Av en kommentator for Tjen Folket Media.
13.-17. september, var den internasjonale aksjonsuken for frigjøring av politiske fanger og mot droneangrepene. Indisk kommunistiske parti(maoistene) oppfordrer revolusjonære både i India, og rundt i verden om å slutte seg til kampanjen. Vi vil i den anledning publisere denne korte innføringen i kampanjen og den gamle indiske statens krig mot folket.
Mer om kampanjen kan leses her: https://tjen-folket.no/index.php/2022/09/26/aksjonsuke-til-stotte-for-folkekrigen-i-india/
Krigen mot folket
Statsminister Modi fører en krig mot folket, mot alle demokratiske organisasjoner, mot alle de som er utenfor det rasistiske og føydale kastesystemet, som dalittene eller urbefolkningen (Adivasiene), mot folkene i staten India som lider under nasjonal undertrykking (som Kashmir, Naga, Asom, Manipur og Bodo), mot kunstnere, mot religiøse minoriteter som muslimer, kristne, mot arbeidere osv. I denne krigen mot folket bruker de paramilitære styrker, den indiske hæren, droner som de fleste effektive måter å angripe sivilbefolkningen på (demonstrasjoner, forsamlinger, bryllup, begravelser osv. osv.). I byene kan hvem som helst bli anklaget for å være en «urban maoist» og bli rammet i henhold til lov om forebygging av ulovlige aktiviteter (UAPA) eller lov om oppvigleri osv. På landsbygda er det hyppige kidnappinger og drap på urfolk. I tillegg, når det gjelder kvinner, er voldtekt fra politiet, paramilitære eller den indiske hæren også hyppig.
I India blir praktisk talt alle politiske fanger brutalt torturert. Denne torturen forårsaker et betydelig antall dødsfall som øker dødsfallene forårsaket av dårlige hygieniske forhold, mangel på rent vann, mangel på medisinsk behandling, mangel på medisiner og mat av dårlig kvalitet.
Hvis situasjonen i indiske fengsler er tragisk, er det enda verre for kvinnelige politiske fanger. Det indiske fengselssystemet er en kopi av fengselssystemet som ble brukt av den britiske kolonimakten da India var en koloni. De tvinger kvinnelige fanger til å bære «saree», og å ikke bruke den «autoriserer» fangevokterne til ytterligere overgrep. Voldtekten som et våpen mot kvinner anklaget for politiske forbrytelser og andre seksuelle arrestasjoner gjør indiske fengsler til et sted for menneskelig utryddelse. Hvert år dør mellom 1900 og 2100 mennesker i indiske fengsler.
India Kommunistiske parti (maoistene) mobiliserer den indiske revolusjonære bevegelsen for en vellykka “Global Action Week” i India. KPI (maoistene) er et enormt kommunistparti. Dette partiet leder People’s Liberation Guerrilla Army (folkets geriljafrigjøringshær) (PGLA), som er den største røde hæren i verden. Det er et parti som leder massenes folkekrig mot den borgerlige staten som undertrykker et samfunn preget av halvføydale sosiale relasjoner
Kravene for kampanjen er disse:
Politiske krav
1. Løslat politiske fanger betingelsesløst.
2. Sett en stopp for de pågående, forestående kraftige droneangrepene utløst av Modi-regjeringa og Chhattisgarh-delstatsregjeringen i bevegelsens områder.
3. Alle som sitter i fengsel i saker om sosiale og politiske kamper må gis status som politisk fange.
4. Annullere UAPA, AFSPA og sikkerhetslover i forskjellige stater. Sedition Act må fjernes fra den indiske straffeloven. Alle de som er arrestert i henhold til disse lovene må løslates betingelsesløst.
5. Sett en stopper for brudd på fangenes rettigheter, spesielt de politiske fangene og kvinnelige fanger og undertrykkelsen og grusomhetene mot dem.
6. Fengselsmanualer må reformeres. Forholdene i fengslene må forbedres i henhold til manualene.
7. Sett en stopper for den fascistiske ‘SAMADHAN’-Prahar-offensiven.
8. Sett en stopper på å undertrykke stemmen til dem som taler imot urettferdighet.
9. Slutt å undertrykke urbefolkningas kamp for å beskytte naturressursene i landet.
10. Stopp den grusomme undertrykkinga utført av regjeringas leiesoldater mot de nasjonale frigjøringsbevegelsene til undertrykte nasjonaliteter som Kashmir, Nagaland, Asom og Manipur.
11. Stopp den brahmanske hindutva fascistiske og manuistiske offensiven mot arbeidere, bønder og andre undertrykte klasser, unge studenter, professorer, religiøse minoriteter, dalit-folk, kvinner og andre undertrykte seksjoner.
Fakta om India
Først, litt om India. India er svært forskjellig fra Norge, så det kan være greit at vi får litt kontekst.
India er en enorm stat, og en føderasjon av ulike nasjoner, i følge wikipedia finnes det 447 ulike språk i landet.
Landet er verdens syvende største målt i areal og det nest mest folkerike landet i verden.
