Av en kommentator for Tjen Folket Media.
I mars er det slutt på en midlertidig stans av muligheten for pasienter med mentale lidelser til å søke om aktiv dødshjelp i Canada. Staten innførte det midlertidige forbudet etter at tilbudet først ble utvidet, for å kunne utarbeide retningslinjer for pasienter med mentale lidelser.
Leder for Dødshjelpteamet ved Huber River Hospital i Toronto, Dr. Sonu Gaind er bekymret over utvidelsen av Canadas «Medical assistance in Dying» (MAID) program. Legen er også psykiater, og bistår sykehuset med å utarbeide regler for aktiv dødshjelp, samt følger opp søknadene.
I en episode av podcasten «Full Comment» forklarer Dr. Gaind at aktiv dødshjelp (MAID) ble lovlig i Canada i 2016, men med krav om at sykdommen måtte være «Alvorlig, uforbederlig, og at naturlig død som følge er rimelig sannsynlig». Ifølge legen var tilbudet beregnet på å «hjelpe de som allerede er døende med å dø». På grunn av forbeholdet om at pasienten allerede måtte være døende falt ikke mentale lidelser inn under tilbudet, ettersom mentale lidelser i seg selv ikke er dødelige, eller kan sies å være uhelbredelige. Allerede i 2019 mottok 2% av de som døde i Canada MAID. I 2020 økte dette til 2.5%.
I mars 2021 ble loven endret, og pasientgruppen som kan få MAID ble utvidet. Loven ble liberalisert, og kravet om forutsigbar død ble fjernet. Dr. Gaind beskriver at etter dette «gikk ikke ting i nedoverbakke, de falt heller utfor en klippe». Dette åpnet opp for vage og uvitenskapelige vurderinger om hvem som kan få eller ikke.
For eksempel skriver «The Spectator» om en kvinne som oppga det å «rett og slett ikke ha råd til å leve lenger» som grunn, eller en kvinne som ikke hadde råd til å flytte til et hus som ikke forverret allergiene hennes. Blant noen av de som har fått innvilget MAID finner man også pasienter med følelser av å ikke leve opp til forventninger, av å være en byrde på andre, samt pasienter som har opplevd flere vanskeligheter og tragedier i livet. I følge «The Spectator» har også en alvorlig syk mann vitnet i retten om at sykehusansatte prøvde å presse ham til å søke om tilbudet.
«Vi må være oppmerksom på at utvidelsen vil påvirke forskjellige folk i forskjellige grupper på forskjellig vis» sier Dr. Gaind. Man kunne se en forskjell i pasientgruppen før og etter lovendringen. I følge ham besto hovedgruppen av søkerne før utvidelsen av hvite folk med høyere utdanning, og høyere sosioøkonomisk status. Etter utvidelsen av tilbudet ble blant annet kjønnsforskjellene større.
Dr. Gaind peker på særlig to grunner til hvorfor dette er et problem:
For det første støtter ikke forskningen hypotesen om at det er folk som hadde tatt livet sitt på egen hånd uansett som ønsker aktiv dødshjelp. Flesteparten av selvmordforsøkene fullbyrdes ikke, og de fleste prøver ikke å ta livet sitt igjen. Det er dermed ikke grunnlag for å si at folk som for øyeblikket er suicidale ville dødd uansett. Legen konkluderer med at tilbudet «forandrer en flyktig suicidalitet til død.»
Dermed er den første gruppen mennesker som vil dø med verdigheten og kontrollen over eget liv i behold. Mens den andre gruppen er folk som ikke nødvendigvis er ute etter å dø med verdigheten i behold, men er heller ute etter å flykte fra livets lidelser, for eksempel sosiale onder som fattigdom, ensomhet og isolasjon.
Gaind peker også på at selv om folk med mentale lidelser er i stand til å gjøre enkelte beslutninger, er uansett tankeprosessene deres påvirket av sykdommen. «De som er deprimert tenker annerledes; de tenker ‘jeg er dårlig, verden er dårlig, fremtiden vil være dårlig’». Det er dermed vanskelig å konkludere med at en alvorlig deprimert person kan regnes å være i stand til å gjøre beslutninger av denne typen. Dette blir særlig tydelig når forskningen viser at de fleste mentalt syke vil bli bedre igjen.
MAID ble utvidet under slagord om økt autonomi. Dr Gaind viser en kollektivistisk tankemåte og klassebevissthet når han argumenterer mot dette: En rik persons rett til å avslutte livet på egne premisser har en negativ påvirkning på de som allerede er utsatt. Han kaller det for privilegiepolitikk: «Det er aldersdiskriminering, evnediskriminering. Det åpner opp for at de mest marginaliserte dør for tidlig».
Under diskusjoner rundt utvidelsen av MAID i Canada, viste budsjettutvalget i parlamentet til tall som viste hvor mye penger staten kommer til å spare på medisinske utgifter, mens den canadiske psykologforeningen anklaget motstandere av utvidelsen for «diskriminering mot mentalt syke». Det ble derimot ikke presentert tall som viser til at de fleste mentalt syke vil bli bedre.
Med andre ord er dette en brutal markedsøkonomisk lovendring, med tanke på det overbelastede og stadig kuttede helsesystemet. Det er «bruk og kast» -mentalitet anvendt på mennesker, solgt under slagordet om «frihet til å velge». Den borgerlige staten lufter ideen om eugenikk i møte med imperialismens krise, noe vi også har sett tendenser til under koronapandemien. Man har grunn til å tro at sånne tilbud vil bli mer fristende for de gamle statene, jo dypere krisen i imperialismen blir, ettersom enhver syk og ufør objektivt sett er en utgiftspost, og sosiale tilbud kuttes som følge av nedgang i profittraten.
Referanser:
Killing off the sad and the poor with maid – Full Comment With Anthony Furey
The Spectator – Why is Canada euthanizing the poor?
Medical Assistance in Dying – Government of Canada
CBC – Government seeking delay to MAID expansion that would cover mental illness
Kjære leser!
Tjen Folket Media trenger din støtte. Vi får selvsagt ingen pressestøtte eller noen hjelp fra rike kapitalister slik som rasistiske “alternative medier”. All vår støtte kommer fra våre lesere og fra den revolusjonære bevegelsen. Vi er dypt takknemlige for dette. Vi overlever ikke uten, og du kan gjøre ditt bidrag ved å støtte oss med det du kan avse.