Brasil: Folkets Kvinnebevegelse om moderne prostitusjon

Oversatt for Tjen Folket Media av en bidragsyter.

Vi har oversatt denne teksten fra kameratene våre i Folkets Kvinnebevegelse (MFP) i Brasil. Vi oppfordrer våre lesere til å studere teksten og spre den. 

Publisert av Movimento Feminino Popular – MFP 25.11.2022

Prostitusjon: nye former, gammel undertrykking

Under covid-19-pandemien og med sosial isolasjon, så vi en aksellererende vekst i salg av bilder, videoer og andre former for seksuelt innhold på nettet, en adferd bevisst oppmuntret av noen kjendiser (som styrker og fremmer bildet av Brasil som landet for sex), men ikke bare på nettsteder «ment for voksne». Også på sosiale medier som Instagram, Youtube, Twitter, Tinder og TikTok, godt tilgjengelige for barn. Slik romantiseres, stimuleres og annonseres livsstiler som pynter på prostitusjon og får unge kvinner til å bagatellisere salg av bilder og videoer av kroppen sin i bytte mot penger, «følgere» og «likes». Det spres en forestilling om at det, fordi det skjer gjennom det virtuelle miljøet, er en kvinnes valg å utøve sin «seksuelle frihet». Slik adferd karakteriseres ikke som undertrykking og utbytting, men styrker illusjonen om «kvinnelig empowerment».

Ifølge revolusjonære Alexandra Kollontai er opprinnelsen til prostitusjon framfor alt økonomisk. Hun sier at «kvinnen er på den ene sida plassert i en økonomisk sårbar posisjon, og på den andre sida er hun betinga gjennom århundrer med oppdragelse til å forvente materielle tjenester fra en mann i bytte mot seksuelle tjenester, enten innenfor eller utenfor ekteskapets bånd». (Kollontai, 1921 i «Prostitusjon og måter å bekjempe den»).

Denne sekulære kondisjoneringa er, innenfor det kapitalistiske systemet, forsterka slik at kvinner, som blir stadig yngre, ikke ser på prostitusjon som en forringelse av deres menneskelighet, spesielt de som praktiserer prostitusjon virtuelt.

Sosiale medier forsterker videre disse ideene, og former ungdommens sosiale atferd, fordi systemet av algoritmer setter standarden for menneskelig atferd, sporer individers «forbrukerprofil» og presenterer dem for hva de bør «konsumere», på subtile og invaderende måter. Det vil si at barn og unge i stadig tidligere alder bombarderes med seksuelt innhold og drives til å bagatellisere forbruket sitt, og oppmuntrer til individualisme og liberalisme i relasjoner [med andre].

Noe annet som gjentatte ganger oppfordres til blant kvinnelige ungdommer er «glamorisering» og romantisering av prostitusjon. Sanger, filmer, serier og influencere forsvarer til enhver tid at jenter og kvinner, kalt «ungjenter» [originalt novinhas; ynglinger, småjenter, på engelsk: «suger babes» o.a.], må forholde seg til eldre og velstående menn, «sugar daddys», for å garantere livsstilen de er påvirket til å søke etter. Mange nettsteder annonserer åpent at å underkaste seg en slik tilstand er en utmerket måte for kvinner å erobre sin «økonomiske uavhengighet».

Imperialismen og lidelsen i klassesamfunnet

Det er avgjørende å se hvordan imperialismen i krise, uttrykt som ei økonomisk, politisk og moralsk krise i den gamle ordenen, direkte påvirker økninga i tilfeller av prostitusjon, spesielt i land med byråkratisk kapitalisme. Hvis prostitusjon er et valg, hvorfor er da en slik tilstand direkte relatert til økning i fattigdom og elendighet? Hvorfor er kvinner som lider under denne tilstanden for det meste svarte, med lav utdanning, ekskludert fra samfunnet og produksjonen på forskjellige måter? Vi må forstå at dette fenomenet er direkte relatert til prosessen med avindustrialisering og reprimarisering [omstrukturering av økonomien for å utnytte «komparative fortrinn», særlig påtvunget land i tredje verden av internasjonale finansorganisasjoner, o.a.] av den latinamerikanske økonomien og avproletariseringa av klassen. De yngre generasjonene befinner seg på marginene av produksjonsprosessen og den formelle sysselsettinga. På denne måten er det et stort antall mennesker som kastes ut i semiproletarisering [en prosess hvor man blir halvproletarer, med en fot i proletariatet og en fot utenfor, o.a.].