India er delt inn i 28 delstater og 8 unionsterritorier. Landet har tradisjonelt sett blitt omtalt som en føderasjon med et sterkt sentrum og svakere periferi. Delstatene styrer indre anliggender og administrerer infrastruktur, politi, helse og utdanning for å nevne noe. India har formelt avskaffet kastesystemet, som deler folk inn i ulike kaster, og dermed bestemmer hva slags jobber de kan ta, og hvem de kan gifte seg med, men systemet lever likevel i beste velgående, der Brahminerne (prestekasten) er på toppen og Dalitene, (de kasteløse er på bunnen)
De siste årene har det vært en økende politisk polarisering i India, med stadig rikere milliardær kapitalister, og flere og flere hundrevis av millioner av fattige arbeidere, bønder og stammefolk. Dette har ført til hyppigere opprør fra folket, mer utbredt og mer intense. Ofte blir disse opprørene støttet eller ledet av Indias kommunistparti (maoistene) eller andre revolusjonære partier og grupper.
Revolusjon og kontrarevolusjon
I den såkalte “røde korridoren” er det områder som er svært fattige, men rike på naturressurser som den indiske staten og dens internasjonale imperialist venner gjerne vil slå kloa i. Disse menneskene har gjerne bodd på jorda som de dyrker eller skogene de arbeider i, i generasjoner før en byråkrat har funnet ut at det fins bauxitt eller andre verdifulle mineraler der som de kan selge rettigheter til å utvinne, bare en får bort folket som bor der. Dette er ikke bare viktig for de folkene som bor der, men for hele kloden, da disse skogene er en del av hele jordens lunger.
Illustrasjon: Dette kartet viser hvor det skjer såkalt “terroristisk aktivitet”, og det er spesielt området i senter og nedover mot vest vi følger med på.
I disse områdene, finnes det hele områder der politiet og spesialstyrkene ikke våger å gå inn i, der de ikke har kontroll. Her har folket selv tatt makten, og det vokser fram en ny stat, en nydemokratisk stat som forsøker å ta folks problemer på alvor. De har iverksatt jordreformer, som har gjort tusenvis av jordløse bønder har fått en jordlapp å leve av. De sørger for utdanning, utbygging av infrastruktur, de er garantister for at urbefolkningen, Adivasiene, kan få bevare sin kultur og sitt levesett.
Som reaksjon på masseopprørene har herskerne i India viet liten eller ingen oppmerksomhet på å lindre fattigdom, utnyttelse og undertrykkelse av folket. I stedet har de fokusert nesten utelukkende på å forsøke å undertrykke massene og den revolusjonære bevegelsen, både gjennom væpnet makt og gjennom stadig mer drakoniske og fascistiske lover. (Drakoniske lover = lover som oppfattes som unødig strenge).
Verdens største demokrati – eller på vei mot fascismen?
Den mest alvorlige av disse fascistiske lovene som beveger hele landet i retning av direkte fascisme er loven om forebygging av ulovlige aktiviteter (Unlawful Activities (Prevention) Act) [UAPA], som ble vedtatt i 2008. Denne erstatter (og forsterker!) tidligere fascistiske lover. Det er gode grunner til at den er nevnt eksplisitt i kravlisten vi så på i utgangspunktet. Den andre loven som var nevnt, er Armed forces (special powers) act, AFSPA. Denne gir spesielle fullmakter til de væpna styrkene i “forstyrrede områder”
Professor Amit Bhattacharyya, forklarer i artikkelen «Democracy and Ban Cannot Go Together» den ekstreme og udemokratiske naturen til UAPA:
«Hvorfor er disse handlingene drakoniske? Vi vil gjerne nevne noen av de fremtredende trekkene: For det første, ifølge UAPA, kan hvem som helst holdes i politi eller fengsel i 180 dager uten noen rettssak. For det andre kan den pågrepne i denne perioden bringes til politistasjonen for avhør så mange ganger som polititjenestemennene mener nødvendig. For det tredje er det nesten umulig å få løslatt mot kausjon under denne loven. For det fjerde, som i den drakoniske TADA-loven [Terrorist and Disruptive Activities (Prevention) Act] og POTA [Prevention of Terrorism Act], ville den anklagede måtte bevise sin uskyld, i stedet for at anklageren/politiet skulle bevise hans/hennes skyld i retten. For det femte er alle innbyggere forpliktet til å gi informasjon om bevegelsene til «mistenkte», dvs. å opptre som politiinformanter, i motsatt fall ville de selv bli anmeldt. For det sjette, i statens øyne, er alle personer mistenkte terrorister. For det syvende, til alle tider av døgnet, har politiet under en senior tjenestemann på delstats-sekretariat nivå fullmakt til å gjennomsøke hus til innbyggere for informasjon og til og med arrestere dem. For det åttende, ved denne handlingen kan enhver artikkel, dokumentarfilm, rapport, essay undertrykkes, og kunstnere, forfattere og til og med mediepersoner kan arresteres på siktelsen for å ‘ha til hensikt å hjelpe terrorisme’. For det niende ville fangene bli stilt for lukkede dører, navnene på vitnene ville ikke bli offentliggjort og denne spesialdomstolen ville være under kontroll av administrativ myndighet. Kort sagt, denne handlingen er et nytt tillegg til den lange listen over drakoniske lover som tråkker ned de grunnleggende rettighetene til folket ustraffet(..)».
