Av en kommentator for Tjen Folket Media.
For tjue år siden gikk en såkalt «rød bølge» over Latin-Amerika, og en rekke land fikk nye sosialdemokratiske regjeringer. Nå skjer det tilsynelatende på nytt, men de som har forhåpninger blir skuffet på nytt.
De gamle såkalte venstreregjeringene i Cuba og Venezuela har blant annet fått følge av president Lopez-Obrador («Amlo») i Mexico, «Petro» i Colombia, Boric i Chile, Castillo i Peru og «Lula» i Brasil. Et fellestrekk for flere av dem er at de slett ikke har et solid flertall i parlamentene.
Billdetekst: De røde landene ledes av presidenter fra såkalte venstrepartier:
Hva er funksjonen til disse regimene? De har alle som en i oppdrag å løse krisa til byråkratkapitalismen i disse landene, noe som er en umulig oppgave. Denne krisa kan bare løses ved å knuse byråkratkapitalismen, føydalismen og imperialismen i disse landene med nydemokratisk revolusjon. Derimot kan storborgerskapet gjøre nye forsøk på å løse sine økonomiske, politiske og militære problemer ved å gi politikerne det som Perus Kommunistiske Parti kalte «de tre store oppgavene».
De tre oppgavene er å gi en ny impuls til byråkratkapitalismen (økonomisk), å restrukturere staten (politisk) og slå ned folkekrigen, eller rett og slett revolusjonen (militært). I dag er det nettopp falske sosialister, studentledere som Boric og eks-geriljasoldater som colombianske «Petro» som virker å ha best forutsetninger for å gjøre disse oppgavene for storborgerskapet. En av årsakene er den sterke folkelige misnøyen, de folkelige protestene og massenes krav om ny politikk og deres varme følelser for sosialismen.
Den nye presidenten i Colombia er nå inne i forhandlinger med den siste aktive geriljaen i landet (ELN), for å få disse til å legge ned våpnene. Boric i Chile forsøkte å drukne de folkelige protestene med en byråkratisk prosess for en ny grunnlov, og har skuffet millioner da grunnloven ble nedstemt. Grunnloven var uansett et byråkratisk monstrum på mange hundre sider, og ville tjent til å øke monopolenes makt og øke det statlige byråkratiet. Nye grunnlover er nettopp et middel til «restrukturering av staten».
Videre fortsetter den brutale og voldelige undertrykkinga av folkets kamper, og undertrykking og utbytting fortsetter ustanselig under disse myndighetene. De store selskapene fra Nord-Amerika og Europa er fortsatt like velkomne. De nye «venstre»-presidentene holder mange møter med disse, og med yankee-imperialistenes representanter. Enkelte fra venstresida i Europa tror det er noe «annerledes» med opportunister i Latin-Amerika, men om noe er «annerledes» med disse, må det være at de er enda mer korrupte og skruppelløse enn opportunistene andre steder.
Kort sagt vil disse presidentene på ingen måte forbedre situasjonen for folkemassene. Tvert om vil de tjene imperialismens interesser, og igjen skuffer de sine tilhenger. Det brasilianske Arbeiderpartiet (PT), «Lulas» parti, har mistet svært mye av sitt grunnlag da de regjerte sist. Framtida for Latin-Amerika ligger ikke i noen av disse opportunistiske lederne, men i at folkemassene reiser seg som en del av den revolusjonære bevegelsen, under ledelse av maoistiske kommunistiske partier som er i ferd med å bli rekonstituert over hele Latin-Amerika. Vi ser en voldsom vekst i de folkelige protestene, og kommunister, revolusjonære og masser kjemper med storslått heltemot fra helt nord i denne verdensdelen, på grensa til USA, og til helt i sør, fra Peru i vest til Brasils østkyst. Det er i denne kampen vi kan se fremtiden materialisere seg.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.