Det er også den økende fremstillingen, inkludert i skolens læreplaner, av entreprenørskap som et middel til berikelse, som gir ideen til disse unge menneskene om at målet med livet er å være garantert komfort med lite eller ikke noe arbeid.

Til tross for alle liberale illusjoner, er det nettopp i tider med dypere politisk, sosial, kulturell og framfor alt økonomisk krise at det er ei økning i tilfeller av seksuell utnytting av barn og kvinner. Dette er den brutale og nedverdigende tilstanden der hovedsakelig svarte og fattige kvinner, i Brasils tilfelle, blir opplært og oppmuntra til å se en slik praksis som en akseptabel måte for å overleve.

Data om prostitusjon og menneskehandel for seksuell utbytting i Brasil og i verden er knappe og underdrevne, og likevel er det, ifølge data fra 2012 anslått at mer enn 42 millioner mennesker i verden er prostituerte. Av disse er 75 % unge kvinner mellom 13 og 25 år og 80% i denne situasjonen har blitt voldtatt. I Brasil ønsker rundt 90 % av de prostituerte ikke å være i denne situasjonen. Det er anslått at mer enn 1,5 millioner mennesker er utsatt for prostitusjon i Brasil, og av disse er 78 % kvinner; 59 % av prostituerte kvinnene  er familieforsørgere og gjør det for å brødfø barna sine; 45 % har kun grunnskole; 24,3 % fullførte ikke [påbegynt] videregående skole og 70 % av de prostituerte har ikke faglige kvalifikasjoner. (Data fra BAND pressemonopol, i programmet «A Liga» i 2010)

Ifølge FN-data omsetter menneskehandel for utnytting i pornoindustrien og prostitusjon, på verdensbasis årlig for over 9 milliarder dollar [Kan være feil i oversettelsen. ILO anslår at bare profitten fra menneskehandel er 99 milliarder dollar i året. O.a.], bare forbigått av våpenhandel og narkotikasmugling. Det anslås at i Asia utgjør det totale antallet mennesker som blir solgt og seksuelt utnytta 56 % av ofrene for menneskehandel over hele verden. Ifølge UNICEF-data ble det i 2010 anslått at mer enn 250 000 barn ble utnyttet seksuelt i Brasil, og på verdensbasis er det anslått at det er rundt 2 millioner barn. Til tross for de høye tallene dekker ikke data om sexturisme det reelle antallet mennesker som utsettes for denne utnyttinga, spesielt i forbindelse med megaarrangementer som VM og OL, og det er kjent at de fattigste brasilianske delstatene også er de med høyest tall for seksuell utbytting, spesielt det som forstås som den nord-nordøstlige sona.

Revisjonistenes og opportunistenes stilling

Noen borgerlige og småborgerlige feminister er for regulering av prostitusjon, som om et slikt tiltak ville garantere bedre forhold for prostituerte. De foreslår dette fordi det ikke er noe i deres reformistiske programmer som kan sette en stopper for seksuell utbytting. Med dette forvirrer de folkets kvinner og oppfyller sin nedrige rolle som imperialismens og reaksjonens håndtlangere.

Regulering vil i realiteten si at man stabiliserer et alvorlig sosialt problem, som oppstår når kvinner befinner seg i en sårbar situasjon. Slike feminister mener at seksuell utnytting av kvinner blir akseptabel så lenge den overholder etablerte lover. Det er avgjørende å avdekke enhver idealisering av dette! La oss se på situasjonen i Europa og den første verden der legalisering av prostitusjon er direkte knytta til handel med kvinner fra undertrykte land. Dette er fordi det er en nedgang av innfødte kvinner som prostituerer seg, mens det er økning i innvandrere som blir solgt, lurt med falske jobbtilbud og utnyttet seksuelt.

På den andre sida er det det mest radikale segmentet av borgerlig og småborgerlig feminisme som forsvarer den såkalte «nordiske modellen», som forbyr prostitusjon og gir næring til tanken om straff for «klienter», som om et slikt tiltak ville løse problemet for kvinnene som er i denne situasjonen.

Bekjemp utbytterne og årsakene til prostitusjon!

Det er ikke uvanlig å høre at prostitusjon er det «eldste yrket i verden». Det denne uttalelsen skjuler er imidlertid at kvinneundertrykking er like gammel som prostitusjon, ettersom begge oppstår i et bestemt øyeblikk i menneskehetens historie, som er framveksten av patriarkatet, privateiendommen og klassesamfunnet, der kvinners status i samfunnet har blitt stadig mer forringa.

Prostitusjon kan ikke betraktes som et yrke, da det ikke er salg av arbeidskraft, men av sjølve menneskekroppen. Det produserer ikke noe sosialt og fortjenesten som oppnås ved utbyttinga gis gjennom salg av kvinnekroppen.

Arbeideren, fratatt produksjonsmidlene, selger arbeidskrafta si, ikke seg sjøl, til sjefen. Dette er en av betingelsene som gjør det mulig å skille proletariatet fra slavene. Når hun prostituerer seg, selger kvinnen sin egen kropp, som ligner tilstanden til slaver fordi kroppen hennes er andres eiendom og faller inn i en tilstand som gjør henne til en ting, og dehumaniserer henne.

Det er fortsatt tung hyklersk borgerlig moral, som gjør kvinners situasjon enda verre. Borgerskapet avviser prostitusjon kun i ord og i form av kriminalisering av prostituerte kvinner, men ikke årsaken til utbytting og undertrykking som gjør at de havner i denne tilstanden. Engels, som analyserer danninga av den monogame familiestrukturen, ser hvordan monogami på den ene sida ble innført for kvinner og på den andre sida ble vilkårene for seksuell frihet for menn videreført. La oss se:

«Hetærismen [polygami] er nettopp en samfunnsmessig innretning som enhver annen. Den er en fortsettelse av den gamle seksuelle friheten — til fordel for mennene. I ord fordømmer man den, men i virkeligheten blir den ikke bare tålt, men praktisert med stor fornøyelse av de herskende klasser. Men i virkeligheten rammer denne fordømmelsen i ord på ingen måte mennene som tar del i den, men utelukkende kvinnene: de foraktes og blir satt utenfor, for at mennenes absolutte herredømme over kvinnekjønnet enda en gang skal bli kunngjort som en samfunnets grunnlov» (Engels, 1884, Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse).

For folkets kvinner er det ikke nok å forstå og bekjempe det sosiale og økonomiske problemet som prostitusjon og dens konsekvenser genererer. Det er nødvendig å ta aktiv del i kampen for kvinners emansipasjon som en integrert del av kampen for klassefrigjøring. Borgerlig moral og revisjonisme må bekjempes, for seksuell utbytting vil ikke bli utrydda bare med straff eller liberale reformer som regulerer prostitusjon. Seksuell utbytting vil bli utrydda ettersom kampen mot systemet med kapitalens utbytting og undertrykking går framover, på en organisert måte og ved å heve klassebevisstheten midt i kampen for kvinners emansipasjon. Vi må initiere, spesielt blant ungdommen, en kompromissløs kamp mot normaliseringa av prostitusjon, fremme en ny kultur, proletær moral og aktiv deltakelse i klassekampen.