Bilde: Helseminister Ingvild Kjerkol.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Hele det norske helsevesenet er i en tilstand av økende forråtnelse. Det viser seg blant annet i massive kutt gjennom de siste førti årene, og i de siste sjokkerende oppslagene om pleietrengende eldre som ikke får mat.
Den siste tida er det satt mer fokus på krisa i det norske helsevesenet, særlig i forbindelse med NRKs dokumentar som har avdekket store mangler i eldreomsorgen. Dette er en del av en omfattende forverring som har funnet sted gjennom flere tiår, og helseministeren har nettopp varslet at det vil komme enda flere kutt, som følge av dyrtida.
Uverdig eldreomsorg og halvering av sykehussenger
Debatten raser flere steder etter at Brennpunkt-dokumentaren viste at pleietrengende eldre ikke fikk mat, ikke får gå på do, må legge seg klokka 17 eller på andre vis ikke behandles med noen verdighet. Ansatte i eldreomsorgen har gråtende stått frem og varslet om at de ikke har tid eller krefter til å yte forsvarlig omsorg. Det omtales som en bemanningskrise i eldreomsorgen. Historiene har vakt raseri og fortvilelse, og samtidig kan ikke politikerne love noe som helst konkret eller signifikant for å løse problemet. Det er avdekket at svært mange eldre og pleietrengende som trenger sykehjemsplass, ikke får det. Og det er avdekket at mange av de som får oppfølging hjemme, får særdeles mangelfull sådan.
For eksempel skriver NRK at nesten halvparten av beboere på sykehjem spiser for lite Ifølge nye tall fra Helsedirektoratet, og at dette problemet har økt de siste årene.
Flere leger, blant annet det kjente Rødt-medlemmet Mads Gilbert, har erklært at det er en krise i helsevesenet. Han skriver om personellmangel, overbelastning og sykefravær. Og han skriver om kuttene som er gjennomført tidligere:
«Situasjonen er fortvilet. Mens antall pasienter øker, reduseres stadig antallet senger – både i somatiske og psykiatriske sykehus. Vi har for få senger, for høyt belegg, for kort liggetid og for høyt press på personalet (…) Antallet norske sykehussenger er faktisk halvert siste 40 år:
1980: 22.000 sykehussenger i Norge
2019: 11.000 senger, og 1,3 mill flere innbyggere
I 2019, året før pandemien, hadde vi 100.000 flere pasienter i norske sykehus, samtidig 600 færre senger enn i 2015 (SSB 2020)»
Vi gjentar: Antallet sykehussenger er halvert de siste 40 årene! Dette i en situasjon hvor antallet eldre, og dermed alderdomssykdommer, stadig øker, og hvor folketallet også har økt betydelig. Og vi kan legge til at den norske staten i samme periode har blitt enormt mye rikere. Brutto Nasjonalprodukt (BNP) er mer enn doblet siden 1980.
Krise i distriktssykehusene, fødetilbudet, helsehusene, psykiatrien og fastlegeordingen
Mads Gilbert har også nylig uttalt seg i flere medier om sykehuskrisen i Nord-Norge. Det ble også erklært krise innenfor luftambulansen i 2019, og Mads Gilbert er blant kritikerne. Nord-Norge må sykehusene stadig kutte mer i tjenestene. Gilbert sier han frykter en skarp slaktekniv på et allerede sårbart sykehustilbud i hele landsdelen.
Videre utvikler det seg en folkelig protest anført av organisasjonen Barselopprøret, som kjemper mot det reduserte tilbudet til gravide og fødende kvinner. Oslo kommune har nettopp lagt ned ABC-klinikken, til store protester fra både ansatte og såkalte brukere. Over hele landet er det blitt kuttet i fødetilbudet. Enkelte må reise i flere timer for å oppfølging av jordmor eller for akutt hjelp.
For Oslo sin del utvikles den såkalte helsehuskrisen, etter avsløringer og protester i forbindelse med mangelfull pleie ved disse. Også her er det kommet frem hjerteskjærende historier fra pasienter og pårørende. Også her er kjernen av problemet at det er for lite personell på jobb, og for lite kapasitet og økonomi til å gi folk anstendig velferd.
De siste årene har det vært mye fokus på økning av rapporterte psykiske lidelser. I forbindelse med flere drapssaker og situasjoner hvor politiet har skutt og drept folk, er pekefingeren blitt rettet mot for dårlig psykiatrisk oppfølging. Det skrives ofte om at ungdom rapporterer om økt angst og depresjon. Betyr dette at psykiatrien er blitt rustet opp? På ingen måte! 42 prosent av de psykiatriske døgnsengene i Norge har blitt fjernet på 23 år. De siste fire tiårene har 60 prosent av døgnplassene i Finland, Sverige og Danmark forsvunnet. Altså rammes også psykiatrien av kutt, og dette er en utvikling som har pågått gjennom flere tiår.