I tillegg til disse faktiske lovene av fascistisk karakter, er det den generelle praksisen fra politiet og andre instanser i staten til å operere med nær total straffefritak med hensyn til alle lover som er ment å begrense og kontrollere dem. Med andre ord angriper, slår, arresterer eller dreper de rutinemessig hvem de vil, når de vil, nesten alltid uten konsekvenser for seg selv, uansett hvor opprørende handlingene deres er.
Som bare ett av mange eksempler på denne ukontrollerte ofring av massene fra politiets side, kommer vi ikke utenom å snakke om det de i india kaller «fake encounters».
Dette er tilfeller av kaldblodige drap på revolusjonære og andre mens de er i politiets varetekt, som deretter feilaktig rapporteres som væpnede møter mellom politiet og de revolusjonære.
Disse «falske sammenstøtene» har blitt så hyppige at selv de sentrale og statlige myndighetene ikke benekter at det skjer. Et grufullt eksempel er “Ishrat Jahan saken”, der politiet i Ahmedabad, i Gujarat 15. juni i 2004 drepte 4 personer, deriblant 19 år gamle Ishram Jahan i et påstått komplott mot den daværende Sjefsminister for Gujarrat, Nahrenda Modi. Modi er i dag statsminister i India.
I en påfølgende etterforskning, kom det frem at de døde alt var døde når “trefningen” fant sted, og at det hele var iscenesatt for å dekke over at politiet hadde drept dem tidligere, av ukjent grunn.
Men likevel, bortsett fra i de sjeldneste tilfellene, gjøres ingenting med dem fordi de faktisk representerer politiets ønskede oppførsel fra den herskende klassens side.
I tillegg til dette generelle problemet med politisk fascisme i India er det også den spesifikke formen det ofte tar i kombinasjon med religion. Akkurat som det er en tendens til en kristen tone i fascistiske bevegelser i USA eller Norge, og en muslimsk tone i fascistiske bevegelser i den muslimske verden, er det i India – med sitt hinduistiske flertall – en tendens til hinduistisk fascisme.
Politiske fanger
Det sitter et stort antall kamerater og sympatiserende i fengsel i India. mange av dem har ikke status som politiske fanger, og dette er viktig, da en politisk fange har helt andre rettigheter enn det en “vanlig kriminell” eller endatil, en terrorist har. Brutalitet i disse fengslene er hverdagskost og det er ikke uvanlig med seksualisert vold.
En av de som sitter inne og som det har vært noe internasjonal oppmerksomhet rundt, er Professor Dr. GN Saibaba. Han er anklaget for å ha en forbindelse med Indias Kommunistiske parti (maoistene) og er dømt til livstid for dette. Han sitter i Nagpur Prison centre, og der har han sittet siden 2017.
Her har han i løpet av få år er blitt rammet av en rekke plager, blant annet høyt blodtrykk, hjerteproblemer og problemer med bukspyttkjertelen, i tillegg til at 90% av kroppen er lammet som følge av postpoliosyndrom. Denne personer, som sitter i rullestol som følge av postpoliosyndromet, er så farlig ifølge den indiske staten at han må sitte på enecelle der han må kameraovervåkes døgnet rundt.
Sykdommen hans gjør at han ikke kan løfte en kanne med vann, og kravene som er reist rundt ham er helt grunnleggende ting som retten til å få drikke av plastflaske eller sugerør, et livsnødvendig behov for Saibaba under hetebølgen i India i dag, hvor temperaturen jevnlig kommer opp i 45 grader celcius.
Utryddelseskampanjen Prahaar 3
Den siste av den gamle indiske statens forsøk på å drukne revolusjonen i blod, er den såkalte “Prahaar 3” kampanjen. “Prahaar” betyr “angrep” på Hindi, så kampanjen legger ikke noe skjul på hva den er, et angrep på folket
I likhet med tidligere kontrarevolusjonære kampanjer bomber den gamle indiske staten sitt eget folk. Som tidligere med helikopter og nå også med droner.
Den harde kampanjen til tross, alle fengslingene til tross, så kjemper de indiske kameratene videre. De reaksjonære forsøker å drukne revolusjonen i blod, men der de sår død og lidelse, vil de høste en bitter avling. Blodet drukner ikke revolusjonen, det vanner den. Den voldsomme undertrykkingen skaper flere nye revolusjonære enn den tar livet av.
Referanser
Government of India – Moving towards Fascism
http://www.bannedthought.net/India/PeoplesMarch/ePM/PM-V17N03-Sep2022.pdf
Armed Forces (Special Powers) Act – Wikipedia
India: G. N. Saibaba innleder ny sultestreik – Tjen Folket Media
http://www.bannedthought.net/India/PeoplesMarch/ePM/PM-V17N03-Sep2022.pdf
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.