Av en kommentator for Tjen Folket Media.
De italienske og franske folkemassene spilte hovedrollen i den største boikotten av valgfarsen i begge lands historie. Under det italienske parlamentsvalget, som ble holdt i september, nådde tallet på de som ikke stemte blankt historiske høyder med 18,64 millioner, og representerte 40,57% av de med stemmerett. Ved det franske parlamentsvalget var tallene 26,2 millioner, tilsvarende 53,3% av velgerne.
Den historiske valgboikotten i begge land er et aspekt av den allmenne krisen imperialismen, der massene som jobber i Italia og Frankrike (akkurat som rundt om i verden) avviser all råte i det imperialistiske systemet som undertrykker og utnytter de arbeidenede massene. Måneder tidligere hadde Frankrike allerede vært åsted for en stor valgboikott av presidentvalget. I begge land går den imperialistiske staten gjennom en alvorlig økonomisk og politisk krise. I Italia skjedde valget etter at statsminister Mario Draghi gikk av og president Sergio Mattarella oppløste parlamentet.
Valgfarsen i Italia
Parlamentsvalget i Italia fant sted 25. september, etter at fire år med politisk krise. Valgresultatet ble et flertall for ytre høyre med høyreekstreme Italias Brødre (FDI), som fikk 26% av stemmene (7,3 millioner, som representerte 15,8% av de stemmeberettigede) og var partiet i koalisjonen med «sentrum-høyre» som fikk størst oppslutning. Det demokratiske partiet, koalisjonen som samlet partier fra «sentrum» og den falske «venstre» fikk nest mest stemmer, og hentet 19% (5,3 millioner, som tilsvarer 11,6% av de stemmeberettigede). 16,6 millioner stemte blankt, det vil si 36,1% av de som kunne stemme. Antallet som valgte å boikotte den italienske valgsvindelen var 18,64 millioner, som vil si 40, 57% av de som kan stemme. Boikotten var den virkelige vinneren, med 11,34 millioner (24,77%) flere støttespillere enn FDI.
Resultatet av valgfarsen i Italia uttrykker nivået på krisen med den italienske parlamentsformen, som siden 2018 har gjennomgått alvorlige stabilitetsproblemer. Det året resulterte valget i et parlament uten flertall, kalt «suspendert parlament» av borgerlige analytikere. Etter forhandlinger mellom partene, ble det valgt en regjering med Giuseppe Conte som statsminister. Parlamentet hadde imidlertid ikke et enhetsgrunnlag, og det kulminerte med et mistillitsforslag mot Conte, fra Matteo Salvini fra det reaksjonære partiet Lega Nord. Landets reaksjonære president, Sergio Mattarella, forsøkte å foreta en konsultasjon mellom partene for å velge en ny statsminister, men mislyktes. I en andre konsultasjonsrunde kom Conte tilbake til stillingen og dannet et nytt kabinett 4. september 2019.
Contes andre forsøk endte som en ny tragedie i januar 2021, da partiet Viva Italia fjernet støtten til statsministeren. Den parlamentariske krisen som fulgte, førte til at Conte ble avlløst av Mario Draghi 13. februar 2021. Draghi gikk på sin side av på en lignende måte som Conte. Midt i en institusjonell krise i det italienske parlamentet, forverret etter at 5 -stjerners bevegelsespartiet fjernet støtten til regjeringen. I juli stilte statsministeren kabinettspørsmål. Til tross for at han vant, ble regjeringsbasen fragmentert, med tre partier (5 stjernersbevegelsen, Lega og Forza Italia) som hadde boikottet avstemningen. Dagen etter ba Draghi om avskjed fra stillingen og overleverte avskjedigelsen til landets president, som oppløst parlamentet og utlyste valget som fant sted i september.