Dermed tegner det seg et ganske tydelig bilde, av et helsevesen i krise over hele linja. Dette skjer i et Norge som ofte omtales som «verdens rikeste land». Det er krise i eldreomsorgen, fødetilbudet, helsehusene, psykiatrien, distriktssykehusene og en generell krise i sykehusene. Og vi har ikke nevnt den såkalte fastlegekrisen, som gjør at en rekke mennesker over hele landet ikke får den fastlegen de etter loven har krav på. Vi har heller ikke nevnt striden om det nye sykehuset som skal bygges i Oslo, eller at det er lange helsekøer til de offentlige sykehusene, og stadig flere private selskaper som profiterer på sykdom og kutt i det offentlige.
Kritisk mangel på penger og personell
Midt i denne kritiske situasjonen, har helseminister Ingvild Kjerkol varslet at det vil bli nye kutt i helsevesenet som følge av prisvekst over hele linja. Regjeringen vil møte økt inflasjon og høyere rente med flere kutt i offentlig velferd. Dermed er det krystallklart at politikerne ikke vil forbedre tilstanden i helsevesenet, tvert om! Det er hevet over enhver tvil at situasjonen vil bli verre. Alle problemene som er avdekket kan kokes ned til ressurs- og personellmangel, og samtidig varsles det strammere budsjetter som vil skape mer slik mangel. Det er bløff og bortforklaringer å hevde at nye normer eller regler eller «effektivisering» kan bøte på den kritiske mangelen på personell og finansiering.
Mads Gilbert skriver «Pandemien som symptom avdekker den grunnleggende sykdommen i norske sykehus – og i kommunene: Underbudsjettering, nedlegginger og sulteforing av sektoren gjennom siste to tiår. Det er en villet politikk som har ført hit» og «I 2001 lyn-innførte AP med begeistret støtte fra H og FrP en foretaksreform som tok norske offentlige sykehus ut av forvaltningen for bevisst å omdanne dem til store ‘forretningskonsern’, eller butikk».
KrF-leder Olaug Bollestad kaller situasjonen dramatisk, og spør hvor helseministeren mener helsevesenet skal kutte nå. Bollestad kjemper en desperat kamp for partiets overlevelse i rikspolitikken, men har selv sittet i regjeringer som selv står ansvarlige for denne utviklingen.
Har Gilbert rett i at dette er en villet politikk? Hvordan er det mulig at helsevesenet i et av verdens rikestet og mest stabile land, er i en tilstand av allment forfall?
Helsekrisa er en del av den allmenne krisa i imperialismen
Gilbert har bare delvis rett. Det er korrekt at krisa utvikles som følge av kutt og markedstilpasning, vedtatt av politikerne. Men disse opererer innenfor en større økonomisk og politisk kontekst, hvor deres valgmuligheter er begrenset. Den norske imperialistiske staten opererer innenfor en imperialisme i allmenn krise. Imperialismen er kapitalisme i forfall, det er råtnende og døende kapitalisme. Innen økonomien ser vi hvordan krisene stadig er blitt dypere siden 1970-tallet. Karl Marx påviste en tendens til at profittraten minker, noe som enkelt sagt betyr at kapitalistene stadig må investere mer for å øke profitten. Dette kommer til uttrykk i synkende vekstrater i hele Europa, gjennom de siste tiårene, fra sitt høydepunkt i tiåret rett etter andre verdenskrig.
Under noe misvisende ord som «nyliberalisme» og «privatisering», førte oljekrisene på 1970-tallet til en ny politikk over hele Europa, for å markedstilpasse offentlig sektor med to mål: For det første å kutte utgiftene til velferd og for det andre å øke inntektene for kapitalistene. Disse to målene er to sider av samme mynt. Det kan sies enda enklere: Målsetningen er å overføre verdier bundet opp i velferd til monopolkapitalen, slik at disse kan investere for å øke profitten.
Å kalle dette «privatisering» er misvisende fordi offentlig sektor stadig øker sin andel av norsk BNP, og slik er det i mange land. Tendensen er mer statsmonopolkapitalisme, ikke mindre. Men denne tendensen går hånd i hånd med markedstilpasning, markedsmekanismer innen offentlig sektor, og en «effektivisering» som har til formål å kutte utgiftene, ikke forbedre velferdstjenestene.
