Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Dagsavisen har presentert en måling hvor arbeiderpartiet har rekordlav oppslutning på kun 16,9 prosent. Dette er et uttrykk for krisa i sosialdemokratiet.
Krisa i sosialdemokratiet er et uttrykk for krisa i det borgerlige demokratiet, det politiske aspektet av den allmenne krisa i imperialismen. Sosialdemokratiet ble i mellomkrigstida til en integrert del av det borgerlige politiske systemet, og ble i mange land det foretrukne partiet til borgerskapet.
For Norges del har Arbeiderpartiet vært det største partiet i de fleste valg siden 1920-tallet. Etter 100 år er tendensen tydelig. Selv om målinger ikke er valg, er disse målingene en fortsettelse av en nedgang som har pågått i femti år. Arbeiderpartiets storhetstid var de første tiårene etter krigen, fra 1945 til 1965.
En del av problemet oppsummeres i Stalins ord, om at med fagbevegelsen er sosialdemokratiske partier alt, og uten fagbevegelsen er de ingenting. Arbeiderpartiet organiserer ikke lenger 100 000-vis av mennesker i parti-lojale fagforeninger, aktive partilag, arbeideridrett, arbeidermusikk, dans på folkets hus, samvirkelag og boligbyggerlag. Massene som før var arbeiderpartiets faste sosiale grunnlag, forbinder ikke lenger verken coop- eller obos-medlemskap med Arbeiderpartiet på noe vis. De ser på Arbeiderpartiet grunnleggende sett som et hvilket som helst parti, som må «gjøre seg fortjent» til deres stemme.
Politikken må i dag, også for Arbeiderpartiet, selges som en vare og presenteres med reklame, og om velgerne ikke får det de betaler for, så shopper de videre et annet sted. Dette har enorm betydning for ikke bare politikken, men hele samfunnet. Sosialdemokratiet er ikke lenger en robust grunnmur for det borgerlige politiske systemet. Det er ingen bølgebryter som kan ta av for de verste påkjenningene, når det bryter opp til storm. Dermed blir partiet ikke bare mindre interessant og attraktivt for massene av velgere – det blir også mindre viktig for borgerskapet.
Videre er partiets lave oppslutning i dag, sammen med Senterpartiets krisedårlige målinger, også et situasjonsbilde. Det er ikke bare et uttrykk for de lange tendensene, selv om dette er det viktigste aspektet, det er også et uttrykk for dagens akutte krise, med prisstigning, renteøkning, strømprissjokk og krig i Europa. I møte med dette sier regjeringen at de gamle metodene (å bevilge mer penger), ikke fungerer lenger.
Slik slår regjeringen fast, som sant er, at verden, Europa og Norge står i en brytningstid. Det imperialistiske systemet er i endring, og akkurat nå skjer endringa raskt. Dette fører til økt fattigdom, skjerpa sosiale problemer og hardere klassekamp. Mange steder ser vi dette i form av folkelige kamper og streiker.
Til sist ser vi at krisa slår ut i skjerpa intern kamp, hvor Trond Giske utnytter situasjonen til å undergrave partileder Jonas Gahr Støre. Sistnevnte har vist at han ikke er en sterk leder, selv om han anerkjennes både som dyktig debattant og diplomat. Partiets problemer handler ikke primært om Støre, men det hjelper ikke partiet at lederskapet i partiet, og regjeringen selv, fremstår som svakt i møte med krisa i alle dens aspekter.
Krisa i sosialdemokratiet kan få mange interessante følger. Det er ikke avgjørende om Arbeiderpartiet får 20 eller 25 prosent ved neste stortingsvalg i 2025, eller om Ap eller Høyre får statsministeren etter det valget. Det avgjørende, som kan forme utviklinga til Norge de neste tiårene, er i hvor stor grad de borgerlige partiene evner å legge lokk på eller villede den folkelige misnøyen og protesten som med nødvendighet vokser frem, mot byrdene som nå veltes over på arbeiderklassen.
Les også:
Referanser
Historisk skrekkmåling for Arbeiderpartiet – Dagsavisen
Norsk politikk, Nett på sak | Krisemålingen for Arbeiderpartiet viser at denne regjeringen har kollapset
Astrid Hoems harmdirrende frontalangrep kom dessverre med en lissepasning til Trond Giske
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.