Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Iran er et land i Vest-Asia som befinner seg i en geografisk viktig posisjon og som har en stor befolkning på 86 millioner innbyggere fordelt mellom mange forskjellige nasjonaliteter og grupper. Iran ligger ved Persiagulfen og kan dermed utøve mye kontroll og innflytelse over området. Store mengder olje og gass transporteres gjennom Persiagulfen fra Irak, Kuwait, Saudi Arabia og andre stater. Dette har gjort Iran til et viktig land å kontrollere for imperialistene, og Persiagulfen er blitt en scene for mye drama i rivaliseringen dem imellom siden den «Islamske Revolusjonen» i 1979.
Gjennom det 20. århundre og til i dag har landet i hovedsak hatt en fascistisk statsform med korte perioder med borgerlig demokrati imellom. Iran var fra 1920-tallet til 1979 under et kongelig diktatur som på 1930-tallet etterlignet fascistiske Italia og hadde varme diplomatiske forbindelser med Nazi-Tyskland. Iran ble en kort periode et konstitusjonelt monarki etter at britene og Sovjetunionen okkuperte landet for å sikre forsyningsruten til Sovjet under andre verdenskrig. Dette varte ikke lenge, for da nasjonalisten Mosaddegh vant valget og nasjonaliserte oljeindustrien, sponset USA og Storbritannia et kupp i 1953 som gjenopprettet det kongelige diktaturet som kom til å vare frem til 1979.
Etter 1979 vant det konservative presteskapet fram og etablerte den Islamske Republikken. Det må ikke finnes noen forvirring rundt hva dette regimet innebærer. Forfølgelsen av kommunister, revolusjonære, fagforeningsfolk, demokrater, visse religiøse minoriteter og selv andre islamister ble intensivert. Et grusomt eksempel på dette er fangemassakeren i 1988 der opp mot 30 000 politiske fanger, mange av dem kommunister, ble henrettet. Den iranske staten har systematisk brukt tortur, voldtekt (spesielt mot kvinner), terror, forsvinninger og trusler i stort omfang for å forsvare sin makt. Det er i denne konteksten opptøyene finner sted.
Da «moralpolitiet» (offisielt «Guidance Patrol» på engelsk) tok livet av Mahsa Amini, en ung iransk-kurdisk kvinne, på vei til Universitetet i hovedstaden Tehran, for ikke å ha «ordentlig» hatt på seg det påbudte religiøse plagget hijab, flommet sinnet over. Her er det svært viktig å understreke at dette ikke handler om det religiøse plagget, på samme måte som at opprørene i Chile de siste årene ikke har handlet om billettpriser, men at det handler om et boblende hat over den fascistiske forfølgelsen, om landets underkastelse for utenlandske interesser, om den økonomiske usikkerheten og de manglende prospektene for fremtiden for flertallet av Iran’s befolkning. Kort sagt så handler opprøret om de utålelige tilstandene som imperialismen har påtvunget Iran, som er et stort, mangfoldig og rikt land. Det er et uttrykk for den allmenne krisa i imperialismen som gjør livet elendig for milliarder av mennesker i hele verden og spesielt i de undertrykte landene, som i Iran.
I disse opptøyene ser vi hvor heroisk massene, og spesielt kvinnene, som har en dobbel interesse i kampen, kjemper i fronten. De trosser døden der politiet og hæren skyter skarpt. Dusinvis er allerede anslått å ha blitt drept av sikkerhetsstyrkene som desperat prøver å kneble opptøyene med vold og terror. Selv hevder staten at minst 20 medlemmer av sikkerhetsstyrkene er omkommet i sammenstøtene. Kurdiske grupper hevder også at det har brutt ut store streiker i de kurdiske delene av Iran.
Massene roper etter revolusjon, massene vil ha virkelig transformasjon av samfunnsforholdene. Det er et tegn på behovet for riktig ledelse, noe bare kommunistene kan tilby, gjennom å rekonstituere det kommunistiske partiet under veiledning av proletariatets ideologi: marxismen-leninismen-maoismen. Massene kjemper heroisk og setter livet på spill, men kommunistene mangler eller henger etter. Forholdene er utmerka for revolusjon i verden og vi ser at sannheten i tesen om at vi lever i den proletariske verdensrevolusjonens strategiske offensiv runger gjennom massenes skrik etter forandring.
Nedenfor kan man se en rekke videoer fra kampene for å få et inntrykk av opprøret som har pågått de siste ukene:
https://www.youtube.com/shorts/1bv_tkCP4C8
Referanser
‘Not afraid anymore’: Iran protests enter fourth week (Al Jazeera)
The history of Iran’s so-called morality police (Npr)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.