Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Det varsles om et mulig boligkrakk i Finanstilsynets halvårilige rapport. Finanstilsynet peker på at «krigen i Ukraina, virkninger av koronapandemien og høy inflasjon bidrar til stor økonomisk og finansiell usikkerhet».
Samtidig peker de på at høy etterspørsel har bidratt til en øking i konsumprisveksten, ikke bare i Norge, men også globalt.
Særegent for Norge påpekes det videre at det generelt sett er høy – historisk høy – gjeld i norske husholdninger sammenliknet med andre land, i tillegg til at denne fortsetter å øke. Denne høye husholdningsgjelden samt økte priser på næringseiendom og boliger utgjør ifølge Finanstilsynet de største sårbarhetene i «det norske finansielle systemet».
Andre faktorer det rettes oppmerksomhet mot som øker sannsynligheten for finansiell ustabilitet er blant annet energikrisen – som finanstilsynsdirektør Morten Balterzen mener er utløst av krigen i Ukraina – pandemien og høy inflasjon, der utfallet blir «stagflasjon». Stagflasjon, forteller Balterzen, er når økonomien stagnerer samtidig som inflasjonen er høy.
Inflasjonen man ser i Norge, slik man kan lese ut fra grafen, følger utviklingen av inflasjon som skjer globalt. Balterzen mener den startet med økte energipriser og råvarepriser, og har siden fått «et bredere nedslagsfelt». I Norge nådde inflasjonen i oktober 7,5 prosent.
Som svar på inflasjonen bekrefter Balterzen at sentralbankene verden over øker rentene, og at dette også er tendensen som fortsetter fremover. Balterzen spør hvor dette vil ende og svarer på sitt eget spørsmål med at renteøkningene etterhvert «vil bite» og at det kan bli mulig å få en myk landing, som han forklarer betyr at rentene ikke blir satt mer opp. Altså, på et ukjent tidspunkt vil renteøkningen stoppe opp. Likevel understreker Balterzen at alle sentralebankene gjør det klart at det er betydelig usikkerhet, og at det vil måtte strammes inn på pengepolitikken så lenge som nødvendig for å få ned inflasjonen. Risikoen for stagflasjon er derfor, skjønt at dette er spådommer, en reell risiko, og noe det er bred enighet om hos finansanalytikerne i alle sentralbankene – også de norske.
Men hva betyr dette for vanlige folk i Norge? Med tanke på høye boligpriser og boliggjeld vil en situasjon med stagflasjon – som i praksis vil vi si høye renter og stagnert økonomi, men også økt arbeidsledighet og dermed også tap av inntekt for mange – bety at en større andel av gjelden vil tære på husholdningenes privatøkonomi. Søylegrafene under viser:
Rundt 20 prosent av befolkningen, eller rundt 500 000 av Norges befolkning, står med 51 prosent av all gjelden i husholdningene. Med en renteøking på 5 prosent vil rentebelastningen gå fra 12,2 prosent og opp til hele 31,9 prosent, ut fra tall i 2020, og uttrykker den finansielle sårbarheten som rapporten viser til.
Dette er altså et bilde som tegner seg når man ser på de ulike gruppene av husholdninger hver for seg heller enn å se de under ett, og hvordan situasjonen for hver av disse kan fortone seg når rentene øker.
Til sammenlikning finnes det en gruppe på 12 prosent av befolkningen med husholdningsgjeld i Norge, der gjelden de besitter er 5 ganger større enn inntekten, som tilsammen utgjør hele 34 prosent av all husholdningsgjeld totalt. For disse går rentebelastningen fra 13,8 prosent og helt til 36,9 prosent.
Finanstilsynet understreker at dette scenarioet er plausibelt og dermed ikke bare en tilfeldig spådom. De fastslår at det er betydlig økonomisk og finansiell ustabilitet i verden, hvorpå spørsmålet er om den høye inflasjonen man observerer vil lede til stagflasjon.
For norske husholdninger vil dette være dramatisk, ettersom bankene med nødvendighet vil måtte holde rentene høye i en situasjon hvor flere får vanskeligere leveforhold.
Hva Finanstilsynet derimot ikke kan fatte, er imperialismens lovmessige utvikling. De påpekte forholdene utgjør derfor bare overflaten og går ikke til sakens kjerne. Deres borgerlige analyse stadfester kun det kommunister allerede vet, som er at imperialismen er kapitalismens høyeste og siste stadie, kapitalismens døende og forråtnende stadie. Krisen i deres analyse forspeiler dermed de skjerpete motsetningene i imperialismen særegent for Norge, og varsler derfor også om skjerpet klassekamp i de kommende årene.
Det kan til sist nevnes at grafen på energipriser viser en kraftig øking på naturgass, som Balterzen sier skyldes krigen i Ukraina. Dette bekrefter den norske imperialismens profittering på krigen.
Under imperialismen er krig først og fremst et spørsmål om profitt og eiendom, og like mye er spørsmålet om stagflasjon et slikt spørsmål for borgerskapet og deres lakeier. Spørsmålet for massene er derimot et om opprør med krav om å få dekket sine grunnleggende behov, og hvordan dette opprøret må organiseres og ledes.
Referanser:
Finanstilsynet ber bankene ta høyde for krakk i eiendeomsmarkedene (e24.no)
Finansielt utsyn desember 2022 (finanstilsynet.no)
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.