Poenget er at om myndighetene valgte annerledes, måtte offentlig sektor bli et «pengesluk» som økte statens utgifter og minsket eller fullstendig raderte vekk overskuddet, ikke bare i staten, men i bedriftene som måtte bli med på spleiselaget. Dette ville svekket norsk imperialisme i konkurransen på verdensmarkedet, og det hele ville økt de kommende økonomiske problemene. Regjeringen slår jo i dag fast, at det som står på agendaen er kutt, ikke storstilt satsning på forbedringer. Om man tror dette bare dreier seg om ideologiske villfarelser og nyliberale fordommer hos politikerne, så tar man nok feil. Det er til en viss grad sant at de tar hensyn til økonomiske og politiske realiteter. Det er til og med en sosial og demografisk realitet som spiller inn, nemlig synkende fødselstall blant norske kvinner og økende andel eldre og pleietrengende. Det er ingen tegn på at denne utviklingen skal snu heller, og med nedleggelse av fødetilbud så vil nok snarere tendensen forverres.
Det hele er et spørsmål om hvilket økonomisk system som rår i Norge og verden i dag, og hvilken tendens som setter seg igjennom innenfor dette systemet. Det er tendensen til forråtnelse i imperialismen, som nå kommer stadig tydeligere til uttrykk i helsevesenet.
Det enorme paradokset i dette systemet, er hvordan rikdom kommer av fattigdom. Det er bare ved å forstå at dette er et innebygd paradoks i imperialismen, en iboende motsigelse, at man kan forstå hvordan Norge kan doble sitt BNP og i samme periode må halvere antall sykehussenger. Den økende rikdommen som samles på få hender, kommer direkte eller indirekte fra andres fattigdom. Fattigdommen i norsk offentlig sektor, går hånd i hånd med at offentlig sektor øker sin andel av BNP og at norske bedrifter stadig blir rikere. Det er et grelt eksempel på hvorfor dette systemet er ulogisk og urettferdig, og forlengst hører hjemme på historiens skraphaug.
Bilde: Markering i Nordland for bevaring av lokalsykehus.
Kampen om helsevesenet og for folkets rettigheter
Det åpner seg enda mer, med sikker nødvendighet, en skjerpet klassekamp i forbindelse med norsk helsevesen. På den ene sida kampen for folkets rettigheter generelt, kampen mot kutt og for et verdig helsevesen, på den andre sida kampen for arbeidernes og de fagutdannedes lønns- og arbeidsvilkår spesielt. Dette er to viktige kamper, hvor vi har sett mange protester og streiker de siste tiårene, og som vil bli bare viktigere i årene som kommer.
Den fullstendige løsningen på problemet vil vi først få i sosialismen. Den nedrige behandlingen av alt fra fødende kvinner til syke eldre, bør være en sterk motivasjon for å kaste seg inn i kampen for å skape en sterk revolusjonær bevegelse i Norge.
Les også:
Referanser
Eldreomsorg i Noreg – Siste nytt – NRK
Kvaløysletta sykehjem, Eldreomsorg | Den verste krisen i Tromsøs eldreomsorg noen sinne!
Helse, Korona | Mads Gilbert krever akutte grep: 10 strakstiltak vi bør gjøre nå
Bruttonasjonalprodukt. Historisk serie 1865-2011. Faste 2005-priser.
Mads Gilbert om ny luftambulansekrise: – Helt uforsvarlig – altaposten.no
Luftambulansesjef i intern presentasjon: «Politikken blir viktigere enn fornuften» – VG
Barselopprør i hele Norge: – Vi kan ikke lenger si at vi er verdens beste land å få barn i
Ikke færre fødetilbud, men flere! | Tidsskrift for Den norske legeforening
Kjerkol vil ha gjennomgang av fødetilbudet på norske sykehus – Dagsavisen
– Det er skrekkelig det som skjer – itromso.no
Langer ut mot helseministeren etter sykehuskutt: – Dette er dramatisk
Langer ut mot helseministeren etter sykehuskutt: − Dette er dramatisk
Kutt i psykiatriske sengeplasser fører til dårligere behandling, viser studie
– Krisa i Oslos eldreomsorg er en varslet katastrofe
Fortalte om omsorgssvikt på helsehus: – Da jeg kom ut var jeg så glad at jeg gråt av glede
Krever ny høring om helsehus i Oslo: – Tilliten er ikke styrket
ABC-klinikken i Oslo legges ned: – Folk er fryktelig lei seg
Barselopprør i hele Norge: – Vi kan ikke lenger si at vi er verdens beste land å få barn i
Bruttonasjonalprodukt. Historisk serie 1865-2011. Faste 2005-priser.
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.