Av en kommentator for Tjen Folket Media.
En offiser og lærer ved den borgerlige norske Krigsskolen har analysert utviklinga av krigen mot Ukraina, og peker på det han mener er tre viktige vendepunkter i krigen, til fordel for Ukraina, og grunnlaget for disse.
Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen sier til NRK at Ukraina har påført den russiske imperialismen flere nederlag, som følge av en fornyelse av militæret sitt som «mangler sidestykke i nyere militær historie». Det handler særlig om å fordele myndighet nedover, noe som kan kalles taktisk fleksibilitet, eller som i USA gjerne kalles «mission command».
Tre vendepunkt på grunnlag av mobilisering og motivasjon
Palle Ydstebø sier til NRK: «Det er de ukrainske militære reformene som har lagt grunnlaget for det vi ser utspiller seg så langt i denne krigen». NRK peker i samme sak ut det som de mener ser ut som de tre viktigste vendepunktene i krigen til nå: (1) Slaget om Kyiv, (2) Russland viser kortene sine og (3) Ukraina slår tilbake.
(1) «Slaget om Kyiv»: Den russiske imperialismen angriper Ukraina 24. februar, og store styrker nærmer seg raskt hovedstaden. Men i løpet av krigens første måneder vinner ukrainske styrker tilbake områdene nord for Kyiv, og Palle Ydstebø sier at dette er krigens første og viktigste vendepunkt. CIA hevder Moskva mente det ville ta maks 2 dager å ta hovedstaden i Ukraina.
(2) «Russland viser kortene sine»: Palle Ydstebø mener 25. mars markerer krigens andre vendepunkt, da russisk imperialisme erklærte at de russiske styrkene skulle fokusere på Donbas-regionen, øst i Ukraina. Han sier til NRK at målet om å ta politisk kontroll over hele Ukraina ble gitt opp, og at russisk imperialisme avgrensa målet til å rive løs Donetsk og Luhansk, noe som ifølge Ydstebø er «overkommelig i forhold til hva de russiske styrkene hadde kapasitet til».
(3) «Ukraina slår tilbake – brytekampen»: Palle Ydstebø sier til NRK at Ukraina for alvor slo tilbake i mai måned, og at målet var å presse de russiske styrkene tilbake i fylkene Kharkiv og Kherson, og dette er ifølge ham de tredje vendepunktet i krigen. Han sier dette markerer begynnelsen på en langvarig kamp om å få overtaket. Han sier ukrainske styrker har begynt å få overtaket i nordøst, i en offensiv som pågår fortsatt, og at de nå også begynner å få «fotfeste» i sør. NRK skriver at Ydstebø kaller dette en kamp om det strategiske initiativet, som to brytere «som står og presser og prøver å få en fordel foran den andre» og han mener dette kan bli langvarig.
Ydstebø sier at det å presse de russiske styrkene ut av fylkeshovedstaden Kherson er et høydepunkt i den ukrainske offensiven. Dette var den eneste fylkeshovedstaden som de russiske styrkene har klart å ta etter invasjonen. Han mener de tre vendepunktene skyldes flere ting: (i) at folket er kraftig mobilisert i en «eksistensiell krig (…) for folk og stat», og dermed er ukrainerne svært motiverte, (ii) Ukraina har forberedt seg på russisk invasjon siden 2014, (iii) det er gjennomført en omfattende militærreform, som har forandret ledelsen, organiseringa og utviklinga av det ukrainske militæret. Ydstebø kaller reformen oppsiktsvekkende i moderne tid.
Til sist sier Ydstebø at våpenhjelp fra utlandet har spilt en viktig rolle, men at det ikke har vært avgjørende. Videre skriver NRK: «Palle Ydstebø mener det ikke er sikkert at det kommer et fjerde vendepunkt i krigen. – Det som vil endre noe er om Russland klarer å bygge opp en ny hær som er såpass kraftig at de kan ta tilbake det strategiske initiativet ifra ukrainerne. Det vil ta minst et halvt år å gjennomføre, eller kanskje flere år. Dette vil utfordre hele det russiske systemet og kreve reformer, som jeg tviler på at makthaverne er villige til å akseptere. (…) – Hvis det skal komme et nytt vendepunkt må det være at Russland klarer å ta seg inn igjen. Hvis de ikke klarer det, er det Ukraina som vil drive denne krigen videre. På sine premisser.»
Rettferdig motstand mot imperialistisk krig
Den russiske angrepskrigen mot Ukraina er en imperialistisk krig. Siden Sovjetunionens sammenbrudd, har den russiske imperialismen vært under press i den undertrykte nasjonen Ukraina. USA-imperialismen, samt tysk, britisk, fransk og kinesisk imperialisme, og en rekke mindre imperialister, har på ulike vis søkt å øke sin økonomiske, politiske og militære innflytelse over Ukraina. Denne kampen har også komme til uttrykk i opptøyer og kupp i flere omganger.
Videre arbeider USA-imperialismen, dels via militæralliansen NATO, for å omringe og kvele russisk imperialisme. De plasserer ut rakettsystemer systematisk for å nøytralisere de russiske atomvåpnene, og slik fravriste russisk imperialisme sin stilling som atomsupermakt. Russland har enten verdens største eller nest største antall atomvåpen.
Ukraina på sin side er et av Europas største land i areal og befolkning, de har store forekomster av viktige mineraler og petroleum, og de produserer både industrivarer og enorme mengder jordbruksvarer. Dermed er denne undertrykte halvkolonien svært viktig for imperialistene, særlig Russland.
Krigen i Ukraina er dels et uttrykk for rivalisering mellom USA-imperialismen og Russland, men hovedsaken er i dag at en undertrykt nasjon er invadert av russisk imperialisme. Motstanden og frigjøringskrigen er rett og rettferdig. Det ukrainske folket, som vi skiller fundamentalt fra det USA-lojale regimet til Zelenskiy, har en rett og plikt til å kjempe mot imperialismens forsøk på å dele opp landet.
Det er denne rettferdige motstanden som danner grunnlaget for motivasjonen Ydstebø peker på, og vi har sett det samme i Afghanistan og Irak, hvor massene har bekjempet USA-imperialismen.
Referanse
Tre vendepunkter i krigen mellom Ukraina og Russland
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.