 1965: 71 % av amerikanerne er for å organisere arbeiderforeninger.
Dette skjer midt i lavkonjunkturen i yankee-økonomien, et symptom på den allmenne krisa med enestående overproduksjon av det verdensimperialistiske systemet. Bare i USA nådde inflasjonen det høyeste nivået på 40 år. Og dette fører til en økning i organiseringa av amerikanske arbeidere for å kjempe for sine rettigheter.
180 000 streiker på 6 måneder: Amerikanerne har ikke lenger råd til å betale for krisa
I løpet av hele 2021 fant det sted 102 streiker i USA, som involverte 26 500 tusen mennesker. Mellom januar og juni 2022 ble antallet mennesker nesten tredoblet: det var 180 streiker som involverte 78 000 mennesker. Dataene er fra en Cornell University-undersøkelse publisert av magasinet Insider . De fleste av dem fant sted i tjenestesektoren, men også sykepleiere, vedhoggere og lærere deltok i mobiliseringene. Arbeidere ved monopolselskapet Starbucks har gjennomført mer enn 80 streiker i år (som ennå ikke er avsluttet). Arbeidere hos monopolforhandleren Trader Joe’s iscenesatte også streiker, det samme gjorde arbeidere hos Apple, Chipotle, Google, Verizon, REI og Amazon.
De siste ukene har rundt 15 000 sykepleiere streiket ved et sykehus i Minnesota og krever bedre lønn og nyansettelser. I Oregon og Washington streiket også 1 100 tømmerhoggere fra monopol-vedfirmaet Weyerhaeuser med krav om bedre arbeidsforhold. Med svært like retningslinjer, som bare er endret av særtrekkene ved hver jobb, erklærte eller godkjente også 700 hjemmesykepleiere fra Pennsylvania, 4500 utdanningsarbeidere fra Columbus, Ohio, 6000 lærere fra Seattle, 2000 psykisk helsearbeidere i California, streik, 6300 helsearbeidere i New York York og 300 Sysco- arbeidere i Boston.
Gjennom disse handlingene gjør arbeiderne det klart at de ikke vil betale for krisa som for tiden herjer i USA og stadig forverrer livene til landets masser. For tiden frykter 3,8 millioner amerikanere at de kan kastes ut av hjemmene sine, 20 millioner amerikanere ligger etter med strømregninga, og antallet lån som kreves for daglige innkjøp som mat øker hver dag. I mellomtiden planlegger halvparten av landets bedrifter å si opp ansatte de neste månedene. Samtidig er utbyttingen av arbeidskraft slik at tusenvis av arbeidere har blitt permittert siden 2021, med klager på lav lønn, høy utbytting, høye levekostnader, lite fleksibel fjernarbeidspolitikk og mangel på goder.
Det når inflasjonen når 8,3 %, prognosen for veksten for landet synker (prognosen for BNP-vekst for 2022 har falt fra 1,7 % til 0,2 %, ifølge FED ) og realraten arbeidsledighet i USA er for tiden over 24 % ifølge analyser av Walter Williams, en økonom som driver det statistiske analysenettstedet Shadowstats.
Særskilt organisering av arbeidere mot demobilisering av arbeidsgivere
Midt i økningen i fagforeningsorganiseringen i USA, skiller organiseringen av fagforeninger seg ut i sektorer der enheter og foreninger tidligere ikke eksisterte i landet. Dette er tilfellet med opprettelsen av landets første fagforeningen av arbeidere fra monopolisten Amazon. Den ble opprettet i april 2022, og organiserte arbeidere på et firmalager i New York. Rett etter opprettelsen begynte det å komme inn forespørsler om å opprette lignende organisasjoner på andre arbeidsplasser fra fagforeningen.
Arbeidere ved Amazon prøvde også å organisere en fagforening i 2021, i Bessemer. Da ble Amazon fordømt av arbeidere for å presse ansatte til å stemme mot å opprette sin egen fagforening – et klassisk tilfelle av trakassering. Det samme skjedde i april 2022 i Alabama, der Amazon arbeidere sendte inn innvendinger til National Labour Relations Council for å fordømme at selskapet «skapte et miljø med forvirring, tvang og/eller frykt for irettesettelse». Oppsigelser som dette er utbredt i den imperialistiske supermakten, som brukes av reaksjonære over hele verden som et eksempel til etterfølgelse for å oppnå «økonomisk utvikling», på grunn av slapp arbeidslovgivning, det vil si pro-sjef og anti-arbeider.
Eksporten av yankee-kapital og desorganiseringen av arbeiderbevegelsen
Dette nye scenariet med arbeiderorganisering i USA endrer en desorganisering som har rådet i den amerikanske arbeiderbevegelsen i omtrent 40 år. På 1950-tallet var én av tre byarbeidere fagorganisert i USA. I de påfølgende tiårene, og hovedsakelig fra 1980- og 1990-tallet, led fagforeningsorganisasjonen av arbeidere en sterk desorganisering, fremskyndet av antikommunistisk ideologisk propaganda og av eksport av kapital fra det imperialistiske yankee-borgerskapet.
Det var på 1980-tallet at USA intensiverte eksport og kapital og outsourcing av tjenester. Produksjonen av visse deler og operasjoner ble eksportert til land som Mexico, India og Kina, og mange av tjenestene til selskaper i og utenfor landet ble outsourcet. Denne økningen i kapitaleksporten ble fulgt av tiltak som deregulerte flere bedrifter og bransjer i landet, som ikke lenger hadde fagforeninger. Disse bransjene der arbeiderne ikke hadde en organisert fagforening begynte å ta markedsandeler på grunn av billigere produksjonskostnader, som et resultat av større utbytting av arbeidere.
Som svar på de mer etablerte monopolselskapene ble det utviklet lovlig og ulovlig praksis for å kvitte seg med eksisterende fagforeninger og forhindre opprettelsen av nye. Trusler om oppsigelse, obligatoriske møter med arbeidere der fagforeningsmedlemmer ble indirekte truet og ansettelse av permanente vikarer for streikende, som nå er vanlig i uankee-monopolselskaper, oppsto i denne perioden.
I samme periode ga den ultrareaksjonære Ronald Reagan, daværende president i USA, carte blanche for å undertrykke fagforeningsmedlemmer ved offentlig å sparke 11 345 flygeledere som gjennomførte en kampstreik for bedre arbeidsforhold. Arbeidere hadde nektet den amerikanske høyesteretts ordre om å gå tilbake til jobb, til tross for de tusenvis av dollar i bøter som ble idømt fagforeningsledere.
Som et resultat av yankee-statens politikk og eksporten av kapital fra det imperialistiske borgerskapet, falt antallet streiker i USA kraftig. I 1970 arrangerte amerikanske arbeidere 380 store streiker eller streiker. I 1980 var tallet 200, i 1999 falt det til 17, og i 2010 var antallet streiker bare 10.
I løpet av hele denne perioden ble arbeidernes situasjon forverret og inntektskonsentrasjonen i borgerskapets hender økte eksponentielt. Lønn i USA har vært stillestående i omtrent 40 år. I 1970 tjente administrerende direktør i et selskap 23 ganger så mye som de ansatte; i dag har dette forholdet steget til 351 til 1. I tillegg kommer den enestående allmenne krisa i imperialismen som herjer i USA.
Det er i dette terrenget av alvorlige angrep på arbeidernes rettigheter at arbeiderne i USA igjen organiserer seg i stadig større skala, organiserer fagforeninger i særskilte sektorer, bygger streiker med økende grad av mobilisering og vinner viktige seire.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.