Historisk stor valgboikott registrert i Frankrike
I Frankrike led valgfarsen enda større fiasko enn i Italia. Prosessen, som varte i to omganger, den 12. og 19. juni, resulterte i et «suspendert parlament» for første gang siden 1988. Partiet som fikk flest stemmer var Nasjonal Samling, med 25,75 % (5,8 millioner stemmer, som tilsvarer 11,96% av de som kunne stemme), etterfulgt av sentrumskoalisjonen av «sentrum» og den falske venstre, Den nye økologiske og sosiale folkeunionen (Nupes), med 25,66% av stemmene (også rundt 5,8 millioner, 11,92% av de stemmeberettigede). 25,6 millioner mennesker stemte ikke og 511 tusen stemte blankt. Til sammen boikottet 26,2 millioner mennesker valgfarsen.
Antallet som ikke stemte, eller stemte blankt overgår mengden som stemte med nesten tre millioner. Dette er en altoverskyggende politisk krise som blir verre og verre: På grunn av mangelen på en flertallsregjering, stilte Nupes-koalisjonen mistillitsforslag mot regjeringen, men ble avvist. Etter avvisningen resulterte forhandlinger mellom gamle ordenspartier i valget av reaksjonære Élisabeth Borne som statsminister. Nå, tre måneder etter valget og midt i diskusjoner om budsjettet for 2023, godkjente de franske statsrådene bruken, i tilfelle nødvendighet, av Artikkel 49.3 i fransk lovgivning. Funksjonen til denne artikkelen er å tillate, etter møter med ministerrådet, at lover relatert til sosiale- eller økonomiske spørsmål skal kunne godkjennes av statsministeren alene uten behov for godkjenning av parlamentet.
Den historiske krisen i imperialismen og tendensen med reaksjonære valgseire i Italia og Frankrike skjedde i en tid med konstant forverring av livet til massene i landene. Dette er resultat av at overproduksjonskrisen i imperialismen ble forverret av den russiske invasjonskrigen i Ukraina. I Italia, har det vært en 450% økning i kraftprisene i 2021. Rundt 120 000 selskaper, for det meste små og mellomstore, risikerer konkurs på grunn av høye gass- og energipriser. Med dette vil 370 000 arbeidsplasser gå tapt, noe som forverrer krisen i landet ytterligere.
I den første uken i oktober utstedte Mattarellas reaksjonære regjering en ordre om å skru av sentralvarmen i statlige bygn, og å skru ned varmeovnene noe og en time mindre bruk. Midt under disse omstendighetene ser færre og færre masser løsningen på problemene sine i valgfarsene og det borgerlige demokratiet. I 2020 viste en undersøkelse fra Cambridge University at misnøye med demokratiet globalt steg fra 47,9% i 1995 til 57,5% i 2020. Falitten til det italienske demokratiet førte til den høyreekstreme seieren i årets valgfarse. Noe som, i motsetning til hva pressemonopolene forkynner, i liten grad representerer den gjennomsnittlige samvittigheten hos landets masser.
Seieren for de høyreekstreme er symptomatisk for selve krisen til parlamentet, uttrykk for imperialismens krise og den påfølgende prosessen med reaksjonærisering av den borgerlige staten. Derfor analyserte Communist International:
«Meloni og Italias Brødre beskyldes av noen for å være fascister. Enten dette er en nøyaktig karakterisering eller ikke, kan det bare bekreftes gjennom en generell vurdering av posisjonene, forslagene og programmer fra Italias Brødre. Vi ser imidlertid klart tendensen til reaksjonærisering; for korporativisering og den påfølgende avvisningen av parlamentarisme – karakteristisk for det høyeste stadiet av forråtning under imperialismen. Dette åpner et perspektiv mot fascisme. ”
Avisen fortsetter:
“Med denne krisen i parlamentarismen blir staten svekket, og mer og mer avhengig av sine væpnede og undertrykkende styrker. Det blir derfor tydelig for folket at de væpnede styrkene er ryggraden i staten , og at hver stat støtter, forsvarer og utvikler seg gjennom bruk av vold. Dermed kommer massebevisstheten ikke til uttrykk gjennom den elendige «seieren» til høyreekstreme parti ved valgfarsens urner, men den overveldende avvisningen fra de folkelige massene av borgerlig demokrati, imperialiststaten og alle dens institusjoner og representanter.”
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.