Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Borgerlige økonomer advarer om at 2023 ikke vil bli et år for økonomisk vekst, tvert om. Fra USA og Storbritannia kommer advarslene om global resesjon i år.
Året som gikk var preget av sterk prisøkning på energi, matvarer og andre nødvendigheter, samt at bankene raskt satte opp rentene. Over hele verden rammes massene av dette, og i Europa frykter mange konsekvensene av vinter kombinert med de raskt økende prisene.
Nå varsler eksperter at det i mange land er fare for resesjon i 2023. I Store norske leksikon kan vi lese: «Resesjon er innen samfunnsøkonomi det samme som tilbakegang eller økonomisk nedgang. Resesjon er vanligvis definert som negativ økonomisk vekst i (minst) et halvt år, og mer presist som nedgang i bruttonasjonalprodukt (BNP) i to eller flere kvartaler på rad.»
Med andre ord: Resesjon betyr en langvarig økonomisk nedgang. Samtidig som norske økonomer hevder de ser lyst på 2023, er altså internasjonale eksperter langt fra like optimistiske.
«Jeg har aldri sett noe liknende»
Både Russland og USA har opplevd tilbakegang økonomisk det siste halvåret, og mange sier nå at det vil bli vedvarende. Dagbladets økonomisider Børsen skriver: «- Vanligvis sniker resesjoner seg opp bak oss. Administrerende direktører snakker aldri om det. Nå ser det ut som om de klatrer over hverandre for å si at vi faller inn i en resesjon. Enhver person på TV sier resesjon. Hver økonom sier resesjon. Jeg har aldri sett noe liknende, sier sjeføkonom ved Moody’s Analytics, Mark Zandi, til CNBC.»
Hans eneste håp er at USAs sentralbank vil knuse prisveksten ved å få rentene enda mer opp. Å sette opp rentene demper nemlig forbruket, heter det seg. Med andre ord: Ved å øke rentene vil alle som har lån få dårligere råd, og dermed synker etterspørselen, og dette vil dempe prisveksten. Samtidig vil det øke bankenes inntekter (gjennom renter), og bankene har sine midler plassert i finansmarkedet: Bankene eier aksjer i andre selskaper og har midlene sine i fond. Kort sagt: Økte renter betyr en gigantisk overføring av penger fra folk med lån, hvis store flertall er arbeidere eller småborgere, til finanskapitalen – altså borgerskapet.
Enten prisene eller rentene øker, er resultatet det samme: Verdier overføres fra folkemassene til kapitalistene.
Børsen skriver at markedsøkonomen Tom Simons er sikker på at resesjonen kommer neste år i USA. Han tror at landet allerede i begynnelsen av året vil se mindre profitt for selskapene, og økt arbeidsledighet.
Britiske Kay Daniel Neufeld mener global resesjon er sannsynlig i 2023. Han sier kostnaden av å få ned inflasjonen, er lavere vekst i flere år fremover. Hans statistikksenter advarer også mot «økonomisk krig» mellom Kina og vesten (les: USA), og at konsekvensene vil bli «flere ganger mer alvorlig enn vi har sett etter Russlands angrep på Ukraina» og verdensresesjon og ny inflasjon (prisstigning).
Krise og depresjon – en del av kapitalismen
Den marxistiske politiske økonomien er den eneste som vitenskapelig forklarer krisene som er en del av kapitalismen. De borgerlige økonomene kan kanskje beskrive hva som skjer, men ikke hvorfor det skjer eller hvorfor det er en lovmessighet i dette systemet. Marxismen forklarer at krisa innebærer ødeleggelse av kapital og nedgang i økonomien, og at etter krisefasen følger en depresjonsfase, med økt arbeidsledighet. For kapitalen handler krisa og depresjonen om å kutte kostnader og kjempe for å komme til et punkt hvor ny oppgang er mulig. For å lykkes med dette, må store verdier overføres fra arbeiderklassen til kapitalistene. Inflasjonen og de økte rentene er bare to varianter som tjener denne hensikten. Eller for å snu på det: Dette er bare to konsekvenser av krisa, hvor et dramatisk fall i produksjonen fører til, i borgerlige markedsøkonomiske termer, mindre tilbud – altså knapphet på varer på markedet (som vi har sett innenfor energi og en rekke råvarer internasjonalt), ergo høyere priser.
Det må slås fast tydelig at for det første er de sykliske overproduksjonskrisene en del av kapitalismen. Omtrent hvert tiende år (åtte til tolv år) går den kapitalistiske økonomien inn i krisefasen. Dette er kjent og lett påviselig i statistikk, og for de siste førti årene kan vi nevne «corona-krisa» i 2020, «finanskrisa» i 2008, «dot.com-krisa» i 2000 og den norske bankkrisa cirka 1990. Hele 1900-tallet og 1800-tallet bekrefter dette, og Marx og Engels slo det fast for 150 år siden.
For det andre må det slås fast at «løsninga» på krisa er krisa selv, og at man ved å ødelegge kapital og velte regninga over på arbeiderklassen, legger til rette for ny oppgang og vekst, som bare på nytt vil bli avløst av krise og depresjon.
For det tredje må vi slå fast at de sykliske krisene i dag inntreffer innenfor den allmenne krisa i imperialismen, og at de dermed blir stadig dypere og mer alvorlige, depresjonen varer lengre og det blir vanskeligere for kapitalen å hente seg inn. Foran 2. verdenskrig var denne tendensen klar, men den gigantiske ødeleggelsen av kapital (og titalls millioner mennesker!) som verdenskrigen innebar, ble en sjokkartet «restart» for økonomien. Den la grunnlaget for ny vekst og relativt milde kriser på 1950- og 1960-tallet. Men fra og med 1970-tallet er tendensen tilbake, og det er særlig blitt tydelig med «finanskrisa» og i dagens krise og depresjon. Store deler av verdens land har slett ikke hentet seg inn etter «finanskrisa» før den nye krisa skylte inn over dem.
Imperialismen er døende og råtnende kapitalisme, og de økonomiske problemene er et tydelig uttrykk for dette. Overføringen av verdier fra massene til kapitalistene kaster flere småborgere ned i arbeiderklassen, og skjerper klassemotsetningene. Kort sagt: Den økonomiske krisa fører til sosial og politisk krise, og bereder grunnen for mer revolusjonær kamp.
Les mer:
Referanse:
Resesjon: – Advarer om 2023: – Ikke sett liknende
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.