Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.
Vi har oversatt denne teksten om Edith Lagos fra våre kamerater i Folkets Kvinnebevegelse (MFP) i Brasil, samt tre av hennes dikt.
Publisert av Movimento Feminino Popular – MFP 27.11.2022
Leve 60-årsjubileet for revolusjonære Edith Lagos’ fødsel!
Vi hilser fødselsdagen til den revolusjonære Edith Lagos, geriljakjemper i den peruanske folkekrigen, helt for det peruanske folket. Edith Lagos ble født 27. november 1962 i Ayacucho, i en familie av kjøpmenn. I følge Norma Lagos, en av søstrene hennes, uttrykte Edith siden ungdomsårene ønsket om å bekjempe urettferdighetene og fattigdommen som påvirket befolkninga i Ayacucho.
På 1970-tallet deltok hun aktivt i studentkamper i hjembyen og i 1979 begynte hun å studere på på det juridiske fakultet i Lima. Ved starten av den væpna kampen i Peru, i 1979 forlot Edith studiene og tok sin plass som kommunistisk kvinne i kampen for revolusjonen. Hun var ansvarlig for å lede noen av aksjonene som ble utført av PKP i Lima og Ayacucho. Det var under intensiveringa av kampene på 1970- og 1980-tallet at peruanske kvinner begynte å aktivt slutte seg til PKP og den revolusjonære kampen. Edith Lagos er et uttrykk for disse kvinnene som deltok i kampen for et nytt samfunn og som bestemte seg for å gi livet sitt til klassen.
Da hun ble arrestert, viste Edith seg ukuelig med det ubrytelige temperamentet fra PKPs smie. Edith ble frigjort, sammen med andre krigere og vanlige fanger, i en dristig aksjon utført av PKP som tok over byen Huamanga, i Ayacucho. I september 1982, kort tid etter at hun i mars rømte fra Senteret for tilbakeføring og sosial tilpasning (CRAS) i Huamanga, ble Edith drept i en konfrontasjon med politistyrker i Apurímac (sørlig fjell i Peru), bare 19 år gammel. Begravelsefølget gikk i prosesjon gjennom gatene i hjembyen hennes, der mellom 10 og 30 tusen mennesker deltok.
Vitnesbyrd fra de som kjente henne bekrefter hennes absolutte altruisme og totale dedikasjon til den revolusjonære saken, hennes aktive solidaritet med de dypeste massene og hennes kjærlighet til poesi, og hennes dikt uttrykker hennes følelse av liv og vilje til å leve gjennom kampen. Av denne grunn valgte vi ut noen av diktene hennes.
Livets smertefulle gråt
Ørene mine har hørt så mye.
Så mange ting har øynene mine sett.
Øynene mine har tårer av så mye smerte.
Og det er smerten,
som på leppa ble et skrik.
Virvelen brøt roen
Fra toppen av et fjell
Like ved en inert stein
Med duft av ville urter spør jeg:
Hvor lenge er det til elva
Øker strømmen?
Slik at den stormende herjer
Denne grusomme nåtida.
Mot sør ser jeg de breie stiene
Og i pampaene kan du se virvlene
Jeg spør virvlene:
Hvorfor drar du sørover?
Hva vil du blåse bort?
Fortidens urett
Holdt til der.
Fortsetter den svingete stien, i sikksakk dit
Der stillheten allerede er en storm
Hvor uværet ikke lenger vil stilne
Inert stein, mye stein, veldig inert.
Jeg kjenner veien, elva
Pampaen og virvelen
Beveget følelsene dine
Du ville ikke bestige fjellet
Å se pampasene, stien, elva
Og virvelen.
Men treghet ble etterlatt
Følelsene dine er satt i brann.
Villgress, ren aroma
Jeg ber deg følge meg på min vei
Du vil være min balsam i min tragedie
Du vil være min pust i min ære.
Du vil være min venn
Når du vokser opp
På grava mi.
Der: la fjellet gi meg ly
la elva svare meg
Pampaen brenner,
Virvelen kommer tilbake, stien hviler
Og steinen?
Den evige gravsteinen vil være
Gravert,
«Alt vil forbli».
Uten tittel
Hvis livet er den rytmiske hjertebanken
av hjertene.
Hvorfor banker mitt i en slik hast?
Er det smerten som treffer hjertet
så dypt.
At det er nødvendig
å trampe takten før smerten
Liv, skrik, smerte, hjerte
så mange ting…!
Les også:
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.