Skrevet av en bidragsyter for TFM.
Kvinner i Norge føder stadig færre barn. Kan dette henge sammen med at vi lever i et imperialistisk samfunn i forråtnelse?
Det er tydelig for mange kvinner og familier, også i småborgerskapet, at dagens samfunn ikke oppmuntrer til å få barn, og at det er et tungt press på kvinner om at de må være uoppnåelig «vellykket» innenfor alle sfærer av livet. Journalist og sosiolog Ann Cathrin Andersen skriver at det virker som om det forventes at kvinner skal være «to steder på en gang, og at vi skal være harmoniske på begge stedene – suksessfulle». Hennes tese er at samfunnet forventer at man skal jobbe som om man ikke har barn, og oppdra barn som om man ikke har jobb. Hun mener dette fører til høyt sykefravær, flere psykiske lidelser, for eksempel angst og depresjon, og generelt til tretthet og slitenhet.
Andersens fokus er på egen klasse, men hun peker like fullt på et alvorlig og utbredt problem. Dette problemet rammer ikke bare såkalte karrierekvinner i småborgerskapet, men treffer arbeiderkvinner langt hardere.
Problemet kommer tydelig og klart til uttrykk i fallende fødselstall. Kvinner i Norge får rekordfå barn, nå færre enn 1,5 barn hver. Folketallet i Norge fortsetter altså bare å stige på grunn av innvandring.
Andersens forslag til løsninger er at arbeidsplasser må legge til rette for mødre og barn, at staten må øke foreldrepermisjonen, at det må bli flere omsorgsdager til å være hjemme med sykt barn og at staten må betale for dette, at det må være reell likestilling i hjemmet, at man i sosiale medier må slåss mot kravet om «perfeksjon» og hun avslutter innlegget med: «Kanskje den feministiske kampen i større grad bør handle om en hverdag som ikke går i hop, og som etterlater seg horder av utslitte kvinner som føler at de ikke strekker til».
Ingen av disse kravene er dårlige krav, iallefall ikke i prinsippet, men det er en ren ønskedrøm å få dem innfridd innenfor dagens system. Det gjelder særlig akkurat nå, hvor statene kutter i utgiftene til velferd, hvor Europa er i krig og inflasjonen er drepende for familienes økonomi.
Videre må vi se at problemene rammer arbeiderklassens kvinner og familier langt hardere, enn de rammer sosiologene og journalistene. Det oppleves som lite fristende å få to, tre eller flere barn i dag, når lønna knapt strekker til uten barn, og mange utsetter det til det praktisk talt blir en umulighet. Men hva er egentlig kjerna i problemene og hva er årsaken som ligger til grunn for dem?
Vi kan nok slå fast at det, med kapitalistisk kynisme og sans for tall, faktisk ikke lønner seg å få barn i dagens imperialistiske Norge. Barn er en utgift for den enkelte, for familien og til og med for samfunnet. Så lenge arbeidskraft kan importeres fra Øst-Europa, er det ikke mange insentiver igjen for at folk skal få barn, iallefall ikke mer enn 1 eller 2 per kvinne.
Den enkelte opplever også et stort krysspress, som beskrevet av Andersen. Det stilles krav om utdanning og karriere, om perfekt kropp, gode karakterer fra skolen, høyere utdanning, høy lønn, heltidsjobb og at man er en heltinne både hjemme og på jobb. Denne opplevelsen er ikke bare en følelse, dette er harde økonomiske og sosiale realiteter. Måten man bor på som unge voksne i små leiligheter og hybler, kravene til utdanning innen svært mange yrker, og forventningene i arbeidslivet; det er åpenbart at alt dette ikke favoriserer unge småbarnsmødre.
Ideologien som ligger over alt dette, som patriarkalsk ideologi om «perfekte» kvinnekropper og det såkalte skjønnhetstyranniet, sjekke-appenes bruk-og-kast-mentalitet og markedstenkning om kjønn og kropp, gjør også sitt for å hindre kvinner i å få barn, og særlig flere barn eller å få dem tidlig.
Det er logisk og rasjonelt i denne konteksten, å ikke bli gravid som 18-åring eller 20-åring eller 25-åring, men å vente til man er ferdig utdanna og gjerne har en fast og trygg jobb. For kvinner og familier med lav inntekt, er det også en stor økonomisk belastning, som man ikke nødvendigvis tør å ta, før det kanskje er for sent. Bidragene fra staten er svært mye høyere om du står i full og greit betalt jobb, enn om du er student, lærling eller deltidsansatt.
På bakgrunn av alt dette, er det dobbeltmoralsk in absurdum at norske politikere, som Erna Solberg da hun var statsminister, oppfordrer norske kvinner til å få flere barn. De kan oppfordre så mye de vil, de kan skyve ansvaret over på de enkelte kvinnene, og de kan drive holdningskampanjer til de blir blå i ansiktet, men problemet kan ikke løses på denne måten.
Vi ser nøyaktig samme utvikling i alle høyt utvikla imperialistiske land. Dette er ikke en norsk problemstilling. Det er en materiell realitet, på grunnlag av det økonomiske systemet. En måte å se på saken på, er å se fallende fødselstall som et uttrykk for at imperialismen er råtnende og døende kapitalisme. Bare i samfunn med stort innslag av snylting på andre land, kan barn bli en byrde, med mindre vi snakker om land hvor sult og nød er en overhengende trussel eller hvor samfunnet er i ferd med å bryte fullstendig sammen som følge av ekstrem fattigdom og stor sosial uro.
Individualismen, narsissismen og det absurde presset om å være et «vellykket» individ bare for sin egen del, har sin pris, men er til syvende og sist bare et ideologisk uttrykk for økonomiske og politiske realiteter. Ideene har et materielt grunnlag.
Det er rett og riktig å reise krav om lengre permisjon, større barnebidrag samt gratis barnehage og skolefritidsordning. Det er rett og riktig å reise ideologisk kamp mot narsissismen og det kapitalistiske og patriarkale krysspresset, en kamp for å bli hele og dannede mennesker, uten å bøye seg for den ekstreme individualismen. Men den reelle likestillingen er umulig innenfor den patriarkalske imperialismen. Selv om foreldre flest ser på barn som en berikelse, som noe å leve for og en stor lykke i livet, gjør dette systemet alt det kan for å forsure foreldretilværelsen. Bare i et nytt sosialistisk samfunn vil barn igjen behandles som en berikelse ikke bare for foreldrene og familien, men for hele samfunnet.
Referanser
Mammaer knekker ikke – Ytring
Nok en gang rekordlav fruktbarhet
Kvinner i Norge får nå færre enn 1,5 barn hver
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.