Av en kommentator for Tjen Folket Media.
En pågående norsk voldsstudie viser at det offentlige hjelpeapparatet i liten grad stiller opp for kvinner ved samlivsbrudd der barn og vold er involvert.
Forskerne Anja Bredal og Kari Stefansen publiserte i høst artikkelen «Vold eller foreldrekonflikt?» Artikkelen er basert på et pågående forskningsprosjekt der 40 kvinner har deltatt. Bredal forteller om saksbehandlere i barnevernet som ignorerer kvinners varsel om vold fra barnefaren, og at dette ofte får merkelappen “foreldrekonflikt”. Hun skildrer hvordan voldelige menn som ønsker delt omsorg for barn, kan utnytte samfunnets forventning og ideal om at far skal være involvert i barnas liv.
Mens en av de vanligste bekymringsmeldingene barnevernet får, er at barn er vitne til vold mot en omsorgsperson, har dette vært underbelyst i forskningen. Dette er bakgrunnen for prosjektet om «barneverntjenestens håndtering av vold mot omsorgspersoner fra voldsutsattes mødres perspektiv».
Flere av kvinnene i undersøkelsen forteller om at volden de ble utsatt for blir omtalt av saksbehandlere som «påstander i en pågående konflikt» mellom foreldrene, og at volden ikke ble tatt hensyn til i vurderinga av barnas situasjon. En av kvinnene forteller at hun viste barnevernet flere SMS-er med eksplisitte trusler fra mannen. Saksbehandlerne mente dette ikke var relevant, at de ikke kunne forholde seg til det, ettersom det tilhørte “foreldrekonflikten”.
Bredal forteller at noen saksbehandlere bare ser på vold som en del av en slik konflikt, og først og fremst er opptatt av at mors omsorgsevne er svekket. Flere av kvinnene i undersøkelsen forteller at barnevernet har tatt voldsutøverens parti i omsorgstvister, og at kvinnene ble framstilt som ustabile, mens mennene framsto som rolige og rasjonelle. «Mors omsorgsevne står på spill, og kanskje har hun ikke klart å beskytte barnet fra en voldelig partner. Det er for så vidt en realitet, man kan bli så nedbrutt at man ikke blir en god mor. Men at far, ved å være voldelig, også utviser dårlig omsorgsevne, blir lite tematisert», sier Bredal.
Hun peker på at foreldrene bedømmes ut fra ulike forventninger og ilegges ulikt ansvar, noe de i artikkelen kaller morsklandring: «Selv om forventningene til far har endret seg, blir gjerne moren sett på som hovedansvarlig for barnets omsorg. I barnevernets øyne kan hun da bli holdt ansvarlig for voldsutøvelsen fra far».
Bredal sier at i forhold som kan betegnes som voldsregimer, der volden er vedvarende og gjennomsyrer dagliglivet, så handler det ikke bare om fysisk vold, men også om frykten for å utløse voldelige reaksjoner. Det kan handle om en kombinasjon av å true og kontrollere, og hun mener begrepet «psykisk vold» på mange måter er lite dekkende. «Dette er kvinner som går på eggeskall, og som har gjort det i lang tid. Da kan blikk og små kommentarer fra partneren være nok til å utløse den samme frykten. Det kan også virke triggende hvis de må delta sammen med eksmannen i møter hos barnevernet.»
Ingunn Rangul Askeland, psykolog ved Alternativ til vold og tidligere forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, har også erfart at barnevernet og rettssystemet ikke tillegger volden betydning. Også hun er kritisk til bruken av begrepet konflikt om voldelige relasjoner: «Det man ofte ser i barnefordelingssaker er at med en gang man ser på det som en foreldrekonflikt, så vandrer voldsperspektivet ut av døren.»
Askland forteller at barnevernet kan konkludere med at den voldsutsatte er vanskelig og urimelig når det egentlig handler om et forsøk på å beskytte seg sjøl og barna. Hun kjenner til mange fortvilte kvinner som må la barna være hos en som har utøvd alvorlig vold mot dem sjøl, og at om ikke kvinnene samarbeider blir de anklaga for samværssabotasje. Hun viser også til NOU-rapporten «Varslede drap?» fra 2020 og sier det er en tendens til at vold i nære relasjoner «forsvinner» i saker som ender med partnerdrap.
Temaet er omtalt i ulike kvinnefora på nett, der flere forteller om sine erfaringer med at både barnevernet, politiet og andre offentlige instanser ignorerer kvinner som er utsatt for vold i forbindelse med omsorgssaker, og at det har resultert i fortsatt voldsutøvelse mot kvinner og barn, og også i drap.
Referanse
Vold eller foreldrekonflikt? – Norges Barnevern. 2022, Vol. 99 Nr. 2/3
Saksbehandlere i barnevernet ignorerte vold mot mor – forskning.no
Når vold i nære relasjoner blir foreldrekonflikt – Kilden kjønnsforskning.no